– Kontrollerer du betydningen av ord, kontrollerer du menneskene som må bruke dem

Sitatet i tittelen over ble skrevet av Philip Kindred Dick, en av de mest kjente science fiction-forfatterne våre. Han skrev også:

Det grunnleggende verktøyet for å manipulere virkeligheten er å manipulere språket.

Den britiske forfatteren Diane Setterfield skrev dette om ord:

Det er noe magisk med ord. I eksperthender, manipulert av en mester, tar de deg til fange. De surrer seg rundt lemmene dine som edderkoppspinn, og når du ender opp så fullstendig innpakket at du ikke kan røre deg, stikker de hull i huden din, strømmer inn i blodårene og bedørver dine tanker. Vel på plass på innsiden begynner dets magiske påvirkning.

Dessverre er folk flest lite kapable til å forstå hva dette innebærer. De fleste jeg ser i den offentlige debatten ser ut til å være drevet av reflekser. Stikkordorienterte reaksjoner. Så sterkt ser dette ut til å ha befestet sinnene til mennesket at det mest av alt ser ut til at våre kognitive egenskaper er byttet ut med instinktiv automatikk. Mange uttrykker seg på en måte som minner om den infantile, medfødte sugeevnen. På samme måte som du ikke kan argumentere for å snakke barnet til eller fra puppen, du kan bare tilrettelegge for at det får tilgang, eller fjerne tilgangen ved å flytte barnet, er det også helt umulig å bringe til torgs for de språkmanipulerte en forklaring de kan forstå ved bruk av logikk. Evnen var der en gang, mellom pattestadiet og den nå halvkomatøse tilstanden, men har blitt bevisst fjernet av systemet gjennom kommandoer. Av en årsak jeg aldri har klart å forstå, virker propagandaen og kommandoene å virke svakere på noen få. Hvem vet, kanskje det er dette forsvinnende mindretallet som er de gale? Jeg tror egentlig ikke på akkurat det, for det passer særdeles dårlig inn med uttrykket De gærne har det godt.

Radbrekking av språket og ordenes betydning i regi av det offentlige

Et eksempel på manipulering av språket gjennom radbrekking av opprinnelige ord og deres betydning ser vi særlig innen de politiske og juridiske miljøene. Jeg lesten en gang noe lignende, men husker ikke lenger kilden til visdomsordene.

Hvis du får folk til å hele tiden stille de gale spørsmålene, trenger du aldri være redd for svarene.

Det oligarkstyrte samfunnet har muligens etter at disse ordene ble nedskrevet første gang tatt manipuleringen videre. Nå ser det ut til at folk flest ikke er i stand til å stille spørsmål i det hele tatt.

En gang var jeg i en debatt om betydningen av ord, og det hele begynte da min motdebattant forsøkte nekte meg å bruke ordet løgner. Ordet skulle ikke benyttes under en debatt i følge denne debattanten, og i verste fall, hvis man følte det nødvendig, kunne man benytte andre, mindre aggressive uttrykk. Jeg forsøkte argumentere for at dette var politikersnakk. Juristsjargong. Tankepolitiets overgrep for å gjøre oss forsvars- og kunnskapsløse overfor vårt eget språk. Jeg ga ham et eksempel fra de politiske miljøene.

Under en politisk fjernsynsdebatt går ordvekslingen hett mellom to av deltakerne. Dette fører til at den ene blir så provosert at han/hun sier at Dette er galt, ognå taler representanten for (AP, H, Frp. osv) mot bedre vitende.

Vel, det er den politisk korrekte måten å beskylde andre for å juge, verken mer eller mindre. Dette har i ettertid fått meg til å tenke på dette med Grunnlovens forbud mot å juge fra Stortingets talerstol. Er det slik at ved aldri å beskylde hverandre for løgn, så kan de heller aldri stilles for Riksrett for å ha løyet fra Stortingets talerstol? Helt seriøst, jeg undres virkelig over dette. Her er fra ABC Nyheter:

Frp: – Jens lyver på Stortinget

Frps Ketil Solvik-Olsen anklager statsministeren for løgn, og fikk refs av Stortingets president.

Det ble en svært opphetet debatt under Stortingets spontane spørretime onsdag.

Det meste av tida ble brukt på at statsminister Jens Stoltenberg måtte svare for utsettelsen på det såkalte månelandingsprosjektet på Mongstad.

Forrige uke ble det klart at trinn to i gassrensingsprosjektet på Mongstad ble utsatt. Det har ført til kraftige protester fra miljøbevegelsen.

Under spørretimen svarte Stoltenberg på kritikken med å hevde at Frp og Høyre var imot gassrensing.

– Løgn!

Det fikk Frps energi- og miljøpolitiske talsmann Ketil Solvik Olsen til å ty til uvanlige uttrykk.

– Statsministeren lyver fra Stortingets talerstol!

– Det var en samlet stortingskomité som sto bak testsenteret. Det var ingen som stemte imot. Det bør statsministeren trekke tilbake, sa Solvik Olsen.

Stoltenberg svarte med å vise til at Bondevik II-regjeringen åpnet for gasskraftverk på Melkøya uten rensing.

Solvik Olsen gjentok seinere beskyldningene om løgn, men fikk da klar beskjed fra stortingspresident Dag Terje Andersen.

– Å beskylde folk for løgn er en parlamentarisk uttrykksform som vi ikke kan akseptere, sa Andersen.

Har dere hørt noe jævligere? Stortingspresidenten gir refs for at en politiker ved å kalle en annen politiker for løgner, benyttet seg av en ikke akseptabel parlamentarisk uttrykksform! Dette svineriet har ikke-politikere, altså “vanlige” borgere begynt å ta til seg, slik at de i ettertid forsøker spre forfalskningen av språket vårt. Det er fælt å være vitne til denne utviklingen.

Det begynte i Edens Hage

Eller rettere, det begynte med at noen sosiopater kastet menneskeheten titusener av år tilbake i tid med å påtvinge dem denne forfalskningen. Dette er de grunnleggende kommandoene som har vært benyttet som rå hersketeknikk i 1600 år. Hjernevasking som har fratatt folk muligheten til å kunne se oppover med kritisk blikk, og å stille spørsmålene hvem og hvorfor. Dette er helt grunnleggende kommandoer fra øverste autoritet (Gud), og vi har lært at vi ikke skal spise av kunnskapens trek, og at de som forsøker lure oss til å skaffe oss reell kunnskap, ikke er annet enn Satan. Sannheten er selvfølgelig det motsatte, og det er dette oligarkene har vært livredde for. For å hindre det, har de bygget opp hele hærer med ord- og tankepoliti.

Om jeg tror at menneskene igjen skal lære å tenke og oppføre seg som selvstendige individer gjennom å kvitte seg med maktapparatets ballast som i generasjoner har blitt stappet i oss fra vugge til grav? Nei. Hadde jeg sett en lysning ville jeg fortalt om det. Alt jeg har observert peker i stikk motsatt retning, og utviklingen har gått uhyggelig raskt. Så raskt at en har kunnet observere forfallet bare de siste 4-5 årene.

Et avsluttende eksempel er hva jeg mener er samfunnsdebatten på for eksempel VG Debatt. Selv de jeg tror forsøker å bidra på god og ærlig måte, er nesten helt verdiløse ordkløvere uten mulighet til å komme noen som helst vei. De graver sin egen grav i stadig økende tempo, men de er dessverre ikke istand til å forstå det. De lar seg tvinge inn i en fiktig debatt på aldeles feilaktige og fiktive premisser. Derfor legger jeg ut denne en gang til:

Hvis du får folk til å hele tiden stille de gale spørsmålene, trenger du aldri være redd for svarene.

7 thoughts on “– Kontrollerer du betydningen av ord, kontrollerer du menneskene som må bruke dem

  • 20. mars 2015 at 01:09
    Permalink

    🙂 Ja, Jostemikk, ingen tvil om at du peker på en tragisk utvikling. Å ‘kalle en spade for en spade’ er idag ofte ikke bare forbudt ,men kan faktisk medføre store bøter. Slik er det i alle fall blitt her i Tyskland, hvor jeg valgte å bosette meg for et kvart århundre siden.

    En ubetydelig men illustrerende opplevelse jeg hadde på denne sektore for kort tid siden var, at jeg ble utestengt fra en debatt rundt temaet vaksiner i Aftenposten, hvor jeg la fram historiske dokumentasjon som klart motbeviser pharma industriens påstander om positive virkninger fra deres mange ‘gift cocktails’. Jeg hadde kanskje reddet meg fra utestenging ved ikke å hevde at pharma industrien farer med løgn, men at der tales mot bedre viten.

    Forøvrig, hva manipulering av språket og ‘feil’ eller ‘riktig’ spørsmål kan resultere i, illustreres til gangs så ‘øra flagrer’, med det uforglemmelige svar fra Gro Harlem Brundland til Niels Chr. Geelmuydens greie spørsmål:

    GEELMUYDEN – ”Undersøkelser har vist at norske kvinner ikke er noe særlig interessert i EF, ikke kan noe om det, og slett ikke vil at Norge skal bli medlem. Hva tror du det kan komme av?”

    BRUNDTLAND – ”Ja, altså, først så har vi det at det er på den ene siden de områdene hvor folk faktisk nå engasjerer seg i diskusjonen, det er jo, dreier seg om EF. det er faktisk av de temaene som folk også svarer at de er opptatt av. Så det er vel, jeg tror man må nyansere det du sier der med det. Og det gjelder både kvinner og menn, at de er opptatt av det på godt og vondt, og til dels for kvinners vedkommende enda mer, da med en skeptisk innfallsvinkel. Så det. Men den debatt vi har hatt i samfunnet i de siste fem årene, faktisk, og mer enn det, ja, fem årene, for det var fra niogåtti, fire år, har jo blant annet dreiet seg om at noe det folk, det har vært mulig å oppvise engasjement på, har vært hva man mener om EF, spesielt hvis man er mot, altså engasjement mot EF har vært noe av det engasjement som har vært mobilisert, faktisk, og der har ikke kvinnene vært noe mindre engasjert enn menn i det. Så, men hvis vi går mere til kvinners større skepsis, jeg tror det må være det du er mest opptatt av, er det ikke det, altså, og da er det nok det fjerne og følelsen av at, ja, det er fjernt fra kvinners hverdag. Og de er opptatt av det nære, hverdagen, familien, altså barna. Og de er opptatt av å ta vare på de verdiene Norge har med et trygt velferdssamfunn, og med betydelige rettigheter og muligheter for kvinner. Jeg tror alt det der, det ligger der.»

    – LOL –

    (Forøvrig, rent tilfeldig leste jeg forleden et ‘gullkorn’ fra den amerikanske forfatteren, Thomas Pynchon (som for meg er helt ukjent): “If they can get you asking the wrong questions, they don’t have to worry about answers.” Det er kanskje kilden til visdomsordene?)

  • 20. mars 2015 at 08:11
    Permalink

    Vi er flere som er kastet ut av avisene debatter, Brandulph. Se på det som et ridderslag. Artig at du brukte Gro Harlem Sandberg som eksempel, for jeg tenkte på henne da jeg skrev innlegget, og så vidt jeg kan huske var hun den første som ga meg opplevelsen av å ikke forstå noe som helst av hva et menneske sa. Mengder av ord, alt rent visvas.

    Takk for at du fant fram Pynchon for meg! Ja, det var han, og jeg har heller ikke lest ham, men leste sitatet i ei bok om kulturens opprinnelse en tid tilbake. Har endt opp med å lese mange bøker bare fordi jeg har funnet interessante sitater fra deres forfattergjerninger. Kanskje på tide å lese seg opp på Thomas Pynchon også?

  • 20. mars 2015 at 08:21
    Permalink

    Flott sitat fra GHB, Brandulph. Det var så typisk henne, hun druknet folk i meningsløse ord. Setninger så lange, med så mange innskutte bisetninger, at de fleste falt ut og glemte hva setningen begynte med når hun endelig kom til slutten på den. Hun hadde nok lagt ned mye arbeid i å perfeksjonere seg på aldri å gi klare svar.

    Takk til Jostemikk for å sette søkelyset på ord. Det er viktig å forstå hvordan ord og sammensetning av dem så lett kan villede oss. Gjennom mange av mine aktive arbeidsår levde jeg faktisk av bokstaver, ord og setninger, og lærte mye i den perioden. Men først i de siste årene har jeg innsett til fulle hvor viktig valget av ord kan være. Ulempen med å bli eldre, er at det kan ta litt lenger tid å finne det rette ordet 😉

  • 20. mars 2015 at 11:26
    Permalink

    Ja, Ingrid, Gro ‘knotet’ vel værre enn alle tidligere og senere politikere, men la oss heller ikke glemme ‘værmannen’ som kan prestere meldinger som, – “Det forventes stort sett pent vær utpå dagen, men mot kvelden kan det være fare for til dels kraftig vind og spredte regnbyger, som kan gå over i sludd, særlig i utsatte strøk,.” 🙂

    Det berømte intervjuet hadde forøvrig også en ‘fysisk’ oppfølging:

    Sissel Hoffengh (i Dagsavisen) – Stemmer det at du ble kalt «bæsj» av Arne Olav Brundtland etter at du hadde sitert hans kone Gro ordrett i et portrettintervju?

    Niels Chr. Geelmuyden: – Det er dessverre riktig. Men det skal sies at det var på et julebord og at han var en smule mer påseilet enn meg. Da han spurte: «Er du Hansch eller er du han derre Nilsch Chrischtian?» så er nok det en av de gangene jeg burde utgitt meg for min bror. Så han bokset meg lett i magen og sa jeg var en bæsj. I all vennskapelighet.

  • 20. mars 2015 at 12:08
    Permalink

    Når jeg bruker uttrykk som babylonsk magi fra tid til annen, er det ikke ment å være forvirrende. Jeg er klar over at det allikevel er nettopp det. Forvirrende. Dette er noe folk selv må finne ut betydningen av. Selv om jeg kunne forklart i detajl så godt jeg bare kan, ville det ikke hjulpet. Enten forstår man det, eller så forstår man det ikke. Et lite eksempel tar jeg allikevel med, om ikke noe annet, så for å nå fram til de med selvstendige tanker, slik at de kanskje kan finne noe å bygge videre på.

    Etter 11. september 2001, og her kunne jeg godt begynt mange hundre år tidligere, men jeg bruker denne datoen og kjente hendelsen fordi den er forholdsvis ny, og fordi den unektelig har influert politiske beslutninger og folks oppfattelse av “virkeligheten” i voldsom grad.

    Fra og med den dagen og i en ustanselig rekke til og med nå, har politikerne snakket om demokrati, frihet, menneskeverd og alle andre falske ord de har lært polerer folks hjerner så de ikke lenger er i stand til å forstå verken ord eller hendelser. Alt er gnidd utover, og det finnes ikke lenger et konsentrert område i folks sinn slik at de klarer fokusere, derfor heller ikke protestere.

    Har noen sett tegn til at menneskeverdet har blitt fremmet etter 11. september 2001? Mindre krig? Færre drap av uskyldige? Større menneskevern? Har de styrket personvernet i det hele tatt? Det er selvfølgelig det stikk motsatte som har skjedd, og dette har hele tiden vært en bevisst handling av purpurfolket. Det er hele årsaken til at de gjennomførte 11. september som en falskt flagg-operasjon. Sannsynligvis har millioner blitt drept, men hvordan reagerer folk flest? De støtter sosiopatene, og er ikke i stand til å se forbi deres falske ord om at de gjør det de gjør for å sikre menneskeverdet på jorda. Så forbasket enkelt har disse sosiopatene det på jobben. Bare å kjøre endeløse repriser på paroler gjennom det media (de presstituerte) de selv eier og kontrollerer, og iløpet av kort tid er det umulig for folk å se forbi de åpenbare løgnene.

    Alt folk oppfatter som realitet er ikke annet enn en illusjon som er bygget opp for å undertrykke dem. En av de som er regnet som en av verdens viktigste og mest betydningsfulle personer er sosiopaten Edward Louis James Bernays, en askenasikhazars psykolog, og nevø av den sterkt kokainavhengige Sigmund Freud. Bernays vokste opp i USA, og har etterlatt seg en ABC i hvordan maktmennesker (myndighetene og oligarkene som kontrollerer dem) skal kunne hjernevaske innbyggerne slik at de kan lede dem hvor enn de vil, og rått utnytte dem for alt de er verdt, og ta fra dem siste rest av mulighet for noen gang å kunne tenke den frie tanke.

    Den amerikanske læreren og forfatteren John Taylor Gatto har etter hvert viet seg til å forsøke lære folk at statens dominans og kontroll over enkeltmennesket skjer gjennom lovpålagt skolegang. Han var en særdeles populær lærer, som tre ganger ble kåret til årets lærer i New York. Dessverre hadde jeg aldri en slik lærer. Her er noen av hans hovedhypoteser:

    What does the school do to children? Gatto asserts the following in «Dumbing Us Down»:

    1. It confuses the students. It presents an incoherent ensemble of information that the child needs to memorize to stay in school. Apart from the tests and trials that programming is similar to the television, it fills almost all the «free» time of children. One sees and hears something, only to forget it again.
    2. It teaches them to accept their class affiliation.
    3. It makes them indifferent.
    4. It makes them emotionally dependent.
    5. It makes them intellectually dependent.
    6. It teaches them a kind of self-confidence that requires constant confirmation by experts (provisional self-esteem).
    7. It makes it clear to them that they cannot hide, because they are always supervised.[13]

    He also draws a contrast between communities and “networks,” with the former being healthy, and schools being examples of the latter; in the United States, networks have become an unhealthy substitute for community.

  • Pingback: Sannhet og løgn | ingridberg.com

  • 23. mars 2015 at 11:38
    Permalink

    Ordenes betydning – og vår oppfattelse av hva de betyr – er et veldig interessant tema. I dag kom jeg på nytt over et blogginnlegg jeg leste for en tid tilbake, og jeg siterer litt fra dette innlegget som heter Det magiske ordet som struper samfunnsdebatten.

    http://www.kulturverk.com/2014/07/06/konspiranoia-det-magiske-ordet-som-struper-samfunnsdebatten/

    Jeg kan jo også nevne at jeg har kjøpt boka som nevnes, «Folkefiender», og at jeg har all respekt for arbeidet Trond Skaftnesmo nedlegger. Her er selve sitatet (han hadde søkt om å få vise fram sin bok på en alternativmesse):

    Svaret jeg fikk fra arrangøren var følgende:

    “Ildsjelen som står for boksalget på konferansen vil neppe ta i en slik bok med ildtang, da de skygger rimelig langt unna den form for litteratur som beklagelig får betegnelsen konspiratorisk”.

    Verken arrangøren eller ”ildsjelen” hadde lest boken. Reaksjonen var en kondisjonert refleks av den typen som ble kartlagt av den russiske fysiologen Ivan Pavlov (1849–1936). Hans hunder utskilte spytt hver gang ”matklokken” ringte. På samme vis kan folk kondisjoneres til en fryktrefleks, når de hører bestemte ord. Hva som utløste frykten hos ”ildsjelen”, eller muligens hos arrangøren, er ikke godt å si. Det kan ha vært ordet ”kjetterforsker” eller ”vaksiner” eller ”stråling” eller ”GMO”. Men ett eller annet sted i min orientering, må de ha hørt en klokke som ringte. Hvis jeg skulle komme med et bud på hvilken klokke det var som mest sannsynlig utløste spyttrefleksen, ville jeg gå for ”vaksiner”. Til tross for den begrensede debatten om svineinfluensa-skandalen, står vaksinekritikk fortsatt høyt oppe på listen over de uberørbare emnene.

    Vi har blitt så godt indoktrinert når det gjelder enkelte ord, at hjernen vår slutter å fungere og går over på autorefleks når vi ser eller hører disse ordene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Optionally add an image (JPEG only)

%d bloggere liker dette: