Aldri mer – Del II

Det er bare å krumme nakken, for skal vi komme videre med 22. juli-saken er det tvingende nødvendig å ta en enda nærmere titt på deler av historien til Heimevernet. Den ikke særlig omfattende Del 1 kan leses her.

I boka Gro Gate står følgende:

http://ingridberg.com/filer/g_gate_ny.pdf

Men Hauge bygget ikke bare opp E-staben, han bygget også opp Heimevernet i de tidlige etterkrigsår. Heimevernet skulle ha spesielle oppgaver i forsvaret mot en inntrenger. Særlig i Oslo-området skulle HV bevokte og forsvare viktige institusjoner: Regjeringsbygningene, Stortinget, Norges Bank, NRK, samferdselsmessige knutepunkter etc. Det ble etablert et spesielt nært forhold mellom HV i Oslo og E-staben. HV skulle f.eks. i forkant holde vakthold rundt og ellers sikre de objekter (VIPs) E-stabens Blue Mix skulle evakuere. Intet sted i landet har samarbeidet mellom E-staben og Stay behind vært mer intimt enn nettopp i HV-02 (Stor-Oslo).

Stay Behind/Operation Gladio (NATO) og E-tjenesten og Heimevernet ble bygget opp og kontrollert av samme krefter, og Jens Chr. Hauge er nevnt i sitatet over. Ut av HV vokste den super-hemmelige avdeling HV-016 fram, oppstart 1987, nedlagt under høylydte protester og generelt spetakkel i begynnelsen av 2011.

https://no.wikipedia.org/wiki/HV-016#Nedleggelse

Foruten fullstendig hemmelighet angående disse personellets identiteter, er det verdt å merke seg at de ble benyttet/rekruttert til operasjoner i utlandet.

https://no.wikipedia.org/wiki/HV-016#Historie

HV-016 endret seg i takt med endringene i trusselbildet etter den kalde krigen. Kvaliteten på personellet har ført til at avdelingen har fungert som en styrkebrønn for andre avdelinger i Forsvaret som har rekruttert dem inn for oppdrag i utlandet. Personell med bakgrunn fra HV-016 blir jevnlig brukt som instruktører ellers i Forsvaret.

De siste årene har Forsvaret og Heimevernet vært gjennom en radikal omstilling. Som et ledd i omstillingen ble HV-016 reorganisert og fikk sterkt økte ressurser. HV-016 var en av de aller best utstyrte avdelingene i Forsvaret. HV-016 hadde flere yrkestilsatte offiserer og mer og bedre utstyr enn noen gang tidligere i avdelingens historie.

I Aldri mer del I ser man hvordan det grodde fram et miljø som ønsket å beskytte Norge, nær sagt ved hjelp av alle midler. Yrkesoffiserer gikk sammen og ville aldri mer tillate norske politikere en gjentakelse av det som skjedde 9. april 1940. Angående dette må vi hele tiden ha i tankene de advarslene som dette og andre miljøer eller talsmenn for dem kom med i årene opp mot bomben i regjeringskvartalet 22. juli 2011. De forespeilet nøyaktig samme scenario vi så utspille seg, nemlig at en stor varebil kunne kjøre inn på Einar Gerhardsens plass og parkeres foran Høyblokka. Dette har vi sett nærmere på i flere innlegg, og advarslene ble publisert av både aviser og nyhetsredaksjoner på TV.

Litt historie om E-staben/Stay Behind/Heimevernet og Israel

Aldri mer

Fra Gro Gate:

Det var i HV Hauge kjørte inn mange av sine egne operative folk fra Milorg og XU; folk med konkret erfaring fra felten, de tøffeste folkene fysisk sett. Det var innenfor dette rammeverk man kan snakke om Milorg-grupper som fortsatte i fredstid. Noen av dem utviklet et aktivitetsnivå og en karakter som gikk langt ut over ordinært HV-arbeide, og som helt fra starten av var i sterk konflikt med norsk lov.

Også disse gruppene ble basis for Aps totale overvåkings- og etterretningsnettverk, men på en annen og farligere måte enn det vi hittil har omtalt. Vi kommer tilbake til dette.

Det er også helt på det rene at Hauge og Ap ikke bare kjente til, og så gjennom fingrene med, men sågar aktivt støttet tilsvarende virksomhet av jødiske interesser, som etter hvert omfattet Haganah-leiren i Bærum i regi av Israel Krupp (og antakelig minst en annen leir i Sør-Fron nær Krupps gård) der man drev regelrett våpentrening for å forsvare det nye Israels interesser, og for å bygge opp jødiske forsvarsgrupper i Norge og i bunn og grunn legge grunnstenen til det som senere ble Mossad.

Selv om de ikke-sosialistiske partiene lå nede, betydde det ikke at Ap var alene om å ha fungerende nettverk fra motstandstiden. Det fantes et mylder av mindre grupperinger, mange av dem med basis i næringslivsgrupperinger som rederstanden (som hadde vært aktiv under hele krigen), bryggerinæringen, mekanisk industri m.v. I likhet med Hauge var de livredde for kommunistene og så dessuten med skepsis på Ap som før krigen hadde vært anti-militaristisk og i en fortsatt ikke glemt tid endog Moskva-orientert. De fryktet alle de unge motdagistene som ble plassert i nøkkelstillinger, ikke minst i de hemmelige tjenester. Parolen ble den samme som Hauges: Aldri mer 9. april!

Som den våkne leser har fått med seg finnes et paradoks i disse opplysningene. De samme kreftene som sto bak 9. april og andre verdenskrig, var få år senere med på å trekke i trådene for å hindre at noe slikt skulle skje igjen! Vårt land er så infiltrert av ondskapen at det er vanskelig å sette ord på det. 22. juli 2011-saken er feilaktig kalt for terrorens inntreden i Norge. Det er mange hendelser som kunne vært interessante å trekke fram i dagslys, og en av dem er den såkalte Lillehammer-saken. Her er et omfattende sitat fra samme bok som sitert fra over:

Besøk til Israel Krupp
I juni 1973, ca. en måned før Lillehammer-drapet, fikk Hundorp-bonden Israel Krupp en kveld varsel om at han dagen etter ville få besøk av et følge fra Israel. Dette har han selv fortalt, men først nesten 15 år etter drapet (1987), og da i et intervju med lokalavisen. Intervjuet er så interessant at vi gjengir det i sin helhet1847:

MOSSADAGENTENE VAR HOS MEG: – Jeg har aldri vært i tvil om at de israelerne som besøkte meg sommeren 1973 hadde noe med drapet på Ahmed Bouchiki å gjøre. Jeg har aldri fått noe svar på hvorfor de kom, hvor de kom fra og hvor de dro. Hvordan fant de meg? Hva ville de meg, spør major Israel Krupp, nesten 15 år senere.

To hilsener i gjesteboken, fra sommeren 1973, en skrevet på engelsk og en skrevet på hebraisk, er vitner om besøket:

Vi minner deg om at vi er de første israelere som besøker deg, står det i gjesteboka. Israel Krupp er selv jøde.

1846 Bye/Sjue, side 159.
1847 Lillehammer Tilskuer/Gudbrandsdølen 15. desember 1987.

– Det kom plutselig en telefon, angivelig fra Åndalsnes, der en kvinne spurte etter ‘farmer Krupp’ på engelsk. Hun fortalte at hun og følget gjerne ville besøke meg og at de kom fra Israel. Jeg kunne ikke direkte avvise dem, sier Krupp.

Likevel fikk etterretningsveteranen Krupp kalde føtter. Han bestemte seg for å reise til Oslo. Men på vei ned til bygda, traff han en ukjent bil, en stor stasjonsvogn med gardiner i vinduene. Da han så de to i forsetet, skjønte han at det var hans anmeldte gjester.

– Jeg kunne jo ikke være feig. Jeg snudde, sier Krupp til G og LT.

På tunet ventet israelerne. De ga ingen forklaring på hvorfor de hadde kommet. De sa ikke noe om hva de ville.

Israel Krupp
Israel Krupp. Kilde: Fron historielag

– Men jeg skjønte hele tiden at det var noe de ville, at de hadde noe på hjertet Og det var trivelige folk. Jeg tilbød dem å overnatte, men det kunne de ikke. De skulle treffe noen på Birkebeineren i Lillehammer senere på dagen. De dro, og jeg har aldri hørt fra dem igjen …

Da Ahmed Bouchiki ble skutt ned av israelske etterretningsagenter den 21. juli, så Krupp en klar sammenheng mellom besøket hjemme hos ham, og drapet.

– Jeg ringte Forsvarsstaben og meldte fra, sier han

– Hvorfor ringte du ikke politiet?

– Jeg er ikke ansatt i politiet, svarer Krupp.

Det er imidlertid klart at de som besøkte Krupp, ikke var de samme som senere ble arrestert og dømt for drapet på Bouchiki. Krupp gjenkjente ingen av de fire arresterte da bildene kom i avisen.

– Jeg regner med at Mossad hadde en større styrke i området før og etter drapet. Jeg vil ikke tro det er usannsynlig at 15-20 mennesker var involvert, sier Krupp …

– Har du som jøde, militær etterretningsoffiser med majors rang, hatt direkte kontakt med Mossad?
– Jeg har ikke jobbet for Mossad, hvis det er det du mener.

Israel Krupp har imidlertid jobbet for Israel. Etter krigen drev han en militær treningsleir for jødiske flyktninger. Her ble det drevet ren våpentrening, uten at myndighetene grep inn. Rapporten som Israel Krupp sendte til Israel i 1963, viser tydelig at norske myndigheter kjente til leiren og den virksomheten Krupp drev.

Under krigen hadde Krupp et nært samarbeid med Martin Tranmæl. I rapporten av 1963 antyder Krupp at det var det nære samarbeidet med Tranmæl som muliggjorde Haganha-leiren på Sør-Fron.

– Jeg kan tenke meg at de hentet navnet mitt opp fra den tiden. Jeg hadde ikke noen direkte kontakt med staten Israel etter det. Men bare det å finne meg, å finne frem hit, tyder på at de har gjort leksa si, sier Krupp som bor øverst i baksida i Sør-Fron. Det skal lokalkunnskaper til for å finne ham uten videre.
Israel Krupp er yrkesmilitær, en av etterkrigstidas ‘grå eminenser’ Hans navn har vært nevnt i en rekke omstridte bøker fra og om de første fredsårene. Jahn Otto Johansen, Karl Emil Hagelund og ikke minst hans kollega, tidligere redaktør Christensen, har brukt Israel Krupp som kilde. Haakon Lie, som nå arbeider med boken om Martin Tranmæl, bruker også Israel Krupp som kilde

Når det gjelder de ansatte i «sikkerhet», både statlig og privat, så har flere av disse blitt skrevet om angående 22. juli 2011-saken. Noen av disse har vært gjennom utenlandstjeneste, og fra Gro Gate siterer jeg:

Mossads rekruttering i UNIFIL

Vi er meget bekymret over å ha konstatert at unge norske soldater lar seg rekruttere av Mossad mens de er i tjeneste i UNIFIL. Det er således også fra denne synsvinkel meget betenkelig at Arbeiderpartiet gang på gang får tilslutning til å forlenge UNIFIL-mandatet. Vi har dessverre også konstatert at yngre offiserer er rekruttert – både yrkesbefal og vernepliktige, og at dette i enkelte tilfelle dreier seg om personell fra Forsvarets Fellesinstitusjoner …

Dette betyr selvsagt ikke at alle som kom tilbake fra FN-tjeneste i Libanon i ettertid har vært agenter for Mossad, men i en så viktig sak som 22. juli 2011-terroren vil det være en forsømmelse ikke å se nærmere på denne problematikken.

En annen mulighet som bør undersøkes, om mulig, er problematikken vi ser fra andre nasjoner der dobbelt statsborgerskap hos personer i viktige offentlige stillinger har spredd seg som en farsott. Noen eksempler finner dere i Sionistenes Ørnulf Ørn og sosiopatene med dobbelt statsborgerskap. Er slikt mulig her i Norge, og vil det være mulig å finne eksempler relatert til dette stoffet?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Optionally add an image (JPEG only)

%d bloggere liker dette: