Da Romferga Discovery ble skutt opp 23. oktober 2007 var jeg der og fotograferte hendelsen

Da STS-120/Discovery ble sendt opp til den internasjonale romstasjonen (ISS) fra Kennedy Space Center ved Atlanterhavskysten i Florida høsten 2007 var jeg der. Et eller annet sted ligger de originale bildene og gjemmer seg på ei DVD-skive jeg brant da vi kom hjem fra USA. Heldigvis har jeg allikevel minnene sikret som bilder fordi jeg har fått dem i retur i lav oppløselighet, slik de var da jeg sendte dem på e-post en gang i 2007. Det som er litt leit med ikke å ha de store originalfilene er at det siste bildet i serien under viser at de to eksterne booster-rakettene slipper taket drøye to minutter ut i ferden, og de var så herlig synlige på det originale bildet når det ble forstørret maks i forhold til oppløsningen. Her er det:

Floridabilder 947

Jeg har snakket med mange om denne opplevelsen de siste årene, og mange har spurt meg om hva jeg syntes. Det er enkelt å svare på. Det visuelle var en stor opplevelse, mens lyden var helt hinsides forklaring! Har allikevel forsøkt forklare den, men kommer til kort. Det beste jeg klarer er å tenke seg et skikkelig tordenskrell rett over hodet, et slikt der lynet og smellet kommer samtidig, og så forsøke fantasere fram hvordan det ville høres ut hvis det smalt 10-15 slike tordensmell i sekundet i to minutter! Kanskje er det dette det hele dreier seg om? Jeg mener, ikke selve romturen ut i lav bane, men at ingeniører har klart å lage en så høy lyd? Vi kjørte Florida på tverst fra Tampa for å oppleve oppskytingen, og vi rakk nesten fram til Titusville. Da skjedde det plutselig noe rart. Trafikken på motorveien bare stoppet opp. Noen kjørte ut på gresskanten langs veien, mens vi vel fant en avkjøring hvis jeg ikke husker helt feil. Alle gikk ut av bilene, og så kom det først et helikopter sveipende over hodene våre, før lyden fra ødeleggelsene under Ragnarok traff oss som en fysisk makt. Rett etter det så jeg et flammehav rett over den lave furuskogen, og fra og med det og til de to bærerakettene slapp taket, er hendelsen sikret for ettertiden på bildene under.

Floridabilder 925-tile

5 thoughts on “Da Romferga Discovery ble skutt opp 23. oktober 2007 var jeg der og fotograferte hendelsen

  • 27. mai 2016 at 23:22
    Permalink

    Jada, kraftige saker og sikkert en stor opplevelse i virkeligheten!

    Problemet med romfergen var dog at dens hovedformål var å koste så mye som mulig (ref. «the military industrial complex»), den hadde i realiteten ingen annen hensikt, og presterte å gjøre slutt på 14 personer og 40% av alle ferger som ble bygd, i 2 store smell. Alt dette for å kjøre buss opp i lav jordbane. Nå har USAnerne ikke lengre kapasitet til å skyte romferger opp i rommet og haiker istedet med de fæle russerne i deres Soyuz-kapsler fra Kazakhstan. For ubemannede oppskytninger bruker USA russiske RD-180 rakettmotorer.

  • 27. mai 2016 at 23:48
    Permalink

    Problemet med romfergen var dog at dens hovedformål var å koste så mye som mulig (ref. «the military industrial complex»), den hadde i realiteten ingen annen hensikt, og presterte å gjøre slutt på 14 personer og 40% av alle ferger som ble bygd, i 2 store smell. Alt dette for å kjøre buss opp i lav jordbane.

    Enig med deg i alt dette, men for meg er æraen med romfergene det største USA har gjort angående å frakte mennesker opp fra bakken, men det er du jo allerede klar over at jeg mener. Dessuten skinner det vel igjennom i det jeg skrev i hovedinnlegget at selve turen og synet av ferga der den forsvant til himmels ikke var i nærheten så imponerende som lyden. Det var lyden. Lyden. Lyden. Jeg skulle hatt med lydopptaker, ikke kamera. Finn ei oppskyting på siden til NASA og spill den av på TV-en med stereoanlegget (med subwoofer) på så høy lyd at bilalarmene går i nabolaget og ti nærliggende prestegjeld! Det verste er at jeg ikke overdriver til tross for lang sportsfiskekarriere og en generell tendens til å bruke store ord. Lyden! 🙂

    Rakk forresten å komme hjem før ferga landa igjen, og satt klistra til hjemmesiden til NASA for å få den med meg. Det var kanskje det nest mest imponerende, for tiden det tok fra den kom inn over havet vestfra og fløy over Australia til den kom ned langs nordvestkysten av Alaska og deretter landet forteller om en sabla hastighet på skaberakkelet før den traff den tjukkere delen av atmosfæren. Okke som så er jeg glad for å ha fått oppleve oppskytingen. Once in a life time og alt det der. 😉

  • 28. mai 2016 at 01:58
    Permalink

    Interessant. Hvor lang tid fra starten er siste bildet? Har du flere bilder eller forsvant fergen av syne etter dette?

  • 28. mai 2016 at 09:16
    Permalink

    Har ikke sekundvisning i fildataene, Knut. De hele minuttene forteller at det har gått to av dem. Da er det jo litt å gå på, og jeg vet ikke hvor langt inn i det tredje minuttet det har kommet. Mener det var noen bilder til etter dette, men er ikke sikker. Saken er at den ble omtrent usynlig for oss som sto der og glante etter at bærerakettene forsvant. Den kom høyere og høyere, og husker jeg ikke helt feil, forsvant mesteparten av de synlige stykkflammene med de to eksterne rakettene. Håper fortsatt på at de originale bildefilene vil bli funnet, men det er ikke opp til meg. Jeg kan bare fortsette masingen. 😉

  • 28. mai 2016 at 10:35
    Permalink

    Dette er det jeg har og viser første bilde rett over furutoppene og siste bilde i serien der de eksterne bærerakettene slippes:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Optionally add an image (JPEG only)

%d bloggere liker dette: