Tiwanaku

Tiwanaku, også kalt Tihuanacu og Tiahuanaco, er en kommune helt vest i Bolivia ved sørøstenden av den store innsjøen Titicaca som befinner seg 3800 meter over havet. Stedet er i all hovedsak kjent for sine sensasjonelle arkeologiske funn.

En gang bodde det en kultur der som var i stand til å bygge komplekse bygninger og forme fantastiske byggeblokker ut av fjellsidene, som regel av bergarten andesitt. Denne bergarten er en blanding av basalt og granitt. Basalt kommer av det latinske basanites og betyr svært hard stein. Granitt er også en hard bergart. Da den også er regnet for å være slitesterk, er den i dag regnet for å være en genial bergart å bruke til varige byggverk og monumenter. For å skjære og forme denne typen bergarter brukes diamantherdet verktøy. Så kan vi jo bare undres over hvordan de laget så perfekte steiner i Sør-Amerika for svært lenge siden. Et folk og en kultur som mainstream forskere kan fortelle manglet skriftspråk, matematisk kunnskap, kunnskap om jern og stål, og som dessuten manglet hjulet og annen nyttig kunnskap og redskap nødvendig for å forme gigantiske steinblokker og frakte dem flere mil.

Resten av denne saken blir i hovedsak gamle bilder fra de tidligste arkeologiske utgravingene av Tiwanaku. Mannen bak var en villstyring og eventyrer, og arbeidet ganske intenst der nede tidlig i forrige århundre. Mannen het Arthur Posnansky. Dette var han jeg ikke kom på navnet til, og således ikke klarte å finne fram til, i kommentarfeltet under saken Hvordan kan mainstream forskere ha unngått å erkjenne den globale megalittiske kulturen? Med unntak av et av bildene under, er alle bildene fra hans arbeide. PDF-en The ruins of the first period of Tihuanacu kan lastes ned her.

De fleste er mest kjent med de perfekt formede steinblokkene, de som er ut til å være skånet fra å bli nedbrutt av vær, vind og tid. De blokkene er «urørt» av tidens tann fordi de i all hovedsak har tilbrakt «livet etter døden» under bakken, og ikke ble funnet før ved utgraving av de forskjellige arkeologiske funnstedene i Tiwanaku. Derfor tenkte jeg det kunne være greit å begynne med noen av de steinblokkene som ikke har levd et slikt beskyttet liv. Det siste illustrasjonsbildet om dette er også fra PDF-en, og viser nettopp denne slitasjen. Hvor mange år må til for å slite ned en så hard bergart så mye?

De siste bildene har enten beskrivelse i Posnanskys bildetekst eller i navnet jeg har gitt dem. Sannelig måtte de grave dypt for å få noen av dem fram i dagen. Dette fører tankene mot årsaken til at de en gang for svært lenge siden ble feid vekk eller begravd av det som må ha vært en kataklysmisk hendelse. Om denne hendelsen har Amatør1 brakt en mulig hypotese fram i dagslyset. Dette dreier seg om et nedslag av et himmellegeme som traff iskappa i Nord-Amerika i området ved De store sjøene, og som kan ha ført til ynge dryas-hendelsen.

 
 
5 2 votes
Article Rating
Subscribe
Notify of
guest

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

16 Comments
Oldest
Newest
Inline Feedbacks
View all comments
Amatør_1
5. november 2018 23:50

Meget interessant, skal lese den PDFen. Bildene kan sammenlignes med hva vi kan se idag. Puma Punku og Tiwanaku er i praksis samme sted. Ref videoen under.

Puma Punku And Tiwanaku Bolivia September 2017

Amatør_1
6. november 2018 14:48
Reply to  Jostemikk

Du finner «keystone cuts» flere steder i verden, utskjæringer i to nabo-steiner som ble fylt av metall. Noen få ganger finnes metallet tilbake, slik som her. Det hevdes av enkelte at dette er for å gi økt styrke, ved å holde stainenen sammen. Problemet med denne hypotesen er at jeg er bygningsingeniør 🙂

Om du har 2 steiner på 5 tonn eller mer hver, nytter det ikke med en slik sak i tynn bronse for å holde dem sammen. Enten står de der av seg selv, eller de faller fra hverandre, en bronsekile spiller ingen rolle fra eller til for styrken. Jeg mistenker at formålet har vært noe annet enn økt styrke. Elektrisk forbindelse?

Et annet sted hvor du finner slike «keystone cuts» er ved Angkor Wat i Kambodsja. Har muligens tenkt å oppsøke det og se ved selvsyn, kanskje neste år. Tiwanaku er nevnt i videoen.

Pål
Admin
Pål
10. november 2018 19:38
Reply to  Jostemikk

Spektakulære greier. Når det så er svært mye som tyder på at disse steinene ble produsert, antakelig for mye mer enn 12 – 13000 år siden, så må det vel begynne å sige inn for de fleste at vi har et plukke hælvetes gjennområttent akademia (og det som værre er).

Amatør_1
19. februar 2019 16:01
Reply to  Jostemikk

Dette er helt utrolig. Har ikke sett dette bildet før. Har heller ikke sett noe som ligner. Det ser definitivt ut som en del av en teknisk innretning. Innfellingene kan kanskje tolkes som at dette var et hjørne på noe som var større. Men hva er det?

Kent Ellingsen
28. februar 2019 08:20

Her er en link til en YT-kanal for den som liker arkeo-historie: https://www.youtube.com/watch?v=9bA9egO2OD4

Helge Leirdal
11. mars 2019 20:08

Dette ser ut som uferdig tilhoggen pynt som skal henga oppi eit tak. Me ser tydeleg dei to festi. (Veit ikkje kvifor biletet ikkje dukkar opp her, det fungerte heller ikkje med html-kode.)
http://leirdalsboki.no/bilete/pynt.jpg

Helge Leirdal
12. mars 2019 09:45

Her viser det litt meir av det som er rundt steinen:
comment image
frå sida:
https://sibved.livejournal.com/277572.html
comment image
(Her fekk eg lagt inn det andre biletet: hadde skrive http i staden for https.)

2Q11
2Q11
14. mars 2019 21:43

Det som vises rundt steinen og som flasser av minner meg om min amatørmessige murpussing som knapt tåler en vinter før oppløsning. Her har det holdt lenge, men ikke tusenvis av år etter min oppfatning.
Scientific Evidence that the Puma Punku H-Blocks Are Artificial Geopolymer | Ancient Architects:
https://www.youtube.com/watch?v=0Q1f0YBm4ic
Et tidligere kraftverk bygget på lite kjent teknologi, elektromagnetisk energi etter resonansprinsipp?
comment image