Pontifex Maximus

Dette innlegget er i stor grad influert av kunnskap og betraktninger om religionshistorien som har blitt meg til del gjennom korrespondanse med Kjell Erik Midtgård. Han er svært kunnskapsrik på dette området og har velvilligst delt deler av sin kunnskap med meg. Denne kunnskapen vil danne grunnlaget for flere kommende innlegg. For meg gjelder det først og fremst å ta den tiden som trengs for å fordøye nye opplysningene og få satt brikkene noenlunde på plass, så som Pontifex Maximus-tittelen og andre lignende titler hos satanistene i Vatikanet som folk på bedrøvelig vis tror er forvaltere av kristendommen.

Hvilket lag spiller egentlig de forskjellige pavene på?

Vi skal se nærmere på Rom og Vatikanets rolle i vår generelle historie og det som har med religionshistorie å gjøre. Jeg kommer stadig tilbake til dette med at Romerriket ikke falt i Vest-Europa i det femte århundre, de bare omorganiserte seg ved hjelp av det vi kjenner som kristendommen, men som Vatikanets/katolisismens ledere anså være noe helt annet. Dette er en fortsettelse av det temaet jeg brakte på banen i de to foregående innleggene Saturn er Horus er El som i Isis Ra El og Paven er avgudsdyrker og satanist og Hedendom danner grunnlaget for kirken og Kristus.

Tittelen Pontifex Maximus beskrives slik på Wikipedia:

https://en.wikipedia.org/wiki/Pontifex_Maximus

The Pontifex Maximus (Latin, literally: «greatest pontiff» or «greatest bridge-builder») was the high priest of the College of Pontiffs (Collegium Pontificum) in ancient Rome. This was the most important position in the ancient Roman religion, open only to patricians until 254 BC, when a plebeian first occupied this post. A distinctly religious office under the early Roman Republic, it gradually became politicized until, beginning with Augustus, it was subsumed into the Imperial office. Its last use with reference to the emperors is in inscriptions of Gratian (reigned 375–383) who, however, then decided to omit the words «pontifex maximus» from his title.

Begrepet var en betegnelse på hedendommens yppersteprest/leder både før, under og etter Romerriket, hvor det i andre tilfelle ser ut til å ha blitt en tittel som også automatisk gikk til keiserne i riket. Denne hedenske ærestittel ble etter dette en ikke helt uproblematisk ærestittel, muligens stillingsbeskrivelsens mest korrekte versjon, gitt de forskjellige Pavene i Vatikanet. Pavemynten under viser pave Pius den sjettes ærestittel, Pius Sextvs Pontifex Maximvs.

 

Baiocco_1795 (1)

Neste illustrasjon fra samme Wikipediaartikkel viser Clemens XI gitt samme tittel av kunstneren. Jeg har redigert vekk bildets nederste del og løftet tittelen:

Clemens XI - Pontifex Maximus
Engraving by Christoph Weigel the Elder of Pope Clement XI, giving him the title Pontifex Maximus

Pius VI var i likhet med den nåværende pave Francis en jesuitt. Man trenger ikke være katolikk for å bli Pave, det finnes både jøder og jesuitter blant den mer eller mindre ærerike listen over paver. Jeg kommer tilbake til dette senere. Mer fra Wikipediaartikkelen:

The practice of religious and secular authority united in the sovereign has a long history. In ancient Athens, the Archon basileus was the principal religious dignitary of the state; according to legend, and as indicated in his title of «Basileus» (meaning «king»), he was supposed to inherit the religious functions of the king of Athens in earlier times.

Roman Catholic use of the title

When Tertullian, a Montanist, furiously applied the term to some bishop with whom he was at odds (either Pope Callixtus I or Agrippinus of Carthage),[29][30] c 220, over a relaxation of the Church’s penitential discipline allowing repentant adulterers and fornicators back into the Church, it was in bitter irony:

In opposition to this [modesty], could I not have acted the dissembler? I hear that there has even been an edict sent forth, and a peremptory one too. The «Pontifex Maximus,» that is the «bishop of bishops,» issues an edict: «I remit, to such as have discharged [the requirements of] repentance, the sins both of adultery and of fornication.» O edict, on which cannot be inscribed, «Good deed!»… Far, far from Christ’s betrothed be such a proclamation!

— Tertullian, On Modesty ch. 1

While the title Pontifex Maximus has for some centuries been used in inscriptions referring to the Popes, it has never been included in the official list of papal titles published in the Annuario Pontificio.

The title of «Pontifex Maximus» thus has a very ancient history, dating back to the times of the Roman Republic, but it does not predate the word «pope» itself (in Greek, «πάππας»), which is found already in the time of Homer as a name used by a child for addressing a father. This title likewise is not included in the official list of his titles, but is used in official documents such as the headings of encyclicals and similar documents, while the title «Pontifex Maximus» appears in inscriptions on buildings and on coins and medallions.

Babylonsk opprinnelse?

Fra tid til annen kan man få mye igjen for å være rundhåndet, og jeg skal gi dagens Pontifex Maximuser det at en, hvis man legger godviljen til, kan kalle det en generell tittel uten direkte tilhold til én religion. Men så er det dette med at Saturn/Apollo-dyrkelsen sitter dypt forankret i Vatikanet, bokstavelig talt, og at denne satandyrkelsen gjenspeiles i mengder av symobolikk og mer direkte i tekster, kunst og utsmykking. Dessuten har de altså ikke valgt å bruke tittelen offisielt. Det finnes flere tiltaleformer og titler som i utgangspunktet er ganske generelle. El og Baal er to, og det blir litt som å tiltale en mann Herre, hvorpå man derfor må se i hvilken sammenheng navnet er benyttet.

Babels EU-tårn en satans bygning

Det nevnes av flere at Pontifex Maximus-tittelen skriver seg tilbake til Babylonia/Babel eller mer korrekt, Bab El. Nå vet vi allerede at El-betegnelsen betyr Gud. Nå har jeg dessuten lært at forstavelsen betyr port/porten. Babylon er Porten til gud, eventuelt Guds port. Om dette betegner selve byen, en person eller en bygning vet jeg i skrivende stund ikke. Det som rinner meg ihu, som det heter, er et tydelig forsøk som ble gjort i byen på å nå det himmelske, Babels tårn. At de som sitter ved makten nå i dag fortsatt tilber de gamle babylonske guder har de selv dokumentert ved å skape en kopi av tårnet. Men dette var EU og Bab El. Hva med Paven og den irakiske byen bortsett fra det vi allerede har sett i tidligere innlegg? Babylon var deres Guds rike, såkalt teistisk styrt gjennom stedfortreder. Husker dere denne? Det dreier seg om pavenes fiskehatt Mitra, som forøvrig også har blitt båret av andre såkalte kristne lederskikkelser:

Den første Pontifex Maximus er sagt å ha vært Noas tippoldebarn, satanisten Nimrod. Det er han som er gjengitt med lang kappe på bildet av byggingen av Babels tårn over der han inspiserer frimurernes arbeid.

https://en.wikipedia.org/wiki/Nimrod

Siden har tittelen Pontifex Maximus gått videre til øverste satanistiske leder hele veien fram til pavene, som altså er stedfortreder for satans sønn. En skulle kunne tro at ekte kristenfolk ikke vil vedkjenne seg slik styggedom. Det er dette det hele dreier seg om. Hele opprinnelsen er en ondsinnet forfalskning. Frimurernes, kongenes, pavenes, biskopene og jødenes gud er ikke den samme som blir omtalt i kristendommen.

Vicarius Filii Dei

Paven er Guds sønns stedfortreder, Vicarius Filii Dei, hvilket virker å ha sine røtter i en aldri så liten politisk svindel for å legitimere maktposisjoner og rikdom på 800-tallet:

https://en.wikipedia.org/wiki/Vicarius_Filii_Dei

Vicarius Filii Dei (Latin: Vicar or Representative of the Son of God) is a phrase first used in the forged medieval Donation of Constantine to refer to Saint Peter, a leader of the Early Christian Church and regarded as the first Pope by the Catholic Church. Its interpretation has been disputed, at times, during the past four centuries.

The Catholic Encyclopedia states that «many of the recent critical students of the document, [i.e. Donation of Constantine] locate its composition at Rome and attribute the forgery to an ecclesiastic, their chief argument being an intrinsic one: this false document was composed in favour of the popes and of the Roman Church, therefore Rome itself must have had the chief interest in a forgery executed for a purpose so clearly expressed».

However, it goes on to state, «Grauert, for whom the forger is a Frankish subject, shares the view of Hergenröther, i.e. the forger had in mind a defence of the new Western Empire from the attacks of the Byzantines. Therefore it was highly important for him to establish the legitimacy of the newly founded empire, and this purpose was especially aided by all that the document alleges concerning the elevation of the pope.

Så der står vi – hvem er det som styrer og har styrt verden i mer enn 1500 år?

Babylonsk magi, babylonsk satanisme, det babylonske pengesystemet. Jøder som blir paver, jesuitter som blir paver, men hva med kristne paver, finnes de? Jeg kan ikke nok om de forskjellige pavene til å kunne svare på det, men ville ikke satt så mye som en femtilapp på at noen av dem har vært kristne. Perioden på 1500 år nevnt med halvfete typer over er altfor kort, men jeg valgte det tallet for å peke på omtrent hvor lenge ondskapen har fått spre seg fritt fra den knøttlille kriminelle staten i Roma. Det katolske imperium avløste det romerske. Perioden med menneskeofringer, tortur, voldtekstfester og annet fælt hadde begynt, og ser i disse dager ut til å gå inn i siste og endelige fase i rekordfart. Er det noen som i likhet med meg synes at dette stoffet er ørlite vrient å forstå, gjør som meg, skyld på babelsk-assyrisk fiskehattforvirring.

7 thoughts on “Pontifex Maximus

  • 2. februar 2018 at 15:23
    Permalink

    Kanskje enkelte hendelser er for jævlige å tenke for mye på og ta skikkelig innover seg? I tusen år har nordmenn blitt lurt trill rundt av kongelige og geistlige. De fleste av dem er «jøder», og ingen av dem tror på den religionen de satset alt og vunnet alt på å få befolkningen til å tro på.

  • 13. februar 2018 at 14:21
    Permalink

    Jeg forsøker å få alt med kommentarer om Pontifex Maximus inn i denne tråden, for her er slikt både relevant og kjærkomment.

    Jeg begynner da med Kjell Eriks påstander om at Andrew Power (Ireland – Land of the Pharaos) er Ponifex Maximus’ løpegutt. Omtrent alt Power skriver i boka, og alle hans sitater og litteraturhenvisninger, viser det stikk motsatte. Her er et eksempel fra boka:

    As irrefutable facts about our true history continued to emerge any remaining scales of scepticism fell from my eyes; the path we found taxing earlier was now much easier to travel. That there was and is a power crazed ‘Elite’ who seems to be on a final feeding frenzy, and which assumes various guises and names, was now beyond doubt. They have been identified as Secret Government, Parasitical Elite, Global Strong Room Keepers (International Bankers), The New World Order and the International Community or my favourite from an acquaintance, ‘Greedy Bastards’. This secretive cabal have manipulated everything of historical significance from the obscure dawning of ‘British’ history for purposes which are still not quite clear but will become so as we continue to construct our puzzle picture.

    We have yet to experience the final effects of their covert agenda. However, looking at the state our world is in at the present time, we must be in its closing stages.

    Andrew Power siterer Frank R. Wallace, som var ramsalt i sin kritikk av «blodiglene», deriblant pavene.

    Her er kort fra litteraturhenvisningene i boka, og det dreier seg om knallhard kritikk av autoriteter som har skaffet seg makt og rikdom gjennom jødisk mystisisme:

    1Neocheating is defined as, any intentional use of mysticism designed to create mind ‘realities’ or false illusions in order to extract values from others. Frank R. Wallace: The Neo-Tech Discovery, Neo-Tech Publishing, Las Vegas, 1985, pp.vii-xi.
    2 Wallace identifies the most obvious parasites as [career] Politicians, Mullahs, Popes, and politically connected ‘Businessmen’. (The White Collar Hoax).

    Det er ingen grunn til å være enig med Anderw Power i alt hvis man har gode argumenter mot hans mange betraktninger, men noen løpegutt for den økonomiske eliten og paven i Rom er han ikke.

  • 20. februar 2018 at 01:07
    Permalink

    Andrew Power siterer Frank R. Wallace, som var ramsalt i sin kritikk av «blodiglene», deriblant pavene.
    Her er kort fra litteraturhenvisningene i boka, og det dreier seg om knallhard kritikk av autoriteter som har skaffet seg makt og rikdom gjennom jødisk mystisisme:
    1Neocheating is defined as, any intentional use of mysticism designed to create mind ‘realities’ or false illusions in order to extract values from others. Frank R. Wallace: The Neo-Tech Discovery, Neo-Tech Publishing, Las Vegas, 1985, pp.vii-xi.
    2 Wallace identifies the most obvious parasites as [career] Politicians, Mullahs, Popes, and politically connected ‘Businessmen’. (The White Collar Hoax).

    Jeg har lest Andrew Power (Ireland – Land of the Pharaos) og ble fasinert av historien. Ikke minst ritualet som ble beskrevet , «slaget» ved elva Boyne:
    «Three hundred years ago when an English King, a Dutch Prince and their multi-national armies rendezvoused on the banks of the Boyne River on the ancient island of Ireland. This river, which rises at the Well of the Blessed Trinity and is named in honour of the Irish Goddess Boann, meanders majestically through the ancient land of Brù-na-Bóinne and across the ‘Valley of the [Irish] Kings’, before emptying into the sea at Drogheda, doorway to the Boyne Valley and home to a vast array of ancient monuments.»
    (http://thewildgeese.irish/profiles/blogs/was-the-battle-of-the-boyne-an-ancient-masonic-egyptian-ritual)
    Her så jeg faktisk mange likheter med 22.juli, Utøya..

    Jostemikk, du er ofte ydmyk og tar store forbehold når du skriver dine gode innlegg, kan jeg råde deg til å være/gjøre det også når du svarer Kjell Erik Midtgård i kommentarfeltene?
    Her er et par (kjente) eksempler på profilerte «alternative» figurer som tilsynelatende er kritiske overfor «blodiglene» , men kanskje tilhører de selv:
    Alex Jones:
    https://fitzinfo.wordpress.com/2013/05/31/the-growing-complexity-of-alex-jones-israeli-connections/
    Alex Jones and David Icke Controlled Opposition:
    https://www.youtube.com/watch?v=43QPbgtTYLQ

    Tilbake til Frank R. Wallace:
    «Integrated Management Associates (also Neotech or Neothink) is a publisher and distributor of books and articles, based in Henderson, Nevada. It was founded by Wallace Ward, also known as Frank R. Wallace, and is now run by his son Wallace H. Ward under the name Mark Hamilton. The company has a record of putting forth false claims.»
    «IMA has operated under a number of different names, including «Neo-Tech Publishing», «The Nouveau Tech Society», «Neothink Society», «The League», [3] «The Secret Society,»[7] «The Society of Secrets»,[8] «Newly-Forming Neo-Tech/Illuminati Societies», and «The Athenian Secret Society.». Authors have included Frank Wallace, Mark Hamilton, Eric Savage, Drew Ellis, Matt Keys, Brett Peters, Neil Lock, Carl Watner, Yasuhiko Kimura and Ted Nicholas.»
    https://en.wikipedia.org/wiki/Integrated_Management_Associates

    Do you have what it takes to join ‘secret’ Society?
    A group called the Society, which goes by such names as Neo-Tech, sends out a 10-page sales pitch in letter form that tries to get recipients to pay $135.50 for ‘secrets’ of self-leadership.
    http://articles.latimes.com/2013/nov/18/business/la-fi-lazarus-20131119

  • 21. februar 2018 at 10:15
    Permalink

    Jeg har lest Andrew Power (Ireland – Land of the Pharaos) og ble fasinert av historien. Ikke minst ritualet som ble beskrevet , «slaget» ved elva Boyne.

    Nettopp, for det var et ritual, et avtalt spill, der fokus gikk til en påstått felles historie for kongeslekten med herskerne i Egypt. Den dagen ved Boyne-elva dreide det seg om hvem som skulle herske over Storbritannia. Legg også merke til Skottlands rolle som et samlende mellomledd mellom Vatikanet og de royale.

    Jostemikk, du er ofte ydmyk og tar store forbehold når du skriver dine gode innlegg, kan jeg råde deg til å være/gjøre det også når du svarer Kjell Erik Midtgård i kommentarfeltene?

    Er du helt sikker på at du reagerer på mine kommentarer, og ikke hans reaksjoner på disse? Vi er uenige i ganske mye, og jeg håper da inderlig at jeg aldri blir så ydmyk at jeg ikke tør å skrive det jeg mener på min egen blogg. Det ville vært meningsløst. Midtgård vil alltid hisse seg opp de gangene noen uttrykker tvil om Bibelen som gospel. Noen ganger blir det slik når noen trekker hans tolking av det samme i tvil. Jeg peker på et par reale selvmotsigelser, og det er ikke min oppgave å arbeide meg gjennom disse. Har noen i Norge skrevet mer om problemene med blind autoritetstro og kognitiv dissonans enn jeg har? Har alt vært forgjeves?

  • 21. februar 2018 at 23:53
    Permalink

    Har alt vært forgjeves?

    NEI, med tre streker under. Du ruler på din egen blogg. Skulle bare mangle.
    Som så mange andre, jeg ser fram til neste innlegg fra Jostemikk!

  • 22. februar 2018 at 08:35
    Permalink

    Det dreier seg ikke om å «rule», det dreier seg om retten til og fornuften i å kunne ha sine egne meninger helt til bedre argumenter og dokumentasjon kommer på bordet, om de kommer fra andre eller en selv. Disse bør man klare å oppdage, hvis ikke blir det umulig å nærme seg denne «sannheten». Hvis man blir ansett å være slem og dum fordi man er uenig i enkelte argumenter, blir hele denne øvelsen meningsløs. Når jeg tar store forbehold, et eksempel er deler av stoffet i saken om Vamma/Vimum, gjør jeg ikke det for å være «snill» eller «slem», jeg gjør det fordi deler av artikkelen er bygget mer eller mindre på fri fantasi. Når jeg i enkelte kommentarer er mer direkte, altså «slem», skyldes det sjelden at jeg er uenig i et argument eller en påstand, det skyldes måten enkelte legger dem fram på, som om det dreide seg om en proklamasjon av selveste sannheten uten anførselstegn. Hvis vi ikke kan være uenige, blir vi alle spredere av gospel. Det er jeg ikke interessert i. Det finnes kristne menigheter, klima-menigheter, politiske ungdomsfylkinger og mange andre tilsvarende for de som ønsker slikt.

    Neste innlegg? Jeg blir mer og mer skeptisk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Optionally add an image (JPEG only)

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere liker dette: