Ny evaluering av tilfellet WTC7

Noen av oss har ingeniørbakgrunn, med forståelse for konstruksjoners oppførsel og begrensninger. For denne gruppen har 11. September 2001 aldri framstått som noe annet enn et surrealistisk bedrag. Stålkonstruksjoner som WTC1, WTC2 og ikke minst WTC7 faller ikke pladask til jorden under noen omstendighet som følge av mindre branner eller kollisjon med fly.

Hvis vi kort først nevner tvillingtårnene WTC1 og WTC2 kan vi for ordens skyld ta som utgangspunkt at ble disse truffet av hvert sitt fly, slik den offisielle historien forteller. Hvilke fly dette egentlig var er en annen sak, men poenget her er at begge tårn var designet for å tåle kollisjon med fly av typen Boeing 720.

De begrensede brannene som fulgte sies å skulle ha forårsaket katastrofal “kollaps” etter den meningsløse “pannekaketeorien”. Enhver ingeniør vet at forklaringsmodellen for “kollapsen” er tøv, og undertegnede har 30 års erfaring med styrkeberegning med Elementmetoden. Hvert tårn bestod av stål tilsvarende flere Eiffeltårn og varmekapasiteten samt ledningsevnen gjorde ikke disse brannene kritiske på noen måte. I tillegg må det nevnes at den svarte røyken fra brannene viser at det brant med oksygenunderskudd, et tegn på svak varmeutvikling. Mennesker ble også observert i hullet på det ene bygget, noe som underbygger det samme.

Dette kjenner mange til, og poenget er at årsaken til at tårnene ble fullstendig pulverisert og falt rett til jorden er å finne andre steder. Vi nøyer oss med å peke på at flyenes rolle var å sjokkere og fungere som avledning fra det egentlige hendelsesforløpet.

WTC7

Mindre kjent iblandt menigmann er et annet bygg, nemlig World Trade Center 7 eller WTC7. Dette var et 47-etasjes stålbygg som var plassert ca 100m unna tvillingtårnene. Et viktig poeng er at WTC7 ble ikke truffet av noe fly, selv ikke etter den offisielle forklaringen. Like fullt falt WTC7 pladask til jorden med en hastighet som tilsvarte fritt fall, noen timer etter WTC1&2.