Et viktig vitnemål fra 22. juli 2011-terroren i Oslo

Dagen da det var vrient å holde orden i sysakene

Det er en del ting som ikke henger særlig på greip angående det som skjedde i Oslo den 22. juli 2011. Det er også noen ting som er direkte galt med enkeltpersoners skildring av hendelsene, og De presstituerte har muligens forverret situasjonen gjennom sine fantasifulle «gjenfortellinger». Ha derfor i tankene en advarsel før du leser resten av denne saken. De presstituerte forteller aldri sannheten om noe som helst, og enkeltpersoners hukommelse kan ha vært sterkt farget av den dramatiske hendelsen den dagen, da det smalt ei bombe ikke langt fra der de oppholdt seg.

Espen Naumann sto nærme da det smalt

Historien om sikkerhetsvakt i Departementet for service og sikkerhet (DSS) Espen Naumann er fortellingen om en helt. Han hadde gått av vakt denne skjebnesvangre fredagen i juli, tatt seg en tur med kameraet (han er en dyktig fotograf) til Akershus festning, og var deretter på vei opp mot regjeringsbygningene igjen for å hente bilen sin og ta helga. Naumann rakk ikke tilbake før Oslo ble rystet av eksplosjonen. Her er historien slik han selv og VG presenterer den, og det er denne som danner grunnlaget for at han ble tildelt medalje for edel dåd. Vi tar en grundig titt på Naumanns og VGs versjon, og etter de enkelte sitatene, legger jeg ut noe som virker å være en mer korrekt versjon, sett i ettertid.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli/reddet-livet-til-mirakeljenta/a/10032987/

(VG Nett) I minuttene etter at bomben gikk av tok Espen Naumann en rekke unike bilder av regjeringskvartalet. Så reddet han livet til kollegaen sin.

Sikkerhetsvaktens dramatiske og høyst unike bilder har aldri tidligere blitt vist. Det første fotografiet tok han bare 22 sekunder etter det enorme smellet i Oslo sentrum.

Se hele intervjuet med Espen Naumann her

Der Naumann var da det smalt

Jostemikks kommentar:

Espen Naumann befant seg ikke noen hundre meter fra eksplosjonen, han befant seg ca. 120 meter fra den, for bildet over, tatt 22 sekunder etter at bomba gikk av, er tatt utenfor inngangen til Høyesterett.

Høyesterett-Grubbegata

Hvor Naumann befant seg

Mer fra VG-historien og Naumanns vitnemål

Hans heltemodige historie har heller ikke blitt fortalt. Nå, fem måneder etter terrorangrepet, setter han ord på hvorfor han løp motsatt vei da folk flyktet unna ødeleggelsene i regjeringskvartalet 22. juli.Utbombet resepsjon i Høyblokka

Jeg har voldsom trang til å komme opp dit for å se hva som har skjedd. Jeg holder kameraet over skulderen og trykker på utløserknappen. Mange av bildene er derfor veldig uskarpe, forteller Espen.

En drøy time før terrorbomben gikk av var vaktførstebetjenten ferdig på jobb i Departementenes servicesenter. Han leverte tjenestekortet sitt til kollegaen, hun blonde sommervikaren, i vaktposten i førsteetasjen i Høyblokka. Det gjør han etter hver eneste vakt. Kortet gir ham tilgang til hele regjeringskvartalet.

Ser krateret og motorblokken

Kvinnen i midten av 20-årene hilste ham farvel. Espen gikk ut av bygget og nedover mot Akershus festning hvor han tok noen bilder i sommerværet. Så gikk han tilbake mot regjeringskvartalet, og inn i Grubbegata i det bilbomben går av.

Se Espens unike fotografier og hør hans dramatiske historie i Intervjuet på VGTV her.

– Jeg føler at det har skjedd noe oppe ved høyblokka som jeg må opp til. Og da får jeg dårlig tid, forteller han.

Hullet ved resepsjonen

Espen løper gjennom støv og kaos med sitt avanserte Nikon-kamera hengende over høyre skulder. Rundt ham raser vrakrester i bakken fra bombeskadde bygninger.

Fingeren når utløseren og han tar noen bilder uten å se i kameraet. De uskarpe bildene viser kaoset han beveger seg inn i.

Espen vet at det er kollegaer på vakt i resepsjonen. Det er et område der det vanligvis er mye trafikk. Her har han gått vaktrunder mange ganger.

– Fikk en vond følelse i kroppen da jeg så inn i resepsjonen i høyblokka. Alt det som var der da jeg gikk derfra var borte.

Finner to kropper

Naumann finner Mirakeljenta

Utenfor ligger den store blå gjennomlysningsmaskinen som stod inntil veggen bak skranken i førsteetasje. Den veier 800 kilo, men er blitt kastet rundt og ut av bygningen.

Nå ligger den knust blant bygningsmaterialer, kontormøbler og datautstyr.

Naumann ved Mirakeljenta

Støv og bøss i luften gjør det tungt å puste. Også kollegaene som ligger urørlig i haugen er dekket av den grå massen.

– Grå masse med blod

– Jeg legger henne over på siden og frigjør luftveier. Hun har mye blod og andre ting i munnen og tungen blokkerer delvis luftrøret.

Espen kjenner at 24-åringen har svak puls. Hun puster så vidt selv, der hun ligger på magen.

Mens Espen jobber med den hardt skadede 24-åringen raser bygningsdeler i bakken fra det 17.etasjer høye bygget rett bak dem.

Espen tror det tar 15 minutter før hjelpen endelig kommer i form av to politibetjenter. De tar hver sin arm mens Espen med armene låser kvinnens kneledd inntil sitt eget bryst. Så løper de vekk med den blodige, bevisstløse unge kvinnen mellom seg.

Jostemikks kommentar:

Espen Naumann løp opp til Høyblokka og fortet seg inn i resepsjonen. Med tanke på hvor han befant seg da det smalt, må han derfor ha vært raskt på plass. Det stemmer sånn passe, men da var Mirakeljenta og/eller den døde kvinnen, de lå sammen, allerede funnet av mannen med den lyse genseren, han som konfronterte den andre bombemannen og skremte ham ut i bassenget etter at han forsøkte gjemme seg bak et tre i alleen på Johan Nygaardsvolds plass.

Dette må Espen Naumann ha vært fullstendig klar over, og jeg antar at det er Neumann som befinner seg i bakgrunnen inne i resepsjonsområdet på disse to bildene. Mannen i den hvite genseren henvender seg helt tydelig til Neumann på det andre bildet, og dette tok Espen Naumann bilde av:


Mannen i den hvite genseren (jakka) har funnet Mirakeljenta og/eller den døde kollegaen hennes. Foto: Espen Naumann.

Videre i VG-intervjuet nevnes at Mirakeljenta var eller lå i en grå og blodig masse, og at han hadde levert tjenestebeviset sitt til henne i resepsjonen før han stemplet ut for dagen og dro til Akershus festning for å fotografere. Så vidt man kan se på forskjellige bilder av Mirakeljenta da hun bæres ut, er hennes klær og hår rene bortsett fra at hun har godt synlig blod i det lyse håret på det ene bildet, samt støv/skitt på bukselårene, hvor det siste er forenlig med at hun lå på magen da hun ble funnet. På de neste bildene ser vi dette, og i tillegg har Espen Naumann funnet tjenestebeviset sitt i vrakrestene av resepsjonen. Det ene bilder viser mangel på blodig hår, men dette kan skyldes vinkelen mellom objektet og fotografen, samt hvor de to fra politiet holder armene/hendene.

Mirakeljenta Lund 2

Mirakeljenta foran VG-huset1455970

Et merkelig vitnemål under rettssaken, eller falske illustrasjonsbilder av Mirakeljentas redningsmenn?

Jeg siterer fra siste.no:

http://www.siste.no/terrorsaken/bortvist-av-politiet/s/1-103-6033390

– Bortvist av politiet

Vaktførstebetjent Espen Naumann kunne ikke identifisere seg og ble bortvist da han skulle hjelpe skadde.

Det fortalte han i retten fredag. Han hadde på det tidspunktet gitt livreddende hjelp til Anne Helene Lund og sørget for at hun ble kjørt bort i en ambulanse. Deretter hadde han hjulpet til med å tildekke og bære bort en av de drepte.

– Jeg fikk beskjed fra en polititjenestemann om å forsvinne fra området. Jeg prøvde å identifisere meg, men jeg ble jaget ut av området, sa han.

Dette er et paradoks, for Espen Naumann, som hadde levert inn tjenestekortet til Mirakeljenta i Resepsjonen da han var ferdig på jobben den 22. juli 2011, hadde helt tydelig dette tjenestekortet/-beviset hengende rundt halsen da han og de to fra politiet bar Mirakeljenta ut av området som en sekk poteter, før de la henne på fortauet rett utenfor VG-huset. Enten sviktet hukommelsen under rettssaken da han ble avhørt der og utførte sitt vitnemål, eller så er bildene fra de bærer Mirakeljenta ut av området en forfalskning, eller kanskje bedre og mindre fordømmende uttrykt, en serie fotografier som ikke ble tatt i sanntid, men produsert senere (eller tidligere) for å brukes som illustrasjon.

Som jeg skrev innledningsvis, så er det lett å forstå at man kan gå litt i surr når det gjelder detaljer når man befinner seg midt oppe i en så kaotisk situasjon, men det er noen direkte gale uttalelser vi har sett over, og selv om hukommelsen kanskje sviktet litt, bør det være fullt mulig å bli minnet om mannen i den hvite genseren, han som egentlig fant Mirakeljenta og/eller hennes døde kollega, så lenge man selv har tatt bilde av hendelsen, og dette bildet ble publisert av VGTV. Dette med tjenestebeviset er et problem. Leverte han det inn, eller gjorde han det ikke? Fant han det i de pulveriserte restene av bygnings- og kontordeler i den raserte lobbyen, var det godt gjort, men det han fortalte som vitne tyder på at han ikke fant det, for han ble bortvist av politiet etter at han hadde hjulpet dem med å bære ut Mirakeljenta, dokumenterer under ed at han ikke hadde tjenestekortet. Allikevel henger det rundt halsen hans da han bærer ut Mirakeljenta.

Dette var nok en liten brikke i terror-puslespillet, og det blir flere forsøk på å nye brikker på plass utover vinteren. Hva denne siste brikken viser er jeg sannelig ikke helt sikker på. Espen Naumann er sikkert en modig mann som fortjente medaljen for edel dåd, han utsatte seg selv for stor fare ved å gå inn i resepsjonen under høyblokka, men sannelig er det vrient å finne ut av hva som egentlig skjedde den dagen når selv kron-vitner sliter så fælt med hukommelsen.

12 thoughts on “Et viktig vitnemål fra 22. juli 2011-terroren i Oslo

  • 9. desember 2015 at 01:35
    Permalink

    Veldig interessant å følge med på hva du finner ut Jostemikk. Vi trenger folk som deg. Sannheten må frem.

  • 9. desember 2015 at 03:56
    Permalink

    Hmmm. Det betyr at E. Neumann må ha gått fra Grubbegata, tråkket over krateret og gjennom en utbombet resepsjon i Regjeringskvartalet, for å komme folk til unnsetning på andre side av bygningen. Det virker litt for utrolig at noen gjør det mens røyken fremdeles ikke har lagt seg og deler faller fra tak og vinduer.

  • 9. desember 2015 at 09:42
    Permalink

    Sebastian 9. desember 2015 at 01:35
    Veldig interessant å følge med på hva du finner ut Jostemikk. Vi trenger folk som deg. Sannheten må frem.

    Vi får se hva vi klarer finne ut av til slutt, Sebastian, og sannelig har jeg fått god hjelp i kommentarfeltet her. Generelt sett tror jeg det vokser fram en aksept blant folk om at myndighetenes versjon av 22. juli-hendelsene er gal.

  • 9. desember 2015 at 10:07
    Permalink

    Øystein 9. desember 2015 at 03:56
    Hmmm. Det betyr at E. Neumann må ha gått fra Grubbegata, tråkket over krateret og gjennom en utbombet resepsjon i Regjeringskvartalet, for å komme folk til unnsetning på andre side av bygningen. Det virker litt for utrolig at noen gjør det mens røyken fremdeles ikke har lagt seg og deler faller fra tak og vinduer.

    Som jeg skrev kan det se ut til at Naumann var en av personene som sto i lobbyen da mannen i den hvite genseren tydelig forsøkte tilkalle oppmerksomhet fordi han hadde funnet skadde/døde, og Naumanns eget bilde av denne mannen bekrefter vel dette så vidt jeg kan forstå. Men Naumann løp ikke fra Høyesterett og gjennom lobbyen og videre ut til Mirakeljenta, for den filmen vi har benyttet så mye her på bloggen viser at Naumann fortsatt ikke befant seg ved Mirakeljenta fem minutter etter eksplosjonen. Kanskje blir tidsoppfatningen rimelig relativ i en slik situasjon? Det befinner seg tre personer ved Mirakeljenta og den døde kvinnen på filmen til Tandberg, men dette skjer snaue tolv minutter ut i filmen. Kanskje er Mirakeljenta allerede båret vekk fra området, for vi ser ingen Naumann der. Dette er allikevel litt problematisk, for Naumann forteller selv at det kanskje tok et kvarter før han fikk hjelp til å bære henne ut, og vi vet at han brukte minst fem minutter på å komme seg til stedet. Jeg håper andre kan granske tidslinja angående dette.

    Her er filmen til Tandberg hos TV4:

    http://www.tv4play.se/program/nyheterna?video_id=1828216

    Her er filmen til Ole-Tommy Pedersen i NTB/Scanpix på Youtube:

  • 9. desember 2015 at 23:31
    Permalink

    Kanskje er Mirakeljenta allerede båret vekk fra området, for vi ser ingen Naumann der. Dette er allikevel litt problematisk, for Naumann forteller selv at det kanskje tok et kvarter før han fikk hjelp til å bære henne ut, og vi vet at han brukte minst fem minutter på å komme seg til stedet. Jeg håper andre kan granske tidslinja angående dette

    Mirakeljenta legges på båre(Høyesteretts plass) omtrent i det Tandberg kommer fram til stedet der hun ble funnet. Han bruker selv ca 2 minutter fra han forlater det området til han er på Hr.plass og filmer 15 minutter etter smellet (som kan stemme) synkront med annen fotograf (se link til bilde). Da er Mirakeljenta i ambulansen, og følget med diverse skader ankommer plassen for fotografering og eventuell behandling og busstransport.
    http://postimg.org/image/rsvfb504f/

  • 10. desember 2015 at 10:48
    Permalink

    2Q11, jeg byttet ut Naumann til Tandberg i kommentaren din.

    Det vi tror vi vet nå, er at Naumanns spurt fra bomba smalt til han «fant» Mirakeljenta, ikke var særlig rask. Han har plassert seg selv som finner av jenta mange minutter før han var på plass. Han hadde dessuten ikke det tjenestekortet han beviselig hadde, som han hadde levert til Mirakeljenta da han dro til Akershus festning, men hadde det allikevel. Det er nesten så en kunne bli fristet til å tenke i de baner at han aldri ga det fra seg den dagen. Kanskje nok et eksempel på hvor kaotisk det var både på stedet og i tankene til de som befant seg der, men dette kan tilsynelatende ligne på et paradoks.

  • 10. desember 2015 at 22:51
    Permalink

    Takk for den påminnelsen, Knut. Har lurt lenge på om jeg skal lage et innlegg om dette, og se litt nærmere på tall, men har hele tiden kviet meg. Det er dog ikke mer skjult enn at svarene er å finne i de mengder av tall etter hendelsene. 22. juli (2+2+7=11, som søylene i Salomos tempel), ble også benyttet i forbindelse med Irguns bombeattentat på King David Hotell i 1946.

    https://en.wikipedia.org/wiki/King_David_Hotel_bombing

  • 11. desember 2015 at 23:02
    Permalink

    Det var ikke bare Espen Naumann som tok viktige fotodokumentariske bilder den 22. juli 2011. Også Fredrik Naumann var på plass, og han har dessuten fått copyright til andres opptak/bilder. Flere er verdt å se nærmere på.

    http://archive.felixfeatures.com/page2

    Når det gjelder det å leve av å være pressefotograf, er det viktig å befinne seg på rett sted til rett tid.

  • 11. desember 2015 at 23:35
    Permalink

    Mange bra og matnyttige kommentarer her. Veldig megetsigende funn det med Fredrik Naumann der Jostemikk, må jeg si.

    Jostemikks kommentar: Takk, 2Q11. Jeg fjernet litt av kommentaren din. Vi får ta det ørlite med ro. Kan du legge ved dokumentasjon på det du nevnte, skal jeg sette det på trykk.

  • 12. desember 2015 at 00:34
    Permalink

    Alt i orden. Jeg må komme meg over på en PC først. Android telefon fører til litt for mange problemer åpenbart. Foreløpig konklusjon i tråd med Jostemikk: Alt er en illusjon.

  • 12. desember 2015 at 14:02
    Permalink

    2Q11

    12. desember 2015 at 00:34

    Foreløpig konklusjon i tråd med Jostemikk: Alt er en illusjon.

    Der er vi på linje, 2Q11. Jeg fant denne Passio-illustrasjonen på bloggen til Ingrid. Han har skjønt hva dette dreier seg om.

    Folk flest lever i ei boble, og tror at de vet hva som er virkelighet, og hva som er en illusjon. De tar feil, men er for dumme til å forstå det, selv om de blir forelagt dønn solid dokumentasjon. En kan eventuelt velge å kalle denne dumheten for feighet, men det spiller liten rolle, for flesteparten er både dumme og feige. Det er der årsaken ligger til at den kriminelle mafiaen får deres stemmer hver eneste gang det er stortingsvalg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Optionally add an image (JPEG only)

%d bloggere liker dette: