Adrian Pracon del II

Adrian Pracons vitnemål/vitneavhør under 22. juli-retssaken

VGs rettsreferat fra Adrian Pracons vitnemål forsterker så til de grader det kaoset av selvmotsigelser som er sitert og kommentert i forrige innlegg. Dette er ikke bra. Det er ikke bra i det hele tatt. Under forskjellige intervjuer i dagene etter 22. juli- 2001, gjør Pracon et stort og viktig poeng av hvor systematisk Anders Behring Breivik var da han gikk inn i telt etter telt på teltplassen på Utøya og henrettet ungdommene. Som jeg allerede har nevnt, kunne dette umulig være sant, for i tiltalebeslutningens punkter som beskriver drapsstedet for hvert enkelt offer, motbevises Pracons påstand. Ingen ble drept i teltene. Det vi blir vitne til under Pracons vitnemål i Oslo tingrett er en sensurert utgave av ham, der han tydelig har blitt instruert om hvilke “fakta” og opplevelser han var vitne til mens drapene på Utøya pågikk, for han nevner ikke med et ord at Anders Behring Breivik gikk fra telt til telt, åpnet dem, og systematisk henrettet ungdommene. Beskrivelsen av en systematisk drapsmann som valgte enkeltskudd for å drepe mest mulig effektivt ble byttet ut med panikkslagne ungdommer snublet i alle trådene fra teltene mens de løp i panikk vekk fra drapsmannen. Jeg tar de største motsigelsene punktvis.

1) Beskrivelsen om hva som skjedde i teltene/på teltplassen

Teltplassen på Utøya

Fra Aftenpostens artikkel 23. juli 2011:

http://www.aftenposten.no/norge/–Jeg-kjente-varmen-fra-vapenet-hans-576049b.html

– Jeg kjente varmen fra våpenet hans

JON ROBIN HALLE

OPPDATERT: 18.OKT.2011 17:12 PUBLISERT: 23.JUL.2011 14:30

— Jeg skjønte ikke at det var skudd først, men så begynte folk å løpe, sier Pracon til Aftenposten.no.

Pracon la også på sprang.

— Flere løp over sletta der teltleiren ligger og inn i teltene sine. Mannen med våpenet gikk systematisk rundt på sletta, åpnet teltene og henrettet de som hadde gjemt seg der. Han hadde et automatvåpen, men brukte enkeltskudd. Det var tydelig at alle skuddene skulle treffe, forteller Pracon.

Fra VGs rettsreferat linket til innledningsvis, og det som ville vært en knusende beskrivelse av en iskald drapsmanns handlinger på teltplassen nevnes ikke med et ord:

– Jeg ble stående og observere. Jeg kunne ikke tro at dette var tilfelle, men med de bevegelse var det nesten litt for ekte og da begynte alle å løpe. Vi løp i alle veier, jeg husker det forsvant folk inn i skogen overalt og det var ikke mulig å vite hvordan man skulle løpe for å komme fortest mulig unna. Jeg løp inn i Teltleiren og til skogkanten.

– Da hadde jeg løpt viser [på kartet] og vi løper inn i skogen her, som var en lang og krevende løpetur. Teltene hadde to meter mellomrom, og teltsnorene tvinnet forbi hverandre. Det var mange som falt, og vi hørte kulene som suste over oss og traff trærne.

– Hvor mange skudd som ble avfyrt vet jeg ikke, men de var veldig veldig nærme. Selve løpeturen gjennom skogen husker jeg svært lite av. Det var muligens en gruppe på 50 – 60 personer jeg løp sammen med, litt spredt, men husker ingenting før vi kommer ut ved vannet. Da mener jeg at vi kommer ut omtrent her, hvor vi har en liten kant fra skogen ned til vannet hvor man kunne gå i dekning og holde seg litt skjult.

2) Beskrivelsen av hva som skjedde da han ble skutt på sydspissen av Utøya

Oslo tingrett og noen av sirkusartistene
Oslo tingrett og noen av deltakerne i realityshowet som utspant seg i forbindelse med rettsaken etter 22. juli 2011-terroren.

Under de mange intervjuene Adrian Pracon gjorde med norske og utenlandske medier i timene, dagene og ukene etter 22. juli 2011, florerer det av selvmotsigelser. De er beskrevet i første del. Her er de viktigste punktene:

Daily Mail 24. juli 2011:

Mr Pracon also described how he could hear the blue-eyed gunman’s boots as he walked along the rocks and felt his breath moments before he shot him in the back.

‘I was lying on a rock, face down and I could hear him coming. I could feel his breath.

‘As he approached, he shot at me to see if I was dead and fortunately I didn’t move so he thought I was dead.

‘I was laying there for two hours (min uthevelse), still healthy but very cold.’

Han lå med ansiktet ned og ble skutt i ryggen. Dessuten hørte han gjerningsmannens støvler, og kunne føle pusten hans.

http://www.aftenposten.no/norge/–Jeg-kjente-varmen-fra-vapenet-hans-576049b.html

– Han skjøt alle i gruppen, en etter en. Jeg lå på bakken og spilte død. Han kom bort til oss for å sjekke at alle var døde, han var bare en eller to meter fra meg , så nærme at jeg kjente varmen fra våpenet hans, sier Pracon.

Det siste skuddet sneiet (min uthevelse) skulderen hans.

Denne gangen var det varmen fra rifleløpet han følte, og skuddet sneiet skulderen hans. I et CNN-intervju den 23. juli 2011, presiserer Adrian Pracon om hendelsen da han spilte død, og rett etter ble skutt, at:

Jeg var for redd til å åpne øynene.

Under intervjuene med en utenlandsk og norsk fjernsynskanal som kan sees i Youtubevideoen jeg linket til i forrige og første del, gir Adrian Pracon to divergerende beskrivelser av hendelsen. I det ene intervjuet forteller han at Breivik forsøkte treffe ham i hodet (høyre side), men at kula passert bak hodet, inn i nakken, hvorpå den rev opp (venstre) skulder. Dette illustrerer han ved å peke spesifikt på nakken, der kula gikk inn, hvorpå han markerer toppen/baksiden av skuldra som området som ble revet opp av kula. I det andre sier han at kula gikk inn i området ved venstre skulderspiss, og gikk ut på den andre siden og inn i nakken, noe han foruten den muntlige forklaringen, også her illustrerer med å peke på skulderspissen og et område langt bak på skulderen mot nakkeområdet.

I rettsreferatet i VG kan vi lese:

– Den jakka jeg hadde over meg gjorde at jeg kunne ha øynene litt oppe uten at det skulle synes. Den dekte litt av overkroppen, men også litt av hodet. Mens jeg ser ut så ser jeg at gjerningsmannens støvler kommer rundt. De er veldig nærme. Jeg lukker øynene igjen. Plutselig så kjenner jeg en ubehagelig varmefølelse ved høyre side av ansiktet, og pluitselig så kjennes det som om hele hodet eksploderer. Så kjennes det ut som om jeg får et kraftig dytt, det var ikke vondt, men det var et dytt, og det må ha vært da det traff. Det var da jeg ble forsøkt drept da. [Holden: – Hvor traff skuddet?] [Vitnet viser hvor skuddet traff, bak hodet.]

Denne gangen hørte ikke Pracon gjerningsmannens støvler, han dem. Dette til tross for at han tidligere påsto at han var for redd til å åpne øynene. Han følte ikke pusten til gjerningsmannen, han nevner heller ikke varmen fra geværløpet, bare beskriver en følelse av varme på høyre side av ansiktet. Det er vanskelig å se for seg hvordan han kan ha følt varmen på venstre side av ansiktet samtidig som skuddet gikk bak hodet hans, og inn i, nei, ikke nakken, men venstre skulder. Den samme skulderen han lå på, for les bare:

– [Aktor Holden: – Stoppet ved venstre skulder?] Ja, på samme side som jeg lå på.

Han lå altså på venstre skulder, den samme skulderen (ikke nakken, ikke ryggen) som ble truffet. Når en ser på arret han viste fram under reportasjen med Ekstrabladet, ser vi at det umulig kunne skjedd på den måten Pracon forteller om, det være seg i forbindelse med tidligere intervjuer, eller hans vitnemål i Oslo tingrett.

Adrian Pracon ble skutt i skulderen av Anders Behring Breivik på Utøya
Adrian Pracons arr stemmer ikke med noen av hans to forklaringer, aller minst med den der han forklarer at kula gikk inn i nakken og ut av skuldra. Foto: Sørbø/VG.

Forvirringen blir ikke mindre av hans påstander i det tidlige fjernsynsintervjuet der han sier at skuddet gikk inn i skulderspissen og videre inn i nakken.

Her er en nøyaktig avskrift av det han forteller til TV2:

Kula gikk inn på den siden her (se bildet over, der han peker på venstre skulderspiss for å vise hvor kula gikk inn), og gikk ut på andre siden (han løfter høyre hånd og peker på baksiden av skulderen mot nakken).

Her er et bilde fra videoen som viser den siste handlingen:

Adrian Pracon skuddforklaring 3

3) Beskrivelsene av svømmende ungdom på vei mot land og beskrivelsen av rød sprut når han traff, hvit sprut når han bommet

Dette er også beskrevet fra forskjellige uttalelser/intervjuer i forrige og første del. Adrian Pracon forteller der om hvordan ungdommene svømte vekk fra øya mens gjerningsmannen skjøt etter dem. Han gir en, bokstavelig talt, fargerik beskrivelse av treffene. Han beskriver dem som en rød sprut som sto i været. I tiltalebeslutningen står det i punktene for hvert overlevende/døde offer ingen ting om skadde eller drepte som la på svøm, med unntak av en person som druket uten å ha blitt truffet. I et TV-intervju med NRK bekrefter han påstandene (videoen er å finne helt nederst i reportasjen):

https://www.nrk.no/telemark/adrian-pracon-skuffet-over-tiltalen-1.8024510

Her forteller Adrian Pracon at:

(ABB ropte) Alle skal dø! Det er deres tur til å dø i dag! Hvorpå han skyter på de som svømmer utover, og man kan selv se de gangene han traff, for da var det en rød sprut som sto opp fra vannet, ikke hvit, etter kulene. Det var helt forferdelig å se på de gangene han traff, og de menneskene som gikk under bare der.

Og ganske riktig, noe slikt kunne de ikke tillate ham å vitne om i vitneboksen. Politiets egen etterforskning hadde jo vist at dette umulig kunne stemme, så da kunne ikke Adrian Pracon si annet enn at (fra rettsreferatene til VG):

– Det roper han høyt. Og neste gang er vel det eneste gangen jeg så noe tegn til følelse. Da ble han rød og stemmen sprakk mens han ropte «dere skal dø». Det sier han før han begynner å skyte vilt ut i vannet. Han treffer mye rundt de som svømmer, men av og til også midt i klyngen. Fordi de svømte som en klynge. Det stod som en to-tre meter høy søyle fra vannet. Da skjønte jeg at det var ekte skudd. Jeg vet ikke hvor mange skudd, jeg anslår rundt fem.

Borte er den nøyaktige og fargerike forklaringen som beskriver forskjellen mellom treff og bom som rød sprut eller hvit sprut, og tilbake er kun en vag beskrivelse om men av og til midt i klyngen. Verdt å merke seg er også beskrivelsen av at gjerningsmannen skjøt vilt ut i vannet, noe som straks etter modereres med et jeg anslår rundt fem (skudd).

Jeg vet ikke hva som skjedde på Utøya den dagen bortsett fra grusomme handlinger som drepte og fysisk og psykisk satte sine evige spor i en mengde unge sinn. Det var forferdelig, og det er lett å se for seg årsaken til at de overlevende og sterkt traumatiserte unge menneskene ikke husker det de var vitne til. Det som er vanskeligere å forstå er hvordan Adrian Pracon under vitneavhøret i Oslo tingrett helt tydelig er instruert til å fortelle om hva etterforskningen dokumenterer, ikke hva han selv opplevde og oppfattet. Dette gjør Adrian Pracons vitnemål verdiløst i forhold til det som er selve hovedhensikten med vitnebeskrivelser av kriminelle handlinger, hva de selv så og husker fra hendelsen. Rettssaken minner ikke så rent lite om et hvilket som helst idiotisk realityprogram, der deltakerne er forventet å følge et visst manus. Dette er på samme måte som når Anders Behring Breivik forteller at han ikke husker hendelser fra den dagen, men er fortalt av politiet, eller har lest i avisene, hva som skjedde den 22. juli 2011. Dette gjelder blant annet påstanden om at han advarte en mor med barnevogn mot å oppholde seg på Einar Gerhardsens plass mens ABB selv, etter påtalemyndighetens påstand, var på vei vekk fra bombebilen til bilen som sto parkert på Hammersborg torg, og som han brukte for å komme seg videre til Utøya. Det samme gjelder hendelsen med at han sparte livet til Adrian Pracon. Anders Behring Breivik har selv uttalt at han ikke husker noe fra denne hendelsen, men at han ble det fortalt og/eller leste om det i avisene. Utfra disse påminnelsene og Pracons påstand om hendelsen er det at Anders Behring Breivik trekker slutningen om at han må ha gjort det fordi Adrian Pracon hadde et høyrevridd utseende. Alle er fortalt/instruert og manipulert, og Pracons vitnemål, som burde vært en gave for enhver ekte advokat ute etter å gjøre en god jobb for sin klient, slapp rett igjennom uten protester fra noen. Jeg vet ikke hva 22. juli-rettssaken var ment å skulle føre til, men sannheten hadde de i hvertfall ikke som mål.

Hva skjedde egentlig da Adrian Pracon ble skutt?

Han lå i hvertfall ikke på venstre side på bakken. Han ble ikke truffet i nakken fra høyre side og ut gjennom toppen av venstre skulder. Ei heller ble han truffet inn i venstre skulder samtidig som dette var den skulderen han lå på, noe som ble påstått under vitneavhøret. Alt dette er påstander Pracon selv har kommet med, og alle må være usanne. Hvis vi grundig studerer arret, ser det ut som om han har stått med venstre side mot skytteren og løftet venstre arm avvergende i været mot gjerningsmannen idet skuddet ble avfyrt. Dette forklarer formen på arret, og ikke minst, det forklarer hvordan det kan ha seg at arret går så langt nedover venstre overarm. Det er ikke mulig at dette kan ha skjedd hvis han lå på venstre side/skulder, for armen må ha vært utstrakt og i høyde med skulderen da skuddet ble avfyrt. Montro om ikke skytteren også sto høyere enn Pracon, enten ved at Pracon sto i vannet, eller satt/huket seg ned?

Det finnes flere selvmotsigelser i Adrian Pracons forskjellige påstander, men jeg lar disse være. Det viktige var å få fram de jeg har presentert. En ting er at det er fullt forståelig at forvirringen er stor både under hendelsene og i etterkant av dem, når man har vært vitne til og opplevd hendelser som ingen burde oppleve. Vi har sett flere eksempler på denne fullstendige forvirringen der det florerer med selvmotsigelser, blant annet fra vitnene som befant seg i eller ved regjeringsbygningene. Noe ganske annet er at slike vitnemål i ettertid blir tilpasset etterforskningen før vitnene uttaler seg under ed i rettssalen. Slikt hører ikke hjemme i en påstått rettsstat. Det passer derfor godt å avslutte med forsvarets krysseksaminasjon av Adrian Pracon. Nå hadde nettopp Adrian Pracon servert forsvaret sine selvmotsigelser og direkte gale uttalelser på et sølvfat, så hva gjorde advokat Geir Lippestad? Hvordan utnyttet han muligheten til å gjøre den jobben han som Anders Behring Breiviks advokat er forpliktet til å gjøre, den jobben som gjorde at han senere og aldeles uforståelig ble kåret til årets nordmann?

– [Forsvarer Lippestad: – Jeg skjønner du har det vanskelig med å ta innover deg forklaringen tiltalte ga. Jeg prøver å si hva han har tenkt så du skjønner spørsmålene mine. Da han siktet på deg var du bare med hodet over vann..] Nei, da han siktet på meg hadde jeg vannet opp til kneet eller hoftehøyde. [Forsvarer Lippestad: – Du stod med vann til kneet. Kan ikke du beskrive litt detaljert hva du hadde på deg av klær?]

– [Pracon er interessert i å vite hva forsvaret vil med spørsmålet.] [Lippestad: Han har bebudet et kommentar etterpå, så kanskje du får svar da.] Det jeg hadde på, en turkis/blå, stram bambus t-skjorte, stormberg t-skjorte. En mørkegrønn turbukse. [Lippestad: Si mer om det.] Det var nesten som en jaktbukse, bare at den er mørkegrønn.

– [Lippestad: – En mørkegrønn jaktbukse vi kan se for oss på tur og jakt?] Ja, og støvlene var under vann, men det var store grønne fjellstøvler. [Lippestad: – Ser det ut som sånne boots?] Nesten, men boots er som regel svarte. Men disse her er grønne. [Lippestad: – Litt kraftigere fjellstøvler, altså]

– [Lippestad: – Litt pussig spørsmål. Jeg vet ikke hvordan du så ut der ute, jeg ser jo hvordan du ser ut nå, men vet altså ikke hvordan du så ut der ute. Hårsveis var det omtrent den samme?] Nå skal det tas i betraktning at jeg var i vannet. Det var kortere enn det er nå, men mer fyldig på siden. Men hvilken retning håret sto, bakover eller fremover, det vet jeg ikke, for jeg var i vannet, så… [Lippestad: – Ja, ja, takk, da har jeg ikke flere spørsmål.]

13 thoughts on “Adrian Pracon del II

  • 31. juli 2016 at 12:38
    Permalink

    Denne siste quoten…er det Lippestads «krysseksaminering» av Adrian Pracon, og hele sådan? Hvis så er tilfelle, så ser vi enten den komplette inkompetanse og udugelighet hos Lippestad, eller så ser vi et bevisst og åpenbart coverup…og gitt hva vi vet om saken så må det jo være begge deler faktisk. Stakkars Lippestad. En burde ikke syns synd på slike, men jeg gjør det likevel. Det må være tungt å leve med sitt eget medløperi i pur ondskap.

  • 31. juli 2016 at 13:05
    Permalink

    Jeg tror at det var et meningsløst/feilslått forsøk på å dreie saken mot årsaken til at ABB, som ikke husket dette og ikke husket Pracon, sparte ham fordi han var kledd som og hadde frisyre som en høyreekstrem. Og ja,det er tungt å måtte leve med minnet om alt galt man har gjort. Hvis man ikke er psykopat, da, eller ekstremt god til å finne unnskyldning for egen oppførsel. Dette kan for eksempel gjelde hvis man er del av noe større, og kjemper for The Cause. Alle bør undersøke Lippestadfamiliens historie og se om det finnes hendelser som kobler den til hendelser i forbindelse med 2. verdenskrig, krigsoppgjøret, E-tjenesten og domstolene. Jeg har gjort dette, og jeg antar at andre som setter igang med det vil finne det samme som jeg fant. Er det forbindelser til andre familier som var nært knyttet til det juridiske aspektet av 22. juli-rettssaken?

    Ellers er hovedpoenget med de to sakene jeg har publisert om Adrian Pracon, kanskje dårlig kommunisert, at Pracon, til tross for mengder av selvmotsigelser og avvik i sine vitnemål til De presstituerte, at hans viktigste hovedpoeng var ikke-tilstedeværende da han satt i vitneboksen i Oslo tingrett. Der var hans påstander tydelig justert opp mot etterforskningsresultatene, som blant annet fortalte hvor personer ble drept på Utøya. Dette betyr i klartekst at hans opprinnelige oppfatning av hendelsene på Utøya den 22. juli 2011 enten ikke passet inn, eller beviselig var gal. Aktoratet benyttet ham allikevel som vitne, det var deres valg, men måtte instruere ham i hva han under ed skulle fortelle under vitneavhøret. Dette betyr igjen at han vitnet falskt, og det gjorde han på vegne av dem som hadde instruert ham og konstruert hans vitnemål, nemlig påtalemyndigheten. Dette er alvorlig. Det gjelder dessuten bare dette ene vitnet, Adrian Pracon. Hva vil vi finne hvis vi tar for oss vitnene i tur og orden? 22. juli-rettssaken var en parodi. Et realityshow til ære for massene, solid regissert, og presentert av De presstituerte.

  • 1. august 2016 at 15:05
    Permalink

    Han har utgitt en bok som heter hjertet mot steinen. Har noen lest den?

  • 1. august 2016 at 20:03
    Permalink

    Eva Rogneflåten siterer hos bokelskere.no fra side 74 i boka (Hjertet mot steinen) som har fått terningskast 4:

    V

    annet rakk meg omtrent til livet da jeg så ham komme ut bak buskene. Det var to veier ut på odden, om man ikke skulle gå rett gjennom krattet. Den hadde jeg selv tatt, over steinene ute ved vannkanten på øyas sørside. Den andre var en sti som om ned fra Skolestua og buet seg ut gjennom en åpning i løvverket på østsiden av odden.

    Det var fra denne stien at han kom gående. Rolig og kontrollert stilte han seg på et utspring knappe sju meter fra hvor jeg stod. Blikket hans var som låst på de som svømte der ute. Jeg krøket meg sammen og ble stående halvt vendt mot ham, halvt mot vennene i vannet. T-skjorta klistret seg til brystet. Han hevet noe som liknet et automatvåpen og la kinnet inntil. Der ute kunne man se omrisset av et titalls hoder i vannskorpa. Så fyrte han av. Det var et smell ulikt noe annet jeg har hørt. Et metallisk ”klank”, etterfulgt av en dyp og rungende bass. Ute i fjorden reiste det seg en hvit søyle seg før den la seg ut som regn over vannet. Ikke i nærheten. Han siktet og fyrte igjen. Denne gangen traff skuddene et helt annet sted. Slik han stod plassert, helt nede ved vannskorpa må det ha vært vanskelig for ham å sikte. En millimeter for høyt og kula traff ti meter for langt. En millimeter for lavt og kula gikk ti meter for kort. Han fyrte av et nytt skudd. Bom igjen.

    Dette var ikke en mann som skjøt for å skape frykt. Han skjøt for å drepe. Mine kamerater der ute svømte for livet. Mens jeg stod så stille jeg kunne i vannet, fikk jeg en følelse av ha sett ham før. Var det i en Nazi-film? Buksene var på militært vis brettet oppi støvlene. Håret var sirlig gredd bakover. Blikket steinhardt.

    Etter et par skudd senket han våpenet og ropte: ”Jeg skal drepe dere alle!”

    Det kom ut av ingenting. Fra å virke likegyldig og rolig, vippet han plutselig ut av balanse. Han nølte litt, nesten selvbevisst, før han skrek igjen, denne gangen så høyt at stemmen sprakk.

    ”Dere skal dø!”

  • 1. august 2016 at 20:07
    Permalink

    Eva Rogneflåtens anmeldelse av boka:

    Dette er en overlevendes beretning om hva HAN opplevde på Utøya. Dette er en subjektiv jeg-fortelling. Boka er ikke stor litteratur, men jeg tror den er en viktig brikke i dette nasjonale traumet som vi ri oss i lange tider framover.

    Denne boka er mye omtalt, siden førsteopplaget måtte trekkes tilbake. Dette fordi etterlatte mente de ikke hadde gitt tillatelse til slik omtale.

    http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.8087500

    Jeg selv har lest førsteopplaget fordi jeg rakk å kjøpe boka før den ble inndratt. Jeg kan ikke si at jeg reagerte på noe som ble skrevet der. Men så kjenner jeg jo heller ikke de omtalte. Jeg har forståelse for at etterlatte ønsker å ha kontroll på ettermælet til sine kjære.

    https://bokelskere.no/tekst/167544/

  • 1. august 2016 at 20:20
    Permalink

    NRK.no den 20.04.2012, kl. 15:11

    I dag ble det kjent at forlaget Cappelen Damm trekker tilbake boken «Med hjertet mot steinen», som er skrevet av Adrian Pracon som var på Utøya 22. juli. I en pressemelding fra forlaget står det at 1. utgaven av boken ble trukket tilbake fra butikkene i går, torsdag.

    Årsaken er at boka der Adrian Pracon har skrevet om sine opplevelser på Utøya, også inneholder flere sitater fra en 15-åring som ble drept, uten at de etterlatte er blitt spurt på forhånd. VG skriver at 15 år gamle Eivind er nevnt 23 ganger i boken som Pracon skrev sammen med journalisten Erik Møller Solheim.

    – Vi så for noen dager siden et innlegg i lokalavisen i Vest-Telemark der pårørende til en av de som er omtalt i boken, reagerte på at de ikke var kontaktet i forkant, sier forlagssjef for sakprosa Ida Berntsen til NRK.no.

    – Krenkende

    Innlegget Berntsen viser til, er en kronikk som 15-åringens storesøster har skrevet i Vest- Telemark Blad. Storesøsteren varslet om feilsiteringer i boka og at hun mener det er et etisk overtramp.

    – Det mest krenkende av alt er at forfatterne og forlaget våger å direktesitere min brors siste samtale hjem til sin far før han ble drept. En direktesitering som overhodet ikke er riktig skrevet, skriver søsteren i et innlegg i dagens avis.

    https://www.nrk.no/telemark/pracons-forlag_-_-vi-er-lei-oss-1.8087500

    Altså beskyldes (den homoseksuelle) Pracon for å drive ned sitatfusk fra et troverdig vitne.

  • 1. august 2016 at 20:40
    Permalink

    Inger Helen Hovden Ass (Storesøster av den omtalte Evind Hovden)

    Det mest krenkende av alt er at forfatterne og forlaget våger å direktesitere min brors siste samtale hjem til sin far før han ble drept. En direktesitering som overhodet ikke er riktig skrevet. Det var ikke slik den telefonsamtalen forløp. Og hvor etisk mener forfatterne og forlaget det er å både direkte sitere og referere til en 15 år gammel gutt sin siste telefon hjem, uten å spørre foreldrene hans om tillatelse til å utgi og offentliggjøre den samtalen? Jeg skulle ønske at Pracon hadde holdt seg til sine egne telefonsamtaler,» skriver storesøsteren.

    Etter at hun påpekete flere fakta- og siteringsfeil, samt at hun mener det er et etisk overtramp, varsler forlaget at de trekker tilbake boken som ble utgitt rett etter påske.

    http://www.varden.no/nyheter/eivinds-storesoster-krenket-av-pracons-utoya-bok-1.804925

  • 1. august 2016 at 21:16
    Permalink

    Takk, Knut. Jeg har ikke lest noen av de to utgavene, og kommer sannsynligvis ikke til å gjøre det. For meg var det viktig å komme fram til at påtalemyndigheten fikk et av sine vitner til å forvrenge hans opprinnelige uttalelser og minner om det som skjedde. Under vitneavhøret i Oslo tingrett var Pracons historie forandret for å være tilpasset etterforskningsresultatene. Leste av sitatet du la ut at han også i boka har justert sine egne tidligere påstander og dramatiseringer om røde blodspruter som sto høyt til værs, og til tross for Pracons mange selvmotsigelser også i tidsrommet før han ble forberedt til vitnemålet, får jeg meg ikke til å laste ham for noe som helst. Hadde jeg opplevd og overlevd noe slikt som Adrian Pracon gjorde, kan det brått hende at mine tidligere fiskeskrøner hadde bleknet i forhold til mine gjenfortellinger av hva jeg opplevde under så dramatiske omstendigheter. Aktoratet, derimot, har jeg bare såvidt begynt å hakke i, og har ingen planer om å gi meg. Jo mer man studerer denne saken, jo styggere blir den. Jeg sliter dessuten med å se forskjell på aktoratet og forsvarersiden i denne saken, og det bekymrer meg ikke så rent lite.

  • 22. august 2016 at 12:39
    Permalink

    sitat; Jeg sliter dessuten med å se forskjell på aktoratet og forsvarersiden i denne saken, og det bekymrer meg ikke så rent lite sitat slutt.

    Ja men det stadfestet Breivik i manifestet, der han insisterte på å få en AP representant som forsvarer!

  • 3. september 2016 at 06:42
    Permalink

    det er frekt , mildt sagt og det blir absurd , gamle venner rydder op.

  • 3. september 2016 at 10:30
    Permalink

    Ja men det stadfestet Breivik i manifestet, der han insisterte på å få en AP representant som forsvarer!

    Det var jeg ikke klar over, Erling. I tillegg kan det muligens være slik at det ikke er hvem som helst av advokater og folk fra aktoratet man tillater brukt i slike saker. Den enkleste måten å kontrollere utfallet av alle rettssaker er å kontrollere begge siders aktører. Det er flere måter å gjøre dette på. Det er for eksempel greit å ha kunnskap om en person som denne ikke ønsker skal komme ut.

    Det er frekt, mildt sagt og det blir absurd, gamle venner rydder opp.

    Slik har det alltid vært, Jan.

  • 6. september 2016 at 02:23
    Permalink

    ja det har du helt rett i som du sikkert vet mere en meg om men etter kuppet sitt i 39 hvor valget ble svindlet bort og på 30 tallet så hadde vi i hværtfall noen skarpe hoder hær i landet , jeg tenker på B.Dybwad Brockmann som fikk ene og alene med å reise rundt og fortelle om sin reform samlet 60 000 stemmer til sitt sammfunnsparti og det uten noe propagandaform kun ærlig og sunn fornuft . det skulle gå an å få til noe sånt nå også , men folk synes vel de har det så bra bare partiboken er i orden. å sitatet han kom med i kongen i statsråd hvor han sier det forekommer seg slik at alle trontaler forekomer seg likt enten den osv . men poenget er at det som finnes av sånne folk nå blir effektivt rydda av veien på en eller annen måte om partyboka» ikke er i orden så det må en presserevolusjon og kan vel begynne med pressestøtten som pussig nok kom samme år som europarådet,,s hemmelige stortingsgruppe ble grunnlovstridig startet hemmelig inne på stortinget og da kan man undre seg om hvorfor ikke folket som har klart svart kan danne det samme som de femtekollonistene har dannet bak vår rygg i hværtfall min! og en annen ting hvor mange familier deler på makten i Norge , jeg så netopp datter stoltenberg var leder i helserådet og kom med et zupperforslag om at de \ hun hadde aldri sett at kvinner tenkte på hvor viktig det var med sunne skovalg det var jo menn veldig flinke til å passe på og så så jeg randi kalklass nøkkelby heiberg i noe jeg ikke rakk å se men de tviholder på sine posisjoner og hvordan kunne det vært mulig i et ekte demokrati vi har demonkratur og det har vart siden 1939 minst! ikke mye tvil dær!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Optionally add an image (JPEG only)

%d bloggere liker dette: