Orderud-saken

Det er nå gått mer enn sytten år siden drapene på Orderud gård. Natt til 22. mai 1999 ble Anne Orderud Paus og hennes foreldre Marie og Kristian Orderud skutt og drept i kårboligen på gården i Sørum. Fire personer ble dømt i saken, Per Orderud, bror og sønn av de drepte, hans daværende kone Veronica, hennes søster Kristin Kirkemo, og sistnevntes tidligere kjæreste Lars Grønnerød. Det bemerkelsesverdige er at ingen av dem ble dømt for drapene, men allikevel ble idømt ubetinget fengselsstraff for drap, eller medvirkning til drap. Vi står med en av moderne tids mest kjente drapssaker, uten kjent gjerningsperson. Aktoratet klarte ikke bevise at noen av de fire tiltalte hadde drept noen, så da dømte de dem én for alle, alle for én. Denne saken skulle selvfølgelig for lengst vært skrevet og publisert her på bloggen, men den er vrien å arbeide med, og som vanlig er når det gjelder hendelser der myndighetene har store svin på skogen, er det ikke gitt at jeg kan benytte meg av kilder jeg har vært i kontakt med.

De presstituerte gjorde en halvgod jobb

Det som overrasker meg angående Orderud-saken er at flere av riksmediene satt på seg kritiske briller og faktisk forsto at det var mye som skurret. Wikipedia har vært så heldige at de har fått en dyktig skribent til å bidra til Orderud-artikkelen, og de som ønsker lese den, noe jeg anbefaler, kan gjøre det her. Selv siterer jeg deler av artikkelen.

Orderud-saken

Det var en pågående strid mellom Kristian Orderud og Per Orderud om gården, og påtalemyndighetene hevdet at dette var motivet for trippeldrapet. Anne Orderud Paust ble, henholdsvis ti og ni måneder tidligere, utsatt for to attentater. I juli 1998 ble det funnet sprengstoff under hennes og ektemannen, Per Paust, sin bil da den sto parkert utenfor Forsvarsdepartementet og deretter ble det i august 1998 funnet en gassbeholder og bensinsøl utenfor parets leilighet på Skillebekk i Oslo, hvor hensikten etter all sannsynlighet har vært å sette fyr på leiligheten og saken ble etterforsket som forsøk på mordbrann.

Politiet begynte sin granskning av kårboligen på Orderud gård 23. mai 1999 kl. 12.18. De tre ofrene var alle truffet av flere skudd, og alle var truffet med nakkeskudd. Skuddene mot nakken til Anne Orderud Paust og Kristian Magnus Orderud var avfyrt på mindre enn 5 centimeters avstand. Det var brukt to ulike våpen under drapene: En revolver kaliber 38 og en pistol kaliber 22.

Nes Herredsrett

Rettssaken startet i Nes Herredsrett 18. april 2001[3] og dom ble avsagt 22. juni 2001. Ekteparet Orderud og Kirkemo ble her dømt til 21 års fengsel for overlagt drap eller medvirkning til overlagt drap. Grønnerød ble dømt til 2,5 års fengsel for uaktsom medvirkning til drap.

Eidsivating lagmannsrett

Saken ble anket videre til lagmannsretten. Ekteparet Orderud og Kristin Kirkemo anket skyldspørsmålet etter eget ønske og hevdet de var uskyldig dømt. Grønnerød anket derimot ikke – det meste av hans straff var allerede sonet i varetekt og han ønsket å bli ferdig med saken. Derimot valgte påtalemyndigheten å anke Grønnerøds straffeutmåling fordi den mente at dommen hans var for mild. Behandlingen startet i Eidsivating lagmannsrett 14. januar 2002 og dom ble avsagt 5. april 2002.

Per Orderud ble dømt til 21 års fengsel, samt fradømt arveretten til gården. Veronica Orderud ble dømt til 21 års fengsel. Kristin Kirkemo ble dømt til 16 års fengsel. Lars Grønnerød ble dømt til 18 års fengsel.

Anke til Høyesterett

Kirkemo anket til Høyesterett, men denne ble forkastet 20. desember 2002. Hun var den eneste som fikk prøve anken i Høyesterett.

Foreningen Per og Veronicas venner

Foreningen ble dannet av venner og familie av ekteparet som hele tiden har støttet dem og trodd på deres forklaring om at de er uskyldige. I august 2004 utlovde venneforeningen en dusør på 1 millioner kroner til det tipset som fører til en fullstendig oppklaring av Orderud-saken.

To av dem som har uttalt seg på vegne av foreningen, har vært Veronica Orderuds onkel, Bernt Holen og Per Orderuds fetter, Lars Martin Orderud.

Varsel om krav om gjenopptakelse

Tore Sandberg varslet den 12. mars 2009 at han har nye opplysninger i Orderud-saken. Den 20. mars la han frem deler av en bevismengde han mener kaster nytt lys over saken, og at han på grunnlag av disse forbereder en ny sak for gjenopptakelseskommisjonen. Blant de nye opplysningene er et angivelig kulehull i boligen som ikke tidligere er oppdaget. I tillegg til dette kommer vitner som ikke tidligere er avhørt og en ny teori om at det var Anne Orderud Paust som var målet. Aktoratet i Orderud-saken mener derimot at dette ikke er nok til å få saken tatt opp på nytt.

Tilknytning til Etterretningstjenesten?

NRK Brennpunkt hevder at flere godt orienterte kilder uavhengige av hverandre mente at Anne Orderud Paust og Per Paust var tilknyttet Etterretningstjenesten. Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, EOS-utvalget, ble nektet innsyn i noe av E-tjenestens materiale fra tiden rundt Per Pausts død og drapet på Anne Orderud. Ifølge dokumentaren kan flere av de involverte i Orderud-saken ha vært knyttet til både E-tjenesten og krigen på Balkan. Samtidig kan det finnes spor i E-tjenestens arkiver på Lutvann som kontrollutvalget ikke har fått se. Brennpunkts kilder viser til at det skal finnes materiale knyttet til Orderud-saken i E-tjenestens arkiver.

E-tjenesten og andre hemmelige tjenester

Det kan godt være at denne saken kun kan løses ved å grave i de hemmelige tjenesters motiver. Mon tro om ikke Ramm & Setsaas (Gro-gate) raskt gjorde seg noen tanker om Orderud-saken da de gjennom mediene observerte at saken dreide mot de hemmelige tjenestene? Vi snakker om en tjeneste som, bokstavelig talt, er utenfor enhver kontroll. Den eneste kontrollmekanismen er det politisk utnevnte EOS-utvalget, som så dagens lys som en slags konsekvens av, eller resultat/videreføring av den såkalte Lundkommisjonen, men her har etter hvert politikerne (utvalgsmedlemmene) selv stengt døra for muligheter for innsyn. Dette antas å være så viktig angående Orderud-drapene, at jeg tar med litt generelle fakta om dette tilsynelatende uløselige samfunnsproblemet. Det er som kjent slik, at hver gang makten bak makten ønsker å skjule sannheten, setter de ned et utvalg. Dette utvalget gransker stort sett alt annet enn det de har mandat til å granske. Rettere sagt, de gransker stort sett ikke noe, og ender opp med grusomt lange rapporter om ingenting. Her er utvalget kort presentert fra Wikipedia:

https://no.wikipedia.org/wiki/EOS-utvalget

EOS-utvalget

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) er et permanent kontrollorgan underlagt Stortinget. Rapporteringen til Stortinget skjer i form av årsmeldinger.

EOS-utvalget fører tilsyn med Etterretningstjenesten, Forsvarets sikkerhetstjeneste, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, i dagligtale ofte kalt «EOS-tjenestene» eller «de hemmelige tjenestene».

Per 2012 har utvalget sju medlemmer og ledes av Eldbjørg Løwer.

Fra EOS-utvalget.no/historikk:

Historikk

EOS-utvalget ble opprettet av Stortinget i 1996. Bakgrunnen for opprettelsen var omfattende offentlig oppmerksomhet og politisk debatt omkring virksomheten i de hemmelige tjenestene. Debatten førte til nedsettelse av Lundkommisjonen, som i sin rapport fra 1996 konkluderte med at det særlig i 1960- og 70-årene hadde pågått en omfattende ulovlig politisk overvåking fra Politiets overvåkingstjeneste (POT) av personer og organisasjoner som tilhørte den politiske venstresiden i Norge. Den kritiske gjennomgangen som Lundkommisjonen foretok av en periode på ca. 50 år etter krigen samt etableringen av EOS-utvalget, markerte et skille mellom gammel og ny tid hva angår tjenestenes virksomhet og kontrollen med dem.

Nedsettelsen av Lundkommisjonen var til dels også et resultat av et politisk ønske etter opphøret av den kalde krigen om å etablere en kontrollordning for EOS-tjenestene ved å sørge for så langt som mulig at ulovlighetene fra tidligere ikke skulle få gjenta seg. Som en følge av dette vedtok Stortinget i 1995 en egen lov om kontrollen med de hemmelige tjenester – en parlamentarisk forankret kontrollordning for «etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste».

Gi politikerne noen år, så ender det opp med en selvdestruktiv praksis der de slår beina under mulighetene for gjennomføringene av eget mandat. I Dagsrevyen den 30. august 2013 innrømmet EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer, at det var hun selv som ba om begrenset innsyn i de hemmelige tjenesters gjøren og laden. Klikk linken for å se innslaget på video.

https://www.nrk.no/dokumentar/eos-lower_-_-vi-har-et-problem-1.11212324

Kontrollutvalgets leder: – Vi har et problem

E-tjenesten kan selv bestemme hva kontrollutvalget får se. – Dette er et problem, og vi ber Stortinget rydde opp, sier EOS-lederen. Men det var Eldbjørg Løwer selv som innførte reglene i 1999.

eldbjorg-lower

Nå går vi tilbake i tid for å se på mistanken mot E-tjenesten i forbindelse med Orderud-saken. Det ble stilt spørsmål om ekteparet Per Paust og Anne Orderud Paust og deres forbindelser til E-tjenesten. Man forsøkte å få innsyn i dokumenter som kunne være relatert til Orderud-saken, men ble nektet innsyn. Nok en gang fra NRK, og det er avsløringer i en Brennpunkt-sak våren 2009:

https://www.nrk.no/dokumentar/kontrollutvalget-fikk-ikke-innsyn-1.6581238

EOS-utvalget fikk ikke innsyn

Flere godt orienterte kilder som er uavhengige av hverandre, hevder overfor Brennpunkt at Anne Orderud Paust og Per Paust var tilknyttet Etterretningstjenesten. Stortingets kontrollutvalg ble nektet innsyn i noe av E-tjenestens materiale fra tiden rundt Per Pausts død og drapet på Anne Orderud.

Det er særlig sammenfallet i tid som kan knytte nektingen av innsyn i etterretningsarkivene til norges største drapsmysterium. Flere av de involverte i Orderud-saken skal ha vært knyttet til både E-tjenesten og krigen på Balkan.

nrk-brennpunkt-e-tjenesten-orderud-saken

Samtidig kan det finnes spor i E-tjenestens arkiver på Lutvann som kontrollutvalget ikke har fått se. Brennpunkts kilder viser til at det skal finnes materiale knyttet til Orderud-saken i E-tjenestens arkiver.

Ikke innsyn

Stortingets kontrollutvalg ville ha innsyn i mappene som omhandlet kontakt med utenlandske tjenester i to måneder fram til 25. mai 1999. Dette ble avslått.

Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene, Etterretnings- og Sikkerhetsutvalget (EOS-utvalget) har som oppgave å føre løpende kontroll med de såkalte EOS-tjenestene. Disse består i dag av Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST). Også etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres eller styres av andre offentlige myndigheter, faller inn under kontrollområdet.

Kildebeskyttelse

Likevel ble det en uenighet mellom EOS-utvalget og ledelsen for Forsvarsdepartementet og Etterretningstjenesten om spesifikt innsyn i mapper som omhandlet tiden fra 25. mars 1999, dagen etter at NATO-bombingen startet i Serbia, og fram til 25. mai.

jorgen-kosmo-orderud-saken-forsvarets-etterretningstjeneste

I august 1998 utførte EOS-utvalget en stikkprøvekontroll i Etterretningstjenestens arkiver. Der kom de over en til da ukjent instruks forfattet av daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo i april 1997.

I et skriv som omtaler utvalgets målsetting og rammer skriver Kosmo at når det gjelder forholdet til samarbeidende tjenester og behovet for beskyttelse av kilder for sensitiv informasjon kan sjefen for Etterretningstjenesten unnlate å gi informasjon til utvalget og henvise til Forsvarsministeren.

Dette gjelder informasjon som direkte eller indirekte kan medføre fare for at sensitive kilders identitet, knyttet til samarbeidende tjenester i andre land, kan bli røpet. Utvalget hadde ikke hørt om dette før, og mente det prinsipielt fratok utvalget innsynsrett for de oppgaver de var satt til å føre.

Regjering stanset innsyn

Daværende leder for EOS-utvalget, Rikard Olsvik (AP), bekrefter overfor Brennpunkt at Etterretningstjenesten sporenstreks gikk til regjeringen for å få stoppet innsyn i mappene for de to månedene i 1999. Han sier til Brennpunkt at utvalget hadde fått orientering fra E-tjenesten om ting som skjedde på Balkan for denne tiden, men at de merket at informasjonen ikke var fullgod.

– Vi ville gå det litt nærmere etter i sømmene, forteller Olsvik. – Vi hadde mistanke om at det kunne være ting som vi ikke fikk noe innsyn i siden ledelsen i E-tjenesten reagerte så sterkt når vi tok det opp, sier Olsvik.

Utvalget fikk avslag på denne varslede kontrollen direkte fra Forsvarsminister Løwer. Forespørselen ble avvist av hensyn til spørsmål om sensitiv informasjon og usikkerhet som kan skapes i E-tjenestens samarbeidspartnere om tjenestens evne til å beskytte slik informasjon.

Utvalget hadde bedt om innsyn i materiale utvekslet med samarbeidende tjenester i de to månedene. Løwer viste til at det aktuelle materialet ikke omfattet forhold som inngår i EOS-utvalgets kontrollformål. Utvalget fikk da heller aldri innsynet de ba om.

Sønderbombing, våpensalg og narkotikaomsetning

Det er tre ting som forbindes med tung økonomisk kriminalitet blant de hemmelige tjenestene, forskjellige nasjoners Forsvar, og våpenprodusentene som gjennom lobbyisme og bestikkelser har sine tentakler langt inn i alle de nevnte organisasjoner, våpenproduksjon, salg på det private og paramilitære markedet, salg av våpen til de forskjellige krigførende nasjoner, samt selve den økonomiske gullkalven, den som fører til kontantstrøm i banksystemet, narkotikaproduksjon/-formidling/-salg. NATOs krigføring på Balkan var like falskt begrunnet som alt annet fra den kanten de siste tiårene. Det samme var tilfelle når det gjaldt USAs og Storbritannias intense ønske om å skaffe seg kontroll over Afghanistan i 2001, en krig begrunnet i ønsket om å bekjempe al Qaida og Taliban.. Mediene har helst begrunnet sistnevnte krig med annet stoff, blant annet selve områdets viktighet i den geo-politiske kampen over kontroll av olje-, gass- og mineralforekomster. Det er allikevel ingen hemmelighet at Afghanistan var storprodusent av opiumvalmuer, og at denne produksjonen, som i flere år var blitt redusert under Talibanstyret, skjøt i været som en nyttårsrakett etter at blant annet Storbritannias soldater ble satt til å vokte og røkte et eksploderende antall valmueåkre. Balkanområdet var allerede viktig som mottaker og distributør av opiater for det illegale europeiske narkotika-markedet, og Norge samarbeidet med Jugoslavia-mafiaen i krigen mot serberne. Jeg antar at det er hold i å kalle dem Albania-mafiaen. De ønskede kriminelle krefter fikk full kontroll over markedet, og neste krig økte råvareproduksjonen i Afghanistan. Jeg skulle gjerne kunne lagt ut noen enkle lenker som kilde på dette med Forsvaret/E-tjenestene og narkotikaomsmugling og -omsetning, men det er et så omfattende og trist tema at det får bli en annen gang, og i en egen artikkel. De av dere som er utålmodige vil enkelt finne omfattende stoff om temaet, der den mest kjente kriminelle aktiviteten kobles til CIA og deres terrorvirksomhet i Mellom-Amerika, der de smuglet våpen til Contras, og tok med seg kokain i enorme mengder tilbake til USA, der blant annet Little Rock i Arkansas var et av mottakerstedene, og den daværende guvernøren i Arkansas, Bill Clinton, var en av hovedpersonene bak. Pengene for salget gikk til bankene for hvitvasking. Vi tar en titt på nok en god NRK-produksjon fra Brennpunkt-redaksjonen, og jeg plukker ut få og korte poenger.

https://www.nrk.no/dokumentar/sporene-til-balkan-1.6581867

nrk-brennpunkt-sporene-til-balkan

Tradisjonelt har Norge hatt nære bånd til Serbia. I konflikten mellom serbere og kosovoalbanere på slutten av 1990-tallet valgte norske myndigheter å bli med på NATOs bombing av serberne.

Våre allierte i KLA/UCK hadde nære bånd til og var delvis styrt av albanske mafiaklaner. I hele Europa drev kosovo-albansk mafia med organisert kriminalitet. Penger fra denne aktiviteten gikk til finansiering av våpen til geriljagruppene som sloss mot serberne.

Norske myndigheter drev et farlig dobbeltspill der vi var allierte med de mafiastyrte geriljagruppene, samtidig som dialogen fortsatte både over og under bordet med serberne.

Møte med gangstere

Per Paust, mannen til Anne Orderud Paust døde bare 14 dager før Anne ble myrdet i kårboligen på Orderud gård. Han var offisielt ansatt i sikkerhetspolitisk avdeling i utenriksdepartementet, og døde av kreft etter et svært kort sykeleie. Flere i hans nære krets har fortalt Brennpunkt at de trodde det kunne være snakk om en forgiftning.

Per Paust snakket lite om sitt arbeid, men han betrodde sin tvillingbror Pål Paust at arbeidet med Serbia hadde vært hans vanskeligste oppgave noensinne.

Hvem sto bak drapene?

Alt det som kommer nå er selvfølgelig under den forutsetning at vi antar at domfellelsene i Orderud-saken er justismord. Krigen i Jugoslavia, en ti år lang «borgerkrig» nærmet seg slutten da drapene i kårboligen på Orderud gård ble begått. Anførselstegnene skyldes det store internasjonale tilsnittet denne krigen fikk. Vi har Orderud/Paust-ekteparet og deres antatte ansettelsesforhold i E-tjenesten, og hva ekteparet kan ha sittet på av livsfarlige opplysninger om både norske og internasjonale «fredsmeglere» og de mer direkte årsaksforholdene som holdt krigen i gang, kan vi bare spekulere i. En hypotese er derfor at de ble drept fordi de satt på svært inkriminerende kunnskap om farlige og mektige personer. Om dette var nok i seg selv, eller om en eller begge hadde uttrykt ønske om å avsløre en eller flere forbrytelser i forbindelse med krigen, er vanskelig å si. Norske myndigheter samarbeidet gjennom de hemmelige tjenester med en kriminell og mektig mafia, hvilket i seg selv er oppsiktsvekkende, og tvilsomt juridisk legitimt. Noen ønsket et resultat, og da helliget målet middelet. Om de tre som ble drept i kårboligen ble drept av leiemordere sendt av Albania-mafiaen, eller om det var norske myndigheter som ønsket kvitte seg med Anne Orderud Paust bare tre uker etter at hennes mann døde, er i realiteten ikke det viktigste. Det viktige er at E-tjenesten til Forsvaret, og sikkert flere med dem oppover i embedsmannshierarkiet, sitter med kunnskap om hva som skjedde, og nekter å dele denne kunnskapen med politiet og domstolene. De nektet det under etterforskningen, og deres munner er den dag i dag lukket som med kjevelås. Jeg har de siste årene fått noen henvendelser av folk som er ivrig opptatt av saken, og minst like opptatt av at rettferdigheten en dag skal skje fyllest. Noen av disse opplysningene støtter min enkle hypotese om penger og makt, eksemplifisert ved hjelp av våpenlobby, narkotikaproduksjon og -omsetning, og at krigen i det tidligere Yugoslavia fikk solid starthjelp av krefter som ikke hadde menneskehetens beste for øyet. Hvis det er slik at også Per Paust ble tatt av dage, kan det peke i retning av en eller annen hemmelig tjeneste med tilgang til nødvendige kjemiske kilder i forbindelse med en forgiftning.

7 thoughts on “Orderud-saken

  • 8. november 2016 at 19:30
    Permalink

    Motivet for drapene lå nok sannsynligvis utenlands slik Jostemikk skriver, men morderne var norske og tilhørte den faste gruppen av mordere som i sine yngre dager ble rekruttert av det øst-tyske hemmelige politiet Stasi – deres folk ble forøvrig overtatt av russiske KGB og senere FSB da Øst-Tyskland ble slått sammen med Vest-Tyskland.. disse morderne har vært svært aktive og bl.a. bidratt utenlands med å sikre viktige personer politiske posisjoner slik som makthaverne i Kreml har bestemt..
    I disse dager ser vi dette utspille seg i det amerikanske valget der den gjennom korrupte Hillary Clinton og hennes like kriminelle og korrupte ektemann og eks.president Bill har fått veien ryddet for problematiske personer som kunne ha satt en effektiv stopper for deres vei til makten på vegne av utenlandske interesser… Det ligger strødd med merkelige og unaturlige dødsfall og rene mord i dette ekteparets kjølvann..

  • 10. november 2016 at 00:15
    Permalink

    Takk for kommentar, Sofia. Et problem jeg har med dette er at selve drivkraften bak kommunismen i Sovjet forlengst hadde smuldret vekk da drapene ble begått i kårboligen på Orderud gård i Sørum. Hemmelige tjenester som ble bygget opp av khazarjøder var ikke lenger under deres kontroll, og hvilken interesse fantes i Russland i 1999 for å ta livet av norske diplomater? Skal jeg selv argumentere for noe som styrker denne hypotesen, må det være at de samme krefter fortsatt kontrollerte de hemmelige tjenestene i Norge på det tidspunktet (og nå), men dette hadde ikke lenger noen synlige forbindelser til Russland. At vi har blitt sittende med leiemordere som er et gufs fra jernteppe-epoken. Det forklarer allikevel ikke problemet med hvorfor Russland og deres forlengede arm i Øst-Tyskland hadde interesse av å drepe disse nordmennene. Ønsket ikke russerne norske diplomater på arbeide i Balkan? Var et en form for langsinthet på grunn av den rollen vi spilte i tidligere internasjonale hendelser, så som Oslo-avtalen? Jeg antar vi i så fall må rette blikket mot Israel og Mossad, ikke mot et forlengst fordampet kommunistregime i øst, men dette er bare mine tanker. Sant og si vet jeg alt for lite om dette, og kan derfor lite annet gjøre enn å se etter motiv. Penger, narkotika og makt er gode motiver. Å svekke motstandernasjoner så som tidligere Yugoslavia er et annet. Globaliseringsdrømmen er sionist-kommunistisk motivert, så som sådan kan jeg være enig i koblingen mot ren kommunisme/NWO. Problemet er at i 1999 ville andre nasjoner enn Russland, som nettopp hadde brutt med ideologien, være mer sannsynlige skyldige. Med det sagt, så er det ofte slik at vi begår ei tabbe ved å lete etter våre største fiender på utsiden av Norges grenser. Vi har nok av reelle fiender bosatte i vårt eget land, selv om noen av dem nå i dag muligens skatter til andre nasjoner.

  • 15. november 2016 at 18:16
    Permalink

    Jeg er glad for at du tar opp denne saken, selv om saken nok har samlet støv og papirene gulnet siden den gang. Det er en veldig god oppsummering du kommer med, og det er en sak vi ikke burde glemme. Storpolitikk og hemmelig politikk, for ikke å snakke om hemmelige tjenester, er store og mektige mordere, og det er vanskelig å finne ut av hva som er sannhet. Og hva pokker hadde egentlig Norge i det tidligere Jugoslavia å gjøre? Narkotikatrasé? Menneskehandel? God betaling? Jeg har på nytt sett dokumentarfilmen «The Whistleblower», der ei som deltok fortalte om den fullstendig manglende moralen hos altfor mange av de som skulle «hjelpe til».
    Dersom det er noen som ikke har sett denne dokumentaren, og ønsker å se den, kan den finnes her:

    The Whistleblower

    Den er bare tilgjengelig på NRK fram til 26. november i år, og er kun tilgjengelig fra norske IP-adresser.

  • 24. november 2016 at 02:32
    Permalink

    Enig kan kan heller ikke se at russland,s etteretning har noe innteresser av den krigen ,men alt er mulig man vet jo at clinton kom rett fra lignende tilstander og var ikke sen om å kaste sseg iin i den krigen ikke den såkalte fredsmegleren og at all n traffikk hit blir styrt av kosov\ albanere og at norske mil el nato sol stasj i Norge kanskje har en finger med i spillet og div etteretning , vet de bruker sivile til frakt så noen er vellinformerrt , kurerer blir utsatt for biler som ser ut som har problemer og vips er det biler på siden og maskerte menn hopper in og beer de kjøre og stopper på en avsides plass og går igjennom traileren(kontainer) og forsvinner med lasten og noen jobber på begge sider dær og siden begynnelsen er klart. men de presstituerte ser ikke noe mistenkelig med oppbrente biler sjåfører som ikke er i tomme trailere eller vanlige biler . men sånn har det vært siden begynnelsen og er det fortsatt . ligner litt på arkansas mange hvisker ingen sier noe høyt! bra noen tar opp balkan , skal man få job dær må du betale .

  • 13. desember 2016 at 20:04
    Permalink

    Jeg har fått tak i nye opplysninger siden denne tråden ble startet og siden jeg kommenterte første gang. Og jeg har fått vite såpass mye at jeg personlig ikke lenger er i tvil om at dette er må være sannheten.
    Jeg kan dessverre ikke fortelle alt jeg vet av hensyn til kilder, men drapene på Orderud hadde altså ingenting med NATO eller Jugoslavia å gjøre. Ihvertfall ikke direkte. Mulig indirekte. Det vet jeg ikke.

    Drapene ble utført fordi Anne Orderud Paust og dermed også ektemannen Per Paust visste hvem som drepte forsvarsminister Johan Jørgen Holst fem år tidligere 13 Januar 1994 etter at han fikk 13 ! hjerneblødninger av en forgiftning han ble påført av en kvinne som hadde lurt ham i en ‘honningfelle’..

    Anne Orderud Paust som var hans personlige sekretær, visste selvsagt hvem Holst pleide sosial omgang med og det var slik hun skjønte hvem som hadde satt en sprøyte på Holst slik at han fikk en rekke hjerneblødninger og til slutt døde på Sunnaas Sykehus. Derfor måtte også ektemannen Per Paust påføres en dødelig sykdom slik at den store hemmeligheten om Norges dødsskvadron ikke skulle bli avslørt.

    Hvorfor Holst måtte drepes har jeg ikke fått vite, men det er ikke unaturlig å tenke seg at den svært intelligente Holst etterhvert hadde skjønt mere av hvordan Norge styres enn sunt var..

    Den samme kvinnen som tok Holst er forøvrig en kald seriemorder som har drept flere norske politikere på samme måten, kamuflert som sykdom eller selvmord. Hun er spesialsykepleier og en dyktig sådan og har dermed de rette kvalifikasjoner for slike oppdrag kan man vel si. Vedkommende var også på Orderud Gård har jeg fått vite. Hvilken oppgave hun hadde her er uvisst. Hun avsatte ihvertfall et fotavtrykk med skostørrelse 38. Politiet vet hvem hun og de andre morderne er, men tør ikke å gjøre noe fordi sjefer og riksadvokat setter forbud mot å gå videre med saken. Morderne skal beskyttes fordi en avsløring av dem ville trekke en rekke høytstående personer med seg og kjempeskandalen ville være et faktum. Det argumenteres med at landets sikkerhet står på spill. Noe som bare er tull. Det er de involvertes beskyttelse av morderne og deres sikkerhet som er i fare.
    Men en offentlig avsløring ville utvilsomt få store følger for de som idag nyter stor tillit i politi og rettsvesen. Det ville ihvertfall rette opp de stygge justismordene som med overlegg og grovt bedrag ble begått av alle offentlig involverte i den påfølgende rettsaken som dømte uskyldige personer til de lengste straffer uten noen slags beviser!

  • 14. desember 2016 at 11:44
    Permalink

    Drapene ble utført fordi Anne Orderud Paust og dermed også ektemannen Per Paust visste hvem som drepte forsvarsminister Johan Jørgen Holst fem år tidligere 13 Januar 1994 etter at han fikk 13 ! hjerneblødninger av en forgiftning han ble påført av en kvinne som hadde lurt ham i en ‘honningfelle’.

    Anne Orderud Paust som var hans personlige sekretær, visste selvsagt hvem Holst pleide sosial omgang med og det var slik hun skjønte hvem som hadde satt en sprøyte på Holst slik at han fikk en rekke hjerneblødninger og til slutt døde på Sunnaas Sykehus. Derfor måtte også ektemannen Per Paust påføres en dødelig sykdom slik at den store hemmeligheten om Norges dødsskvadron ikke skulle bli avslørt.

    Ventet Anne Orderud Paust i fem år med å framstå truende? Må jo være det som er løsningen på dette hvis hypotesen skal henge på greip, for den andre muligheten må være at «dødsskvadronen» ventet i fem år med å drepe henne og de andre. Hvorfor vente i fem år med å drepe et vitne de anså som en trussel? En burde kunne anta at en så stor trussel blir fjernet sporenstreks.

    Hvorfor Holst måtte drepes har jeg ikke fått vite, men det er ikke unaturlig å tenke seg at den svært intelligente Holst etterhvert hadde skjønt mere av hvordan Norge styres enn sunt var.

    Jeg vet ikke om Holst ble drept eller døde av naturlige årsaker, og var Johan Jørgen Holst svært intelligent, må han allerede i tiår ha vært klar over hvordan Norge styres. Dette til tross, valgte han å ta del i dette, og han gjorde det på en måte som gjorde at han forholdsvis raskt steg i gradene. Occams barberkniv forteller oss at det enkleste svaret ofte er det beste. Virker det sannsynliggjort at Holst først mot slutten av sin karriere forsto hvordan landet egentlig styres? Johan Jørgen Holst hadde en utdannelse og en yrkeserfaring som peker på alt annet enn naivitet, noe hans kontaktnettverk og familieforhold bekrefter.

    https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_J%C3%B8rgen_Holst

    Holst hadde examen artium fra Oslo katedralskole fra 1956, gjennomførte Forsvarets russiskkurs 1956–1958, og ble uteksaminert med bachelor (B.A.) i statsvitenskap fra Columbia University i 1960. Holst ble mag. art. i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1965. Han var vitenskapelig assistent ved Forsvarets forskningsinstitutt 1960–1962, forskningsstipendiat ved Center for International Affairs ved Harvard University, 1962–1963, forsker ved FFI 1963–1967, samt ved Hudson Institute i USA 1967–1969. Deretter var han forskningssjef ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) 1969–1976. Holst ble tilbudt stilling som direktør for International Institute of Strategic Studies (IISS) i London i 1970.

    At han i tillegg var gift med søsteren til Thorvald Stoltenbergs kone, burde få varselklokkene til å kime høyt hos de fleste. FFI- og NUPI-posisjonene hans, peker i retning av en profesjonell tåkelegger, hvilket ikke akkurat blir avkreftet av hans senere politiske virke.

    Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarets russiskkurs, Norsk utenrikspolitisk institutt, og en posisjon i politikk og diplomati, peker både hver for seg og sammen i én bestemt retning. Hans familiære forbindelser styrker en slik antakelse. Alt dette til tross, kan jeg umulig påstå med sikkerhet at du tar feil, Sofia. Det mangler imidlertid mye før det er sannsynliggjort at det du skrev henger på greip. Skulle du få tilgang til dokumentasjon som bekrefter det du skrev, skal jeg være den første til å innrømme at jeg har tatt feil.

  • Pingback: Diskusjon ved middagsbordet om Orderudsaken I 1999. – KUNST, POLITIKK OG KJŒRLIHET .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Optionally add an image (JPEG only)

%d bloggere liker dette: