Israel og 22. juli 2011

Det er andre nettsider som forlengst har tatt opp dette temaet. Dette er min vinkling av saken. Politiske krefter i Norge hadde i flere år fram mot 22. juli 2011-terroren vært en trussel mot Israel. Historien er full av dokumentasjon på at de som utgjør en reell trussel mot sioniststaten har blitt utsatt for grusomme terror- og krigshandlinger.

Mandag den 18. juli 2011, fire dager før bomben i Oslo og massedrapene på Utøya, har Politisk.TV2 en artikkel om Norges kommende anerkjennelse av den palestinske staten. Her ved hjelp av Archive.org:

https://web.archive.org/web/20111110012136/http://politisk.tv2.no/nyheter/jonas-gahr-st%C3%B8re-%E2%80%93-norge-star-klar-til-anerkjenne-en-palestinsk-stat/

Den 21. juli 2011, dagen før terroren, kjører VG en sak fra Utøya der de intervjuer Jonas Gahr Støre angående dette, og velger å bruke et illustrasjonsbilde av han, Eskil Pedersen, og en gjeng med AUFere i bakgrunnen med en stor plakat som oppfordrer til boikott av Israel. Gahr Støre var verken da eller tidligere en tilhenger av boikott, men AUF hadde i mange år kjørt hardt på denne linjen.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/stoltenberg-regjeringen/stoere-palestinerne-er-i-stand-til-aa-styre-egen-stat/a/10097135/

Den 21. juli, dagen før massedrapene på Utøya, markerte AUFere sitt ønske om boikott av Israel overfor dagens gjest på øya, Jonas Gahr Støre.

Dette er så tett opp mot terrorhandlingene at ingen kunne rekke å planlegge terroren på grunn av dette. Det som derimot er et faktum er at det norske ønsket, for Israel en trussel, om å hjelpe til med en prosess med sikte på opprettelse og anerkjennelse av Palestina har en lang historie. Trusselen om og vedtak om boikott av varer fra Israel hadde pågått i flere år, og Norges og Arbeiderpartiets innsats i forbindelse med Osloavtalen er kjent av de fleste. Her er et lite historisk tilbakeblikk.

Trondheim kommune, saksframlegg om internasjonal strategi for Trøndelag, arkivsaksnummer 06.4353 (2006) PDF.

BOIKOTT VARER FRA ISRAEL

Det blir nå dratt i gang en internasjonal boikottaksjon mot Israel. Apartheid i Sør-Afrika ble
fordømt av en hel verden og gjorde sitt til at det ble en ende på det. Israels okkupasjon av
Vestbredden, Gaza og Golan er blitt fordømt i FN. Dessuten strider settelmentene på okkupert
område mot internasjonal rett. Bygging av muren er dømt illegal av Den internasjonale
domstolen i Haag, og flyktningene venter fortsatt på å få vende tilbake.

Sør-Trøndelag var det første fylket til å boikotte Sør-Afrika – i tråd med en god tradisjon vedtar
fylkesting, som det første i landet, å boikotte varer fra Israel, både egne innkjøp og i holdningsarbeid.
Fylkestinget vil oppfordre alle innbyggerne til å følge opp dette.

Den 9. januar 2006 kom denne NTB-artikkelen på trykk i Bergens Tidende:

http://www.bt.no/nyheter/innenriks/AUF-stotter-Israel-boikott-131592b.html

AUF støtter Israel-boikott

Arbeiderpartiets filleristing av regjeringskollega SV har ikke skremt AUF.

Ungdomsorganisasjonen står fast på sitt vedtak om boikott av Israel selv om AUF-leder og politisk rådgiver Gry Larsen snur i Israel-saken og ikke lenger støtter en boikott av varer fra landet.

— Jeg står hundre prosent bak regjeringens politikk, og den linjen er at israelske varer ikke skal boikottes, sier Larsen til VG.

— Det er jeg som uttaler meg på vegne av AUF i denne saken. Vår politikk ligger fast, sier nestleder Martin Henriksen til NTB.

AUF vil ha boikott

— Det er helt klart hva AUF mener. Vi er for en boikott av Israel, slår Henriksen fast.

Han mener at Larsens snuoperasjon ikke er veldig problematisk for AUF fordi organisasjonens politikk ligger fast.

— Så lenge det ikke er noen tvil om hva vi mener, er ikke dette noe stort problem. AUF vil fortsatt si klart ifra, både til regjeringen og andre, om hva vi mener om Israel, sier han.

Martin Henriksen var AUF-leder, og minst like interessant, han var og er styreleder i Utøya AS, firmaet der Monica Bøsei (Mor Utøya) gikk av som daglig leder den 16. juli 2011, og hennes samboer og skipper på ferga MS Thorbjørn, Jon Olsen, nå er driftsleder.

http://w2.brreg.no/kunngjoring/hent_en.jsp?kid=20110000264040&sokeverdi=960253485

Den 16. desember 2010 hadde TV2 en sak om Israels kraftige fordømmelse av Norge fordi regjeringen hadde oppgradert det palestinske kontoret i Oslo til ambassade.

http://www.tv2.no/a/3368584

PROTESTERER: Israel liker dårlig at palestinerne får ambassade i Oslo. Her møter utenriksminister Støre den palestinske statsministeren Fayyad i Ramallah 15. august 2010. (Foto: Bjørn Svenungsen)

Israel fordømmer Norge skarpt for å ha oppgradert det palestinske representasjonskontoret i Oslo til ambassade.

– Uakseptabelt

Norges chargé d’Affaires i Tel Aviv ble torsdag innkalt til Israels utenriksdepartement.

Sjefen for Vest-Europa-kontoret, Naor Gion, sa til den norske diplomaten at den norske beslutningen er uakseptabel og vil skade fredsprosessen.

– Hvis palestinerne begynner å tenke at de oppnår politiske resultater uten å forhandle med Israel, så vil de aldri gjenoppta fredssamtalene, sa Gion ifølge Haaretz.

Israels massedrap og terrorbombing av de sioniststaten anser å være en trussel

Disse eksemplene er gamle, men det er ofte sånn det er med politisk betente historiske saker. Det tar tiår før det blir stuerent å skrive om dem. Jeg kunne tatt med mengder av lignende handlinger begått av Israel i senere tid, men mange av den dreier seg om såkalt legitime bomber gjennom konvensjonell krigføring, og mange dreier seg om drap av enkeltpersoner enten ved hjelp av bomber eller andre drapsmetoder.

https://en.wikipedia.org/wiki/Zionist_political_violence

July 15, 1938* A bomb left in the vegetable market in Jerusalem by the Irgun injured 28.
July 25, 1938* The Irgun threw a bomb into the melon market in Haifa resulting in 49 deaths.
November 6, 1944 Lehi assassinated British minister Lord Moyne in Cairo, Egypt. The action was condemned by the Yishuv at the time, but the bodies of the assassins were brought home from Egypt in 1975 to a state funeral and burial on Mount Herzl.
1944–1945 The killings of several suspected collaborators with the Haganah and the British mandate government during the Hunting Season.
1946‘ Letter bombs sent to British officials, including foreign minister Ernst Bevin, by Lehi.
July 26, 1946 The bombing of British administrative headquarters at the King David Hotel, killing 91 people — 28 British, 41 Arab, 17 Jewish, and 5 others. Around 45 people were injured. In the literature about the practice and history of terrorism, it has been called one of the most lethal terrorist attacks of the 20th century.
1946 Railways and British military airfields were attacked several times.
October 31, 1946 The bombing by the Irgun of the British Embassy in Rome. Nearly half the building was destroyed and 3 people were injured.
April 16, 1947* An Irgun bomb placed at the Colonial Office in London failed to detonate.
July 25, 1947 The Sergeants affair: When death sentences were passed on two Irgun members, the Irgun kidnapped Sgt. Clifford Martin and Sgt. Mervyn Paice and threatened to kill them in retaliation if the sentences were carried out. When the threat was ignored, the hostages were killed. Afterwards, their bodies were taken to an orange grove and left hanging by the neck from trees. An improvised explosive device was set. This went off when one of the bodies was cut down, seriously wounding a British officer.
December 1947 – March 1948 Numerous attacks on Palestinian Arabs in the context of civil war after the vote of the United Nations Partition Plan for Palestine.
1947 Letter bombs sent to the Truman White House by Lehi.
January 5–6, 1948 The Semiramis Hotel bombing, carried out by the Haganah (or, according to some sources, Irgun) resulted in the deaths of 24 to 26 people.
April 1948 The Deir Yassin massacre carried out by the Irgun and Lehi, killed between 107 and 120 Palestinian villagers, the estimate generally accepted by scholars.
September 17, 1948 Lehi assassination of the United Nations mediator Folke Bernadotte, whom Lehi accused of a pro-Arab stance during the cease-fire negotiations.

Det mest bemerkelsesverdige når det gjelder disse israelske terrororganisasjonene er at terroristene fikk trening her i Norge etter krigen, og at arbeiderpartiet sørget for både våpen, treningsområde og finansiering av opplæringen av det som senere skulle bli Mossad-agenter.

Israel Krupp trente opp terrorister i Norge.

Her er Israel Krupp en av hovedmennene, opplendingen som også spilte en rolle under Lillehammer-drapet den 21. juli 1973. Terrorangrepet som virkelig satt fart på raderingen av vestlige nasjoners frihet og som skulle føre til tragiske krigshandlinger overfor muslimske nasjoner i Midtøsten, var 11. september 2001-angrepet mot USA. Den israelske innblandingen i hendelsen var kapital. Les Sionistenes Ørnulf Ørn og sosiopatene med dobbelt statsborgerskap. En tidligere israelsk terrorhandling var angrepet på USS Liberty i 1967.

https://en.wikipedia.org/wiki/USS_Liberty_incident

The USS Liberty incident was an attack on a United States Navy technical research ship, USS Liberty, by Israeli Air Force jet fighter aircraft and Israeli Navy motor torpedo boats, on 8 June 1967, during the Six-Day War. The combined air and sea attack killed 34 crew members (naval officers, seamen, two marines, and one civilian), wounded 171 crew members, and severely damaged the ship. At the time, the ship was in international waters north of the Sinai Peninsula.

Vi må feie for egen dør først – sionistene er mektige i vårt land la jeg ut mengder av dokumentasjon om hvor mektig Israel/sionist-lobbyen er, og hvordan de har påvirket og stått bak krigs- og terrorhandlinger, kupp og revolusjoner. Det finnes ingen andre nasjoner eller wannabe-nasjoner som har stått bak en så systematisk terror- og krigsvirksomhet som Israel/sionismen. De har de siste hundre årene utviklet dette til perfeksjonisme. Vi må ta et tilbakeblikk på hvordan deler av denne mentaliteten og identiteten utviklet seg sammen med og i takt med sterke politiske krefter her i Norge.

Israel og Det norske arbeiderpartiet etter 2. verdenskrig

Etter 2. verdenskrig var samarbeidet mellom Arbeiderpartiregjeringene og Israel like varmt som det var solid. Av kjente skikkelser med sterk sympati for sionistenes ønske om å opprette staten Israel, senere beskytte den med alle midler, var Jens Christian Hauge og Håkon Lie. I boka Gro-gate av Ramm og Setsaas beskrives hvordan de såkalte gutta på skauen og noen av lederne i gruppa samarbeidet nært med sionistene. Spesielt interessant er det som står om Israel Krupp og hvordan den norske stat i realiteten var med på å sponse oppbyggingen av det kommende Mossad og unge jødiske menn som trengte militær opplæring for å forsvare sionistenes okkuperte område i Palestina. De fikk opplæring på norsk jord, og lederen for denne opplæringen var Israel Krupp. Krupp som står beskrevet i Gro-gate som en del av oppbyggingen av Stay Behind-nettverket, en hemmelig Nato-organisasjon kanskje mest forbundet med navn som Jens Christian Hauge og Vilhelm Evang. Sistnevnte var et av medlemmene i Mot Dag, og han var etterretningssjef fra 1946 – 1966.

I boka Israels hemmelige hær (1995) av Ronald Bye og Finn Sjue, står det skrevet oppsiktsvekkende opplysninger om koblingen mellom Israels og Mossads Israel Krupp og den norske E-tjenesten og Stay Behind. Her i forbindelse med Lillehammer-saken, og jeg siterer:

Nesten femten år etter koblet Krupp selv dette merkelige besøket sammen med drapet på Lillehammer kort tid senere:

—Jeg har aldri vært i tvil om at de israelerne som besøkte meg sommeren 1973 hadde noe med drapet på Ahmed Bouchiki å gjøre.

Etter at skuddene hadde falt på Lillehammer, ringte Krupp til Oslo for å si fra om besøket og om den mulige sammenhengen det kunne ha hatt med drapet.

—Jeg ringte Forsvarsstaben, og meldte fra.

Det må sies å være et merkelig sted å melde fra om en drapsmistanke. Avisa spør da også hvorfor han ikke i stedet meldte fra til politiet?

Krupp: — Jeg er ikke ansatt i politiet.

Hva skyldtes så denne hans forkjærlighet for forsvaret? Hva lå bak hans merkelige rapportering til forsvarets ledelse og ikke til politiet? Kunne det skyldes en sammenheng mellom det israelske besøket og udåden på Lillehammer en måned senere? Eller var årsaken Krupps gamle reflekser, hans nære forhold til forsvaret? For ikke å snakke om hans intime forbindelser med forsvarets hemmelige tjeneste? Fortsatt er det ikke mulig å fortelle hele sannheten verken om besøket på Hundorp eller om norske hysj-tjenester på noen måte ga assistanse til Mossad-kollegaer.

Derimot er det klart at Israel Krupp har vært en verdifull mann for Mossad i Norge. Samtidig viste han en varm fedrelandskjærlighet for Norge. Han pleide også et nært forhold til den militære etterretningstjenesten.

Og et spesielt nært forhold hadde han til Stay behind. Krupp var en av den hemmelige hærens viktigste støttespillere i Norge. Han var både en del av systemet og en del av Stay behinds nærmiljø. Å fortelle Stay behinds historie uten å berette om Israel Krupp ville derfor være som å sette opp et hus på bare trekvart grunnmur.

Stay Behind-nettverket, også kalt Operation Gladio etter det tveeggede romerske legionærsverdet, har i ettertid blitt avslørt som ansvarlige for en mengde terroraksjoner inkludert sprengstoff og annet, der uskyldige mennesker har blitt sprengt i fillebiter både i Tyskland og Italia. Den gang fikk også ekstremister skylda, men da var det venstreekstremister som var den store fienden, ikke som i dag der det er høyreekstremister som er den store trusselen mot demokratiet. Samrøret mellom sionister og Mossad, Arbeiderpartiet, E-tjenestene i Norge, og hemmelige tjenester så som Stay Behind, virker å ha vært så tett at det i ettertid er vanskelig å se særlig forskjell på Israel og Arbeiderpartiet.

Dette dette betyr er at det nære samarbeidet mellom sionistene og politikere og hemmelige tjenester i Norge var et etablert faktum. Mange påstår at samarbeidet ble svekket etter at nye krefter tok over Arbeiderpartiet da Gro Harlem Brundtland ble lansert med brask og bram, men det er svært vanskelig å si noe om dette for dem som ikke sitter midt oppe i hendelsene og ser hva som skjer. Det som er sikkert er at den israelske påvirkningen av norske politikere og grupperinger tilhørende viktige deler av vårt samfunnsapparat ikke har blitt svekket de senere årene. Foreninger til støtte for Israel finnes det flust av.

Litt om hvilke israelere som kan ha vært med på eller visst om terroren mot Norge i 2011

Hvor mange agenter Mossad og det israelske militæret har til rådighet til slike aksjoner som de vi så utspille seg i Norge den 22. juli 2011 er umulig å vite. Etter enkelthendelser av annen art har man gått ut med etterlysning av inntil 26 Mossadagenter, som etter drapet på Mahmoud Al-Mabhouh i Dubai den 19. januar 2010. Noe personell må antas å besitte multiple kvalifikasjoner, mens andre har spesialisert seg på andre områder, så som terrorbomber. Vi kan anta at en brorpart av disse agentene, det er en real investering å trene opp terrorister/agenter, har deltatt i flere aksjoner. Det må virkelig være snakk om et fåtall personer, og vi bør derfor lete opp de få fotografiene og navnene vi har til rådighet av mulige kandidater.

Hørte intet, så intet, vet intet.

Et godt og gammelt triks når man er med på planlegging og gjennomføring av kriminelle handlinger er å skaffe seg alibi for gjerningstidspunktet. Et tenkt eksempel er at en leder for den jødiske mafiaen i New York var med på planleggingen av drapet på flere mennesker de ønsket å kvitte seg med. Drapene skulle skje i Chicago, og mafialederen dro dagen i forveien til Las Vegas med familien.

Den israelske ambassadøren Raphael Schutz forlot den Israelske ambassaden/ambassadørboligen i god tid før første del av terroraksjonen den 22. juli 2011. Den dagen og resten av helga tilbrakte han hos sionistvenner et helt annet sted i Norge, og dette har jeg fra en meget sikker kilde.

Den israelske ambassadøren Raphael Schutz forlot hovedstaden og oppholdt seg et helt annet sted i Norge den 22. juli 2011.

Han skaffet seg i så fall, vitende eller uvitende, et solid alibi for terrordagen. Det sier seg selv at den israelske ambassaden var klar over hva som skulle skje hvis Mossadagenter eller annet israelsk personell sto bak gjennomføringen av terroren, og et smart trekk av ambassadøren ville da vært å forlate hovedstaden og oppholde seg et annet sted da ugjerningen skjedde.

Etter 22. juli 2011-terroren var det ikke måte på hvor hjelpsom ambassadøren var med å gi norske myndigheter råd om hvordan de skulle unngå framtidige terroraksjoner på Norsk jord. Ikke overraskende fikk han full støtte fra personer tilknyttet Israel-lobbyen her i Norge, blant annet fra Stortingsrepresentant for Frp, Jørund Rytman, i kraft av sin posisjon som leder av lobbygruppa Israels Venner på Stortinget.

Når det gjelder Anders Behring Breivik og hans sympatier og beundring for Israel, anbefaler jeg å leste hans manifest. Mye der er sitater fra andre forfattere, og en god del er påstått å være skrevet av ham selv. Etter terroren i 2011 var det mange som brakte dette med hans antatte sympatier for Israel og jødenes sak inn i debatten i forbindelse med forsøk på å koble Israel og Mossad til ugjerningene i Norge. Det sedvanlige vokterkorpset spratt fram og opp som troll av esker, og jeg siterer John Færseth og hans forsøk på å latterliggjøre muligheten for slike koblinger. Et av hans hovedargumenter er at Israel er lite nevnt i manifestet.

http://www.dagen.no/Samfunn/Advarer_mot_Israel-kobling_til_Breivik-71019

Men ifølge Færseth er Breiviks interesse for Israel og jøder sterkt over­drevet. I terroristens manifest nevnes Israel ganske sjeldent og da som oftest i forbindelse med borgerkrigen i Libanon, som Brevik ikke over­raskende gir muslimene skylden for. Til sammenligning er land som Russland og Serbia hver nevnt over 200 ganger i manifestet.

Jeg har tidligere lest hele manifestet, og undret meg over denne påstanden, for jeg syntes å huske at Israel i en eller annen form eller som forstavelse var nevnt utallige ganger. Færseth forsøker å latterliggjøre slike påstander med sitt nevnes Israel ganske sjeldent, og derfor tok jeg et søk gjennom hele manifestet, telte så godt jeg kunne, utelot treff på hyperlenker, og kom til 342 treff. Det er altså ganske sjeldent, mens treffene på Russland og Serbia altså var mer enn 200. Den som ønsker å sjekke dette selv, eller har lyst til å titte gjennom ABBs tåpelige manifest, kan laste det ned i PDF-form her: breivik-manifesto-2011

Har vi alle endt opp som gisler under trusler om nye aksjoner i framtiden hvis vi ikke opptrer ytterst servilt ovenfor Israel? Har vi politikere som gjør sitt ytterste for å tjene vår nasjon på beste måte til tross for en slik trussel fra en fremmed nasjon, eller er de forlengst Israel-venner eller har kapitulert? Det er så mange Israel-venner i Norge at jeg våger meg til påstanden at vår nasjon er full av innvollsormer. Å koble Anders Behring Breivik til sionismen og Israel er i realiteten svært enkelt. Han er en ufattelig stor dritt.

7 thoughts on “Israel og 22. juli 2011

  • 14. mai 2017 at 12:05
    Permalink

    Hei Jostemikk
    Dette var en glimrende artikkel! Jeg sitter her i fjellheimen og undres. For noen år tilbake så jeg en dokumentar på youtube der man tok opp og leverte beviser for at når man i USA traff noen regulering mot Israel, eller unnlot vedta overføring / subsidie til Israel, inntreffer det en terrorhandling innen 48 timer, hvoretter Israel får godsakene de vil ha.

    Nå legger jeg merke til at det er truffet noen disposisjoner i Israel sin disfavør, så som at LO har vedtatt boikotte Israel, og jeg avventer spent neste terroraksjon. Jeg holder knappen på et angrep på 17 mai, rett og slett fordi det har vært annonsert i lang tid med mediaoppslag om at man forventer slikt angrep http://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2017/04/22/Uansvarlig-%C3%A5-la-barnetogene-samles-i-byene-17.-mai-14621852.ece

    Jeg har en forutanelse om at ei bygd som har utmerket seg i media til 17 mai, er merket som mål https://www.nrk.no/rogaland/algard-skulekorps-far-eksperthjelp-fra-garden-1.13515530 og grunnen til at jeg tror det ikke blir angrep i Oslo, er at der har man allerede angrepet 22 juli. Skal en terrorhandling virkelig skremme, spre frykt i hver fjord og bygd, tilsier logikk at terrorangrepet bør skje nettopp i ei lita bygd.

    Jeg tenker om 22 juli, AUF var for boykott av Israel, og fremmed makt kom plutselig og utryddet ungdomspartiet! Politisk utrydning! Ole Dammegård tar i sitt foredrag opp tema, 2:01:45 ute i denne videoen https://www.youtube.com/watch?v=JC4OWCKlF1Q de påtakelige offentlige tallene, og at i 2 dager var det offisielle tallet på antall drepte 86, jfr det amerikanske uttrykket om å kaste noe «to eighty six something» i fra marine lingo. Det er for påtakelig til å ikke bli lagt merke til og bemerket, godt Dammegård gjorde det! Mon da, om et terroranslag til svar på LO sitt vedtak, vil være på Youngstorget denne 17 mai?

    Da tror jeg, vi er klare til å ta opp veddemål om hvor blodet flyter neste gang.

    Vennlig hilsen
    Kjell Erik

  • 14. mai 2017 at 12:15
    Permalink

    Jeg håper du ikke er sannspådd om fæle hendelser 17. mai, Kjell Erik, men jeg har tenkt litt i de baner jeg også. En trøst for være at jeg ofte har tenkt slik, men at intet har skjedd, og derfor må kunne kalles et elendig orakel.

  • 18. mai 2017 at 18:00
    Permalink

    Hei. Jeg så en bitteliten faktafeil: Datoen da Irgun sprengte Hotel Camp David i 1946 var 22 juli, og ikke 26 juli. Det interessante ved denne hendelsen er at det er på samme dato som Utøya hendelsen: https://no.wikipedia.org/wiki/Bombingen_av_King_David_Hotel

    Akkurat dette har jeg funnet som et merkelig sammentreff, men neppe tilfeldig. Derfor så jeg etter om denne datoen sto der.

    Datoen sier i alle fall meg at Breivik ikke var alene om dette, og det at jesuittrente Jonas var der dagen i forveien i forbindelse med dette oppropet mot Israel. Hmmmm. Jonas har talent for dette tydeligvis. Mener å huske at han var på et hotell i Kabul da dette angivelig ble utsatt for en terrorhendelse en del år tilbake.

    Jeg mistenker både ham og Gro for å være Cryptojøder. Hørt om «Labour Zionism»?

  • 18. mai 2017 at 20:16
    Permalink

    Hei. Jeg så en bitteliten faktafeil: Datoen da Irgun sprengte Hotel Camp David i 1946 var 22 juli, og ikke 26 juli.

    Hei, Geir, og takk for kommentaren. Du har helt rett, og det la jeg ikke merke til da jeg kopierte og limte inn fra Wiki-siden. Merkelig at de har fått dette feil, for jeg har flere andre steder alltid lært at det skjedde den 22. juli.

    Jeg mistenker både ham og Gro for å være Cryptojøder.

    Det er mulig at det er en god betegnelse på Gahr Støre, men Gro er mer «kryptojøde».

    Hørt om «Labour Zionism»?

    Ja, og det er relevant i forhold til alt som skjedde i Norge fra og med den russiske revolusjonen i 1917. Har ofte sett dette i sammenheng med produksjonen av fremtidige samfunnsledere, så som Red Diaper Babies. Så vidt jeg vet har ingen skrevet om denne problematikken her i Norge, og det skaper etter all sannsynlighet et stort hull i vår kunnskap om vårt lands historie.

  • 18. mai 2017 at 20:24
    Permalink

    Dette siste minnet meg på noe.

    null

  • 14. september 2017 at 09:06
    Permalink

    https://www.youtube.com/watch?v=gzdA0VWVHHY

    https://www.youtube.com/watch?v=DwdgimM4BDA&t=2s

    Trolig motiv for 22 juli.

    Det var i det minste et irritasjonsmoment for enkelte, og en vesentlig mer reell problemstilling enn påstandene om at en av årsakene til terroren skyldtes at Norge skulle trekke deltakelsen i Syria-angrepet. Norge gjorde alt de kunne gjøre for å tilfredsstille krigsforbryterne, og trakk ikke sin deltakelse før det hele var over. Jeg bare nevner dette fordi det har blitt et slags hovedpoeng hos enkelte som skal fortelle hvorfor terroren rammet oss.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Optionally add an image (JPEG only)

%d bloggere liker dette: