Med Charles Darwin i baklengs marsj inn i degenerert elendighet? – Del 1 av 2

Før vi kommer til godteriavdelingen i dette innlegget, eventuelt møkkakjelleren utfra vitenskapelig oppfatning, tenkte jeg det kunne være av det gode å dele noen tanker med dere om hvordan vi mennesker oppfører oss under debatter.

Henvisning til utvalgte autoriteter, og bevisst og ubevisst neglisjering av fagfolk med meninger som divergerer fra våre egne

Selv misliker jeg disse henvendelsene til autoriteter som pesten, men benytter meg av det selv. Det er slik omtrent all debatt har blitt. I realiteten bør det bety lite om man siterer kloke ord man har lest på dassdøra på et offentlig toalett, eller om det er fra et sted med edu.org-adresse. Det er også et problem at vi så gjerne kaster oss over og hyller dem som er enige med oss, eller som med undertegnede skjedde tidligere i dag, at vi lar oss lure fordi vi så intenst skulle ønske at noe var sant. Det kan skje i så kraftig grad at vi velger overhøre alle de kraftige varselklokkene som ringer i bakgrunnen.

I del 2 kommer jeg til å henvise til en for anledningen utvalgt autoritet. Det er ikke gjort først og fremst for å slå fast at akkurat denne autoriteten har rett. Jeg gjør det fordi hans uttalelser og påstander gjennom hans posisjon som autoritet innen fagområdet, åpner for muligheter som gir et meget godt grunnlag for debatt. Med debatt mener jeg ikke uttrykte ønsker av typen dette synes jeg ikke er noe å ta opp, eller vi ønsker vel ikke å kritisere denne forskeren, gjør vi vel? Eller det verste eksemplet av dem alle, noe som plaget vettet av meg 24/7 på en annen nettside jeg holdt på med lenge, jeg synes ikke dette er noe som hører hjemme på en nettside som denne.

Et eksempel på god argumentasjon ved uenighet er dette svaret fra Pål Elnan. Hadde jeg selv klart å holde meg på et like bra nivå hele tiden, hadde jeg sluppet den dårlige smaken som dukker opp i munnen fra tid til annen. Men så over til den reverserte darwinismen, hvor jeg uten blygsel løfter opp og fram uttalelsene til en for anledningen nøye utvalgte autoriteter. Jeg har ikke til hensikt å omvende noen. Jeg kan ikke tenke meg at jeg har rett i alle påstander eller antydninger. Hensikten er å se om det finnes vitenskapelige grunner til å i det minste tillate en åpen og reell debatt om mainstreams tolking av evolusjonsteorien. Hvis det er slik mange synes ønske påstå, at the science is settled, finnes jo ikke lenger noen logisk grunn til å fortsette noen reell forskning, så la meg være den som stiller tåpelige spørsmål, hvis det kan føre til en sunnere og bedre oppfatning av sannheten.

Termodynamikkens andre hovedsetning

Neida, jeg skal ikke benytte termodynamikkens lover for å plukke fra hverandre klimasvindlernes håpløse argumentasjon om en atmosfærisk perpetuum mobile-effekt. Derimot skal jeg fortelle litt om at den er allmengyldig samme hvor en ser etter dens effekter. Fra Drammen til den ytterste galaksen i Kosmos.

Termodynamikkens andre hovedsetnings lov om entropi, at alt taper energi ved alle overføringer, i bestefall bevarer den, er styrket som teori gjennom eksperimenter og observasjoner. Albert Einstein kalte den for vitenskapens fremste teori.

Her er litt mer om hva Arthur Eddington sa om termodynamikkens andre hovedsetning og entropi:

The law that entropy always increases, holds, I think, the supreme position among the laws of Nature. If someone points out to you that your pet theory of the universe is in disagreement with Maxwell’s equations — then so much the worse for Maxwell’s equations. If it is found to be contradicted by observation — well, these experimentalists do bungle things sometimes. But if your theory is found to be against the second law of thermodynamics I can give you no hope; there is nothing for it but to collapse in deepest humiliation.

Når det gjelder entropi, så vel, megafaunaen eksisterer ikke i nevneverdig grad i dag. Atmosfæren krymper, oksygenet blir borte. Man antar at planeten får mindre og mindre vann. Sola blir svakere og svakere. Mars var en gang en geologisk levende planet, det er den ikke lenger. Jeg antar at det samme før eller senere vil skje med jorda, at det allerede holder på å skje, og at dette kan være noe av årsaken til at flygeøglene kunne fly i datidens oksygenrike atmosfære med dobbelt så høyt atmosfærisk trykk på bakkenivå som i dag.

Virker entropien på oss? Klimamessige og utviklingsmessige (teknologi) forandringer påvirker deler av utviklingen i perioder, men forskerne ser på det som en stor gåte at vi ser ut til å bli dummere og dummere for hver generasjon. En skal nok ikke se bort fra at dette kan ha flere årsaker, blant annet kjemiske, men selv på Forskning.no turte de stille spørsmål om dette, selv om det gikk mot Darwins utviklingslære. Vi ser en større og større andel av befolkningen slite med å føre slekta videre gjennom naturlige befruktningsmetoder.

Det vil være feil å overse en av vitenskapens lover så lenge den fortsatt regnes å være gyldig. Vi har sett dette skje med den samme loven innenfor klimavitenskapen, og det hjelper tvilsomt i lengden med den kreative måten å forsøke omgå loven, eller å tilsidesette den, som en kan se mange steder.

Darwin? Ja takk. Darwin? Nei takk. Jeg er imidlertid sikker på en ting. Han var grunnleggeren av eugenikk. Jeg føler meg også ganske trygg på å ha rett når jeg nevner en mistanke om at entropiens påvirkning har ansvaret for alt galt jeg skriver, så som at lukkede miljøer med mye innavl akselererer entropein, mens man med et bredere genetisk utvalg rent avlsmessig, kan redusere den, men aldri stoppe den.

Richard Feynman sa at den enkleste personen å lure i hele verden er deg selv. Hele dette innlegget kan ende opp som en dokumentasjon på nettopp det.

Akkurat som erke-darwinistenes påstander om utviklingslærens bærebjelke, genetiske mutasjoner, bare motsatt vei evolusjonsmessig

Loven om entropi, egentlig en forklaring om redusert kvalitet for hver overføring, fører med seg mer enn et vagt hint om at de første av oss, la oss kalle dem Adam og Eva, var de beste, og at hver kommende generasjon etter dem er ørlite dårligere, eller i hvertfall ikke bedre. Dette strider en smule mot utviklingslærens/darwinismens påstander om at vi begynte som encellede organismer og utiklet oss gradvis mot noe høyerestående, noe bedre, og endte opp som den eneste høyerestående intelligens vi kjenner til.

I del 2 skal vi ta en titt på hva forskere har å si om dette. Muterer vi oss gjennom dårlige og begrenset genetisk utvalg baklengs inn i fuglekassa?

 

 

http://en.wikiquote.org/wiki/Arthur_Eddington
http://no.wikipedia.org/wiki/Termodynamikkens_andre_hovedsetning
http://no.wikipedia.org/wiki/Entropi

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Optionally add an image (JPEG only)

%d bloggere liker dette: