Det må jo skrives – gassingen av mennesker i Auschwitz var en umulighet slik det blir beskrevet

Jeg starter dette innlegget med et sitat av noe jeg skrev et annet sted i 2014. Hvis noen synes å se at det skinner igjennom at jeg var ørlite provosert den dagen jeg skrev innlegget, så har dere helt rett. Jeg følte meg kvalt av selvutnevnte “naturvitere” og folk med “relevant naturfaglig utdannelse og kompetanse”. Jeg nevner dette, for det viktigste å tenke på oppe i all den elendigheten vi opplever med at vår felles historiearv er en ren forfalskning, er at det er nettopp akademikerne som har sviktet oss. For meg har ordet akademiker blitt et skjellsord, og så får dere med akademisk bakgrunn, men til tross for denne hemskoen forsøker lete etter historiske fakta, forsøke å tilgi meg utblåsingen. Dere skjønner sikkert hva jeg mener.

Hva tror dere ville skjedd med capoene hvis de åpnet døren til et rom som overfylt med tusenvis av kropper at de etter påstandene sto døde uten å kunne falle, rett etter at de siste ynk, stønn, og krafsing på utgangsdøra hadde gitt seg? Vi snakker om en påstått bruk av blåsyregass gjennom bruk av pellets laget for utryddelse av skadedyr som lus og lopper for å hindre sykdom, det såkalte Zyklon B.

Rommet hadde ikke ventilasjon. Kanskje ikke så rart, når det i realiteten ble brukt til noe helt annet? Les dere opp på hvordan de ansatte i fengselsvesenet må behandle gasskamrene etter henrettelser i gasskamrene i USA. Ekstreme sikkerhetsforanstaltninger med utlufting, vasking, vasking en gang til, mer lufting, og spesialklær og gassmasker for å i det hele tatt kunne spyle ned den døde kroppen.

Dette er relevante og viktige spørsmål, men ingen akademikere og naturvitere fant det på sin plass å komme med en eneste kommentar. Et kort sitat fra Wikipedia:

Når fangene skulle avlives, ble de fortalt at de skulle dusje, så de ble bedt om å kle av seg og legge fra seg alle verdigjenstander. Igasskammeret ble det tømt Zyklon B gjennom ulike luker eller spesialbygde ventilsystemer. Zyklon B var impregnert med hydrogencyanid (blåsyre), som fordamper raskt i kontakt med luft. Gassen, som i store doser er svært hurtigvirkende, dreper ved å hindre blodet i å ta opp oksygen. Etter ca. 30 minutter var alle døde. Umiddelbart etterpå ble spesielle grupper blant fangene (såkalte Sonderkommandoer) satt til å tømme gasskammeret for døde, og flytte likene til krematorieanleggene, der de ble brent.

Der sere dere mine ord om rask håndtering av likene bekreftet, og dette har heller aldri vært noen hemmelighet. Det er “tidsvitner” som har fortalt om dette. Jeg husker vi ble plaget med denne løgnen allerede på barneskolen.

Hvem har ansvaret for at historien vår er en ren forfalskning?

Når jeg tar opp dette temaet så ligger det i hvertfall ikke godt innenfor egen komfortsone. Les det som et klassisk engelsk understatement. Da jeg allikevel tar opp saker om emnet både titt og ofte, fører dette med seg at jeg nødig henviser så altfor mye til andre som på en eller annen måte deltar i debatten her på bloggen. Nevner allikevel at en utlagt link førte til at jeg fikk et spark bak angående det jeg skriver i denne bloggposten. Det skulle vært gjort forlengst, så takk for sparket.

Før vi går videre vil jeg gjerne presisere noe jeg allerede har nevnt. Det kan ikke sies mange nok ganger. Når det gjelder alt det stoffet som dette innlegget favner, og hele det komplekse hendelsesforløpet i forbindelse med tyskernes forskjellige leire under 2. verdenskrig, så er det nettopp skoler og utdanningsinstitusjoner som har sviktet oss. De hovedansvarlige finner dere blant landets historieforskere, kjemikere, fysikere og ingeniørutdannede. Deres svik kan ikke slås hardt nok ned på.

I 17 av Europas 48 stater er det straffbart å skrive kritisk om mainstreams påstander om Holocaust

Alt fagstoffet som kommer nå her hentet fra nettsiden til Germar Rudolf, og husk at den avhandlingen han skrev, her i PDF-form, er årsaken til at han ble dømt til fengsel i Tyskland. Kort fra Wikipedia:

In 1995, Rudolf was sentenced to 14 months in prison by the district court of Stuttgart because of the «Rudolf Report», as Holocaust denial is a crime in Germany.

Det er ikke bare i Tyskland det er forbudt å stille kritiske spørsmål om Holocaust. Dette også fra Wikipedia:

Holocaust denial, the denial of the systematic genocidal killing of millions of European Ethnic minorities (including Jews) by Nazi Germany in the 1930s and 1940s, is illegal in a number of European countries.[1] Many countries also have broader laws that criminalizegenocide denial. Of the countries that ban Holocaust denial, a number (Austria, Germany, Hungary, and Romania) were among the perpetrators of the Holocaust, and many of these also ban other elements associated with Nazism, such as Nazi symbols.

Her er lista over de foreløpige landene med egne lover mot “fornektelse”:

1 Overview and commentary

Å uttale seg kritisk til den vedtatte “sannheten” om Holocausts hendelsesforløp fra A til Å slik mainstream historikere har fortalt oss er straffbart i 17 av Europas 48 stater. Det jeg skriver i dette og andre innlegg om “jøder” og det påståtte Holocaust ville høst sannsynlig ført til at jeg ble puttet i fengsel i mange av disse landene. Jeg minner om denne:

Hva USAs fremste ekspert på henrettelser sier om hvor farlig blåsyregassen er

Før vi går videre med dette stoffet, så husk beskrivelse fra Wikipedia om hvordan de gassede og døde øyeblikkelig ble fraktet ut av gasskammerne og fraktet til krematoriet. Jeg putter ikke hovedteksten i sitatform, bare de henvisningene til sitater som finnes i teksten.

Germar Rudolf
Certified Chemist

The Rudolf Report

Expert Report on Chemical and Technical Aspects of the ‘Gas Chambers’ of Auschwitz

The method used in American execution gas chambers was introduced
in 1924, and has since been improved to technical perfection.
The expense to kill just one single person is tremendously high, since
neither the witnesses, nor the prison personnel or the environment may
be endangered by the poison gas released for such an execution. Reinforced-
glass windows, massive, heavy, hermetically-sealed steel
doors, powerful ventilation systems with a device to burn the evacuated
poisonous gases, and a chemical treatment of the chamber interior
to neutralize all remaining traces of the poison make this execution
method the most a cumbersome of all.

During the last two decades of the 20th century, the only technical
expert in the United States able to build and maintain this equipment
was Frederick A. Leuchter Jr., sometimes referred to in the media as
“Mr. Death”,9 since his profession was the design, construction and
maintenance of various kinds of execution devices.10
A feature article in The Atlantic Monthly (Feb. 1990), for example,
factually described Leuchter as

“the nation’s only commercial supplier of execution equipment. […]
A trained and accomplished engineer, he is versed in all types of execution
equipment. He makes lethal-injection machines, gas chambers, and
gallows, as well as electrocution systems […]”

Similarly, a lengthy New York Times article (October 13, 1990),
complete with a front-page photo of Leuchter, called him

“The nation’s leading adviser on capital punishment.”

In his book about “America’s Capital Punishment Industry”, Stephen Trombley confirms that Leuchter is, in fact,

“America’s first and foremost supplier of execution hardware. His
products include electric chairs, gas chambers, gallows, and lethal injection
machines. He offers design, construction, installation, staff training
and maintenance.”

Killing someone in a gas chamber is very dangerous for those who
carry out the execution, above all because the body of the dead prisoner
is saturated with lethal gas. After the execution, explains
Leuchter:

“You go in. The inmate has to be completely washed down with
chlorine bleach or with ammonia. The poison exudes right out through
his skin. And if you gave the body to an undertaker, you’d kill the undertaker. You’ve got to go in, you’ve got to completely wash the body.”

Bill Armontrout, warden of the Missouri State Penitentiary in Jefferson
City, confirms the danger:

“One of the things that cyanide gas does, it goes in the pores of
your skin. You hose the body down, see. You have to use rubber gloves,
and you hose the body down to decontaminate it before you do anything
[else]”

In Leuchter’s opinion, gas chamber use should be discontinued,
not just because of the cruelty of this method of execution, but because
of his beliefs relating to gas chambers as such:

“They’re dangerous. They’re dangerous to the people who have to
use them, and they’re dangerous for the witnesses. They ought to take all
of them and cut them in half with a chain saw and get rid of them.”

Deadly cyanide gas continues to evaporate slowly from moist objects for hours and days, involving a permanent environmental hazard where sufficient ventilation cannot be assured. This is emphasized by an especially dramatic and simultaneously macabre
accident in the United States in the fall of 1998:

Minnesota 1
Minnesota 2

Even this example fails to convey the full scope of the insidious
nature of cyanide gas, since it does not just kill by means of inhalation;
even a gas mask may prove insufficient, especially if a person is sweating
heavily. Hydrogen cyanide is dissolved most readily on moist surfaces
and it easily penetrates the skin. This was proven by a dramatic
accident in 1995 in a cave in the French city of Montérolier:

“The death of nine persons on June 21, 1995, in the cave of
Montérolier (Seine-Maritime) was said to have been caused by the release
of cyanide gas originating from the poison gas used during First
World War, the so-called Vincennite. This was announced Wednesday by
former Professor of Physical Chemistry, Louis Soulié. […] At a press
conference in Buchy, he said that ‘neither the children nor the firemen
rushing to the rescue—one of whom wore a gas mask—died of carbon
monoxide poisoning.’

[…] ‘Even six days after their deaths, a cyanide concentration twice
as high as the fatal dose was still observed in the victims’ blood.’
According to the professor’s remarks, the three children lit a fire in
the cave and threw a Vincennite bomb found in the cave into the fire. The
bomb exploded. The gas caused the deaths of three children, four firemen,
the father of one of the children and an amateur spelunker.

According to Prof. Soulié, the deaths of the firemen looking for the
children in the cave, including the fireman wearing a gas mask, were due
to the fact that hydrogen cyanide dissolves in the sweat and penetrates
the body through the skin, where it causes poisoning.”

8 thoughts on “Det må jo skrives – gassingen av mennesker i Auschwitz var en umulighet slik det blir beskrevet

  • Pingback: Etterkrigstidens JØDISK DIKTERTE «omskoleringsprogram» og vedvarende sannhetsembargo i Vesten. – Norgesaksjonen

  • Pingback: 6 millioner jøder, allerede i 1839? – Et zionist-talmudisk okkult mantra gjentatt i offentlighet ad nauseam fra 1839 og frem 1945 for å kick-starte mytene om «anti-semittisme» og folkemord på 6 millioner jøder? – Norgesaksjonen

  • 28. november 2016 at 22:50
    Permalink

    Den totale mangel på kommentarer i denne tråden får vel stå som indikator for at sannheten om MONSTERLØGNEN begynner å sige inn rundt omkring i de tusen hjem, og rundt omkring i de akademiske skammekroker.

  • 29. november 2016 at 00:01
    Permalink

    Takk for kommentaren, Pål. Jeg har lurt mye på hvorfor akkurat dette innlegget ble oversett og glemt, for det er en del interessant dokumentasjon i det. Når det gjelder innsig av kunnskap i de tusen hjem, så vel, det er det der med blind autoritetstro og kognitiv dissonans …

  • 1. desember 2016 at 20:25
    Permalink

    Innlegget er lest og glemmes ikke. Du gjør en kjempejobb og har min fulle støtte. Mulig det er stille i kommentarfeltet her fordi at det ikke er så mye og si rett og slett. Det er bare å lese og fordøye så godt man kan. Og spre det videre hvis man tør 😉

  • 1. desember 2016 at 21:48
    Permalink

    Og spre det videre hvis man tør.

    Ikke enkelt det der, Stargazer, og jeg snakker av egen erfaring. Eller tør, det gjør jeg, men erfaringen har lært meg at det ikke har særlig for seg. Folk kan godt dra igang en samtale om politikk og terrortrussel, bare nevnt som to eksempler, og det er en stueren debatt helt til jeg forsøker fortelle dem et par-tre ting de ikke vet. Da skal vi ikke snakke om politikk eller terrortrussel lenger. Det er greit så lenge de antok at alle var enige, men blir et ikke-tema straks noen mener noe annet. Til slutt må en velge å la folk kakle ivei med tompratet sitt, for jeg tror det er eneste måten å ikke bli aldeles ensom. Verden er et rart sted. Det er titt og ofte jeg lurer på hvordan folk som har funnet bloggen ved hjelp av søk på Google reagerer når de begynner å lese det jeg har skrevet. Antar de fleste forsvinner raskt, kanskje med høyt blodtrykk.

    Et spesifikt eksempel som det jeg har vist fram i artikkelen over, burde i en normal verden vært nok. Tidsvitnene har løyet, og de har blitt hjulpet av De presstituerte og «historikere» til å opprettholde løgnen. Ethvert menneske som leser dokumentasjonen vil med det samme forstå at de har løyet, og jeg tror ikke det er der problemet ligger. Problemet dreier seg om samrøre mellom blind autoritetstro og kognitiv dissonans. Sannheten er at vi har blitt narret. Narret grundig. Det er ikke folk sterke nok til å erkjenne for seg selv. De får ubehagelige tanker av det, og som med alt annet ubehagelig vi kan kvitte oss med, blir slike slitsomme tanker kastet ut av nået, og stues deretter aller innerst i nederste skuff i hukommelsens kartotek. Til tross for groteske arrskader etter tidligere statlige voldtekter, velger de nok en gang å slippe benklærne ned rundt anklene, sette baken stramt i været, brette begge skinker godt til side, for så å nyte overgrepet for å slippe tenke på at de er ofre. For å klare å fungere noenlunde, foretrekkes et narrespill. Man overbeviser seg selv om at man liker det som skjer, og tenker at staten er nok glad i meg allikevel, og hvorfor skulle historikere og forskere lyve for meg? Det er slike ting vi mennesker gjør for å overleve. Det som er så jævlig trist er at de som narrer oss er fullstendig klar over hvor uangripelige de har gjort seg selv. Penger er makt, og makta rår.

    Fra tid til annen føler selv jeg en viss svie bak. Maktesløshet er en reell mulighet når alt en ender opp med er noen slitte fingertupper, og et like slitent hode. Det er ikke akkurat de skarpeste våpen å ta opp kampen med, men da må en bare forsøke å kompensere med en solid dose stahet. 🙂

  • Pingback: «6 MILLIONER JØDER», allerede i 1839? – Et sionist-talmudisk okkult mantra gjentatt i offentlighet ad nauseam fra 1839 og frem til 1945 for å kick-starte mytene om «anti-semittisme» og «folkemord på 6 millioner jøde

  • 7. desember 2016 at 18:50
    Permalink

    Jeg lurer på hvor mange av disse «snublestenene» som egentlig er ren humbug?

    http://jodiskmuseumoslo.no/forside/snublestener/

    Enten gikk disse «norske» jødene ned med Cap Arcon i Østersjøen i krigens sluttfase (etter at de allierte senket de merkede flyktningsskipene) eller så sitter de vel og slikker sol på rivieraen i Tel a Viv.

    http://www.ihr.org/jhr/v19/v19n4p-2_weber.html

    Det er jo noe ironisk over det faktum at disse «snublesten-jødene» faktisk ble offer for det verste utemmede og dyriske rasehat som har eksistert på jordens overflate, nemlig deres eget hat mot den ariske rase.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Optionally add an image (JPEG only)

%d bloggere liker dette: