Den vitenskapelige metode

Den vitenskapelige metode er ikke vanskelig å forstå, for det dreier seg om ren logikk. Egentlig slik alle forsøker forstå hendelser samme hva de handler om.

  • Klor og grav etter opplysninger, og da mener jeg alle, kanskje spesielt de som du ikke har så tro på i utgangspunktet, for alle er forutinntatt på en eller annen måte, særlig til og med nobelprisvinnere.
  • Oppsummer for deg selv ved hjelp av disse opplysningene. Stable på beina noen tanker hvis du er legmann/-kvinne, kall det gjerne en hypotese hvis du er vitenskaper og ønsker legge fram tankene for gransking av andre vitenskapere. Ta legfolks kritikk seriøst, for legfolk er som regel mye smartere enn folk som har brukt mange år på å begrave hodet i egen ræv.
  • Den vitenskapelige metode innebærer hypoteser som kan angripes enten ved hjelp av sundt bondevett, eller den vitenskapelige metoden selv. Klin til og legg fram egne eller andres eksperimenter og forskning som kan styrke hypotesen. Drit i den kjedsommelige og falskt selvpåtatte idiotien med å legge fram henvisninger til ørtenhundre og fjaksen tidligere publikasjoner som motsier hypotesen din. Du er jo allerede milevis forbi dette stadiet. Hadde du ment at disse tidligere publikasjonene hadde noe for seg, hadde du jo holdt kjeft. Å nevne dem bare for å harselere er unødvendig.
  • Føl for all del ikke noe behov for å publisere forskningen din i fagfellevurderte forskningsjournaler. Disse er bare portvoktere for politisk “korrekt” forskning, og bør skys med alle midler av mennesker som søker fakta.
  • Hvis ingen klarer stable på beina et eneste logisk og fornuftig motargument, men allikevel kakler og kakler i det uendelige, be dem holde kjeft.
  • Hvis noen finner klare logiske brister i dine resonnement, er eneste oppgaven du har, etter timer, dager, kanskje uker og måneder med sjels pine, å innrømme at du dreit på draget. Takk den/de som gjorde deg oppmerksom på feilen(e). Er du ikke i stand til å innrømme andre rett og deg selv feil, er du verdiløs i enhver debatt.

Noen saker tatt opp her på Jostemikk.com som eksempler

Det er ganske omfattende dokumentasjon, og mengder med tanker det til dels har tatt årevis å komme fram til som er presentert her på bloggen. Det er mye vanskeligere enn under en rettssak, der et øyenvitne kan være nok til å få folk dømt til lovens strengeste straff. Hadde folk forstått hvor svakt rettssikkerheten står blant annet i Norge, ville det blitt revolusjon i går.

Her er tre eksempler om saker tatt opp av undertegnede:

  1. Langskallene i Sør-Amerika.
  2. Tommeliten/Teskjekjerringa fra samme kontinent.
  3. 11. september 2001

Det første først. Punkt 1 om langskallene. Vitenskapen kan ikke peke på innbinding av kraniet i alle de tilfellene fra Sør-Amerika der skallevolumet er vesentlig høyere enn hos vanlige skaller. Allikevel er det slik kraniedeformering portvokterne til mainstream slenger om seg med. Det er en skam.

Dessuten finnes eksempler på vesensforskjeller i kraniene fra det som er kjennetegnene til homo sapiens, blant annet suturene/skalleskjøtene, noe dette eksemplet viser:

Bakhodet til et menneske.


Bakhodet til en av langskallene i Sør-Amerika.

Angående mye høyere skallevolum enn vanlige mennesker eller mennesker med deformerte skaller, er denne skallen et godt eksempel blant svært mange:

Portvokterne til mainstream har ingen ting å fare med når det gjelder denne saken.

Atacama-skjelettet

Den lille gutten eller jenta er ikke mer enn 14 cm kort, og mainstreams portvoktere og de presstituerte forsøkte seg med at DNA-analysen av skjelettet viste at det var et menneske. Dette er en regelrett løgn. Vi deler omtrent 50 % av genene våre med en banan. Dette gjør oss ikke til bananer, eller bananer menneskelige. Den lille skapningen deler ca. 90 % av genene sine med oss. En sjimpanse deler ca. 97 % av genene sine med oss, men det gjør ikke sjimpansene til mennesker.

En annen sak er at det minste mennesket som noen gang har overlevd var en fortidlig født på 22 cm, og dette er av mainstream ment å være det minste et foster kan være hvis de skal klare holde liv i det med dagens ekspertise, medisin og instrumenter. Dette til tross forsøker de få verdens befolkning til å tro at denne tassen som ikke engang var et foster, men et barn på 5-6 år, ble holdt i live så lenge for flere hundre år siden, kanskje flere tusen år siden. Mainstreams portvoktere og de presstituerte samarbeider for å underslå fakta, og gir folk flest en forfalsket utgave av sannheten. De har ingen ting å fare med. Eide de skam, hoppet de i havet med et anker i underbuksa.

11. september 2001

I likhet med de to første sakene kunne jeg også her presentert store mengder stoff som tok for seg de absurde selvmotsigelsene til mainstreams portvoktere, i dette tilfellet politikerne og deres “granskings”rapport, og de presstituertes servile presentasjon av forfalskningene. Her nevnes kun én ting, de tusener av bilder og mengder av videoer jeg har gransket som alle viser et faktum som ingen kan komme fra hvis de har et ærlig gen i kroppen. Millioner av kilo med solide stålbjelker som forstøves under frittfall da tårnene går i full oppløsning og mesteparten av støvet driver med vinden utover Atlanteren. Portvokterne til mainstream og de pressituerte har ikke noe som helst å fare med når det gjelder dette, og har av den grunn valgt å holde kjeft for å forsøke tie ihjel et av mange knusende eksempler på svindelen de bærer på sine skuldre.

At mainstreams portvoktere innen akademia og de presstituerte forsøker svindle menneskeheten er ingen sensasjon. Det ligger i sakens natur, og er ikke noe annet enn den generelle væremåten til sosiopatene og de servile spyttslikkerne som tjener dem. At 4-5 mennesker blant Norges befolkning er de eneste blant 5 millioner sjeler som forstår dette, er det bedrøvelige aspektet med alt som jeg skriver om.

Verden vil bedras.

3 thoughts on “Den vitenskapelige metode

  • 1. mars 2015 at 13:29
    Permalink

    Ja, verden vil bedras, og verden bedras. Hvorfor lar vi oss bedra? Min mening er at frykt er det viktigste og mest effektive våpen som noen gang har blitt benyttet for å kontrollere befolkninger. I våre dager er mye av frykten kanalisert blant annet gjennom redselen for å miste jobb, inntekt, anseelse og anerkjennelse. Det er mye å tape på å stille seg utenfor det politisk korrekte. Og på toppen av alt kan begrepet «konspirasjonsteoretiker» benyttes når annet ikke virker, et uttrykk som skremmer vettet av de fleste, men heldigvis ikke alle.

  • 1. mars 2015 at 17:29
    Permalink

    Jeg har akkurat funnet ut om en forsker som beklager at han tidligere tok så feil. Dette er sakset fra FB-kontoen til Helsemagasinet VOF – Vitenskap og fornuft

    Helsemagasinet var representert på det som trolig er den største samlingen av høyfett-/lavkarboeksperter til nå, konferansen i Cape Town 20.-22. februar. Den ble arrangert av en stiftelse opprettet av professor Timothy Noakes, en anerkjent forsker som for år siden innrømmet at hans råd om karbohydratinntak i forbindelse med trening var feilslåtte. Han ba alle dem som hadde fulgt hans råd om unnskyldning i boka «Challenging beliefs» og har utgitt en ny bok om «Real foods» sammen med flere andre. … min uth.

  • 15. mars 2015 at 14:18
    Permalink

    Enig med den, Ingrid, for ikke å glemme diagnosen, ‘kverulantparanoia’, som fort kommer dersom en tar til motmæle. De fleste av oss har jo fått med oss hva som skjedde med Synnøve. 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Optionally add an image (JPEG only)

%d bloggere liker dette: