Hvem løy – AUFeren og Stormesteren, eller politiet?

Når selvmotsigelsene blir så store som de er mellom det enhver ville kalt to karaktervitner, daværende Stormester i frimurerordenen og en fremadstormende ungdomspolitiker i Ap og tiltalebeslutningen og dommen i Oslo tingrett, er det overraskende at så og si ingen virker å være interessert i denne delen av 22. juli 2011-hendelsene. Vitnebeskrivelsene og politiets konklusjoner spriker så vidt at det melder seg et nytt spørsmål. Er noe som helst av det som ble påstått sant?

Når det gjelder daværende AUFer Adrian Pracon, har jeg skrevet grundig om hans nær absurde selvmotsigelser i Adrian Pracon og Adrian Pracon del II, og jeg siterer fra den førstnevnte:

Han(Pracon) forteller også om svømmende ungdom på vei vekk fra øya, og hvordan ABB systematisk skjøt disse, og at han så hvordan den røde blodspruten sto i været hver gang noen ble truffet. Dette er også galt, for ifølge tiltalebeslutningen ble ingen omkomne med skuddskader funnet ute i Tyrifjorden, kun i strandkanten. En person ble funnet druknet på seks meters dyp, men det dreide seg om drukning, ikke skuddskade.

Takket være Nyhetsspeilet og Bjørn Hansen, finnes fortsatt dokumentasjon på en VG-artikkel om Stormester Ivar A. Skars opplevelser fra landsiden ved Utøya, og den bekrefter Pracons påstand.

Fire frimureres posisjoner i 22. juli terroren

Ekteparet Skar ble direkte vitner.
– Jeg så mannen som skjøt. Jeg så at han traff barn som svømte febrilsk innover. Jeg så dem rekke hånden i været, og at de forsvant i vannet. Flere av dem må ha druknet.

Den halvfete uthevingen i VG-sitatet over er min.

Den korte filmsnutten og bildet jeg har brukt av Adrian Pracon er fra NRK TV – 22.07.11

Jeg har lest politiets etterforskningsledelses påstander om hvor alle de omkomne ble funnet og hvordan de ble drept, det må jo være politiets påstander som kommer til uttrykk i tiltalebeslutningen og dommen, og ingen ble skutt på svøm ute i Tyrifjorden.

Ivar A. Skar og Adrian Pracon så at gjerningsmannen skjøt unger/ungdommer i hodet da de svømte for livet i Tyrifjorden, og at de rakte armene i været og forsvant da de ble truffet. Adrian Pracon beskriver også forskjellen mellom treff og bom. Da skuddene traff hodene sto det en rød blodsprut i været, i motsetning til en hvit sprut når kula traff vannet. Etterforskningsledelsen er ikke enig med de to, og konkluderer med at ingen ble skutt og drept mens de svømte mot land. – Bilder: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Ivar_Anstein_Skar.jpg https://tv.nrk.no/program/nnfa42000811/22-07-11

 

3 thoughts on “Hvem løy – AUFeren og Stormesteren, eller politiet?

  • 18. april 2018 at 11:08
    Permalink

    Vet ikke om mine observasjoner kan brukes til noe, men her kommer det. Som «garva» seljeger (har vel samlet skutt en 30 – 40 stykker steinkobbe) så har jeg aldri sett «blodsprut». Voksne kobber har en hodestørrelse (jeg snakker ikke hjernevolum) som ikke er så mye mindre enn hodet til et voksent menneske. Selen skytes i hodet, ekspanderende kuler, avstand normalt mellom ca. 20/30m – 100m på svømmende sel (avhenging av vær og andre forhold). Det eneste jeg har sett er nedslagsplasket bak selen etter treffet (gjennomskutt og sjøsprut forårsaket av sjokkbølger som trøsker selhodet i skuddretningen). Har ved enkelttilfeller sett skallefragmenter fyke avgårde i ulike retninger. Blodsprut har jeg aldri sett, antakelig fordi mengden blod i og rundt treffeområdet er for lite til å farge hele spruten rød, eller så rød at den blir synlig rød på avstand. Det blir en rødfarget flekk i sjøen på treffstedet, men det er også vanskelig å se fra land, med mindre havoverflaten er blikk stille, selen er skutt på nært hold og man skyter fra en elevert vinkel.

    Pracon og Stormesteren bør inn til nye avhør.

  • 23. april 2018 at 17:34
    Permalink

    Jeg vet ikke hva jeg skal tro på eller ei.
    Men det burde ikke være nødvendig å smøre så tjukt på?
    Det som skjedde er vel ille nok i seg selv, uten at noen skal lyve/overdramatisere.
    Det gjør meg svært skeptisk til at vi har fått rede på hva som forgikk den dagen, både i Oslo og på Utøya.

  • 23. april 2018 at 22:13
    Permalink

    Hei, Skruven, og takk for kommentar.

    Jeg vet ikke hva jeg skal tro på eller ei.
    Men det burde ikke være nødvendig å smøre så tjukt på?
    Det som skjedde er vel ille nok i seg selv, uten at noen skal lyve/overdramatisere.
    Det gjør meg svært skeptisk til at vi har fått rede på hva som forgikk den dagen, både i Oslo og på Utøya.

    Enig, for det er ikke enkelt å vite hvem man skal stole på når det gjelder 22. juli-saken. En generell betraktning er at vi innbyggerne i Norge ikke har blitt tilgodesett med en eneste dokumentasjon på noe som helst. Det er kun mengder med påstander og spekulasjoner gitt oss av De presstituerte. Det er uforståelig for meg at vi har funnet oss i dette. Snakk om å i generasjoner ha blitt indoktrinert til å stole på og tro på autoriteter! Dette er et alvorlig samfunnsproblem, og en gedigen trussel mot hele det såkalte demokratiske systemet og rettssamfunnet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Optionally add an image (JPEG only)

%d bloggere liker dette: