Litt mer om Bernard Baruch – USAs svar på Englands Disraeli

Dette er del 2 om Bernard Baruch og noen av de andre hendelsene som formet verden før og etter opprettelsen av Federal Reserve, 1. verdenskrig, og den russiske revolusjonen. Det kommer minst en del til senere, men dette er det siste jeg rekker nå i sommer.

Så vidt jeg klarer finne ut av, så finnes ingen dokumentasjon på at Bernard Baruch hadde erfaring med politikk. Han dukket rett og slett plutselig opp, som ut av flosshatten til en tryllekunstner. Han var ikke valgt, hadde ingen erfaring, og vips! var han verdens mektigste mann under 1. verdenskrig! Krigstider er krisetider, og en Wall Street-broiler styrte verdensbegivenhetene ikraft av sin posisjon som president Woodrow Wilsons personlige rådgiver. Dette er langt bortimot uvirkelig. Tidlig under hans føste periode som presidentrådgiver kom han med en svært interessant betraktning, i det minste er det det han fortalte under en Kongresshøring i 1920:

I 1915 begynte jeg å bli svært bekymret over hvor uforberedt denne nasjonen er (med tanke på krigen). Jeg hadde tenkt svært seriøst gjennom dette, og hadde tidlig en mistanke om at vi kom til å bli dratt inn i krigen.

Uttalelsen er oppsiktsvekkende, for hans direkte overordnede, president Woodrow Wilson, var av en helt annen oppfatning, uttalt passifist som han var. Den 19. august 1914, sa han i en tale til Kongressen i det som senere er kalt Wilsons nøytralitetserklæring:

http://wwi.lib.byu.edu/index.php/President_Wilson’s_Declaration_of_Neutrality

The effect of the war upon the United States will depend upon what American citizens say and do. Every man who really loves America will act and speak in the true spirit of neutrality, which is the spirit of impartiality and fairness and friendliness to all concerned. The spirit of the nation in this critical matter will be determined largely by what individuals and society and those gathered in public meetings do and say, upon what newspapers and magazines contain, upon what ministers utter in their pulpits, and men proclaim as their opinions upon the street.
The people of the United States are drawn from many nations, and chiefly from the nations now at war. It is natural and inevitable that there should be the utmost variety of sympathy and desire among them with regard to the issues and circumstances of the conflict. Some will wish one nation, others another, to succeed in the momentous struggle. It will be easy to excite passion and difficult to allay it. Those responsible for exciting it will assume a heavy responsibility, responsibility for no less a thing than that the people of the United States, whose love of their country and whose loyalty to its government should unite them as Americans all, bound in honor and affection to think first of her and her interests, may be divided in camps of hostile opinion, hot against each other, involved in the war itself in impulse and opinion if not in action.

Such divisions amongst us would be fatal to our peace of mind and might seriously stand in the way of the proper performance of our duty as the one great nation at peace, the one people holding itself ready to play a part of impartial mediation and speak the counsels of peace and accommodation, not as a partisan, but as a friend.

I venture, therefore, my fellow countrymen, to speak a solemn word of warning to you against that deepest, most subtle, most essential breach of neutrality which may spring out of partisanship, out of passionately taking sides. The United States must be neutral in fact, as well as in name, during these days that are to try men’s souls. We must be impartial in thought, as well as action, must put a curb upon our sentiments, as well as upon every transaction that might be construed as a preference of one party to the struggle before another.

Thomas_Woodrow_Wilson,_Harris_&_Ewing_bw_photo_portrait,_1919 (1)
Woodrow Wilson

Bernard Baruchs makt strakk seg gjennom hans ledende posisjoner innen industri og finans inn i alle amerikanske hjem. Til enhver gård i Midtvesten. Over Atlanteren og inn i de enkelte nasjoners finansielle forhold. Han hadde prestert det kunststykket å sitte med enorm makt, men det var dessverre en maktposisjon uten ansvar. Det er umulig at en person som Baruch, millionær før han fylte 30 eller ikke, på egenhånd kunne tilegne seg en makt stor nok til å dupere den amerikanske presidenten. En trenger ikke gjøre mer enn å se oppover i oligarkhierarkiet for å forstå at det var få å velge blant, og at få av dem igjen stakk seg ut som svart blekk i en melkeskvett.

Lord Rothschild

Tysklands fredsforslag i 1916

Dette er viktig. Vi har nå sett at president Wilson var passifist, og sterk tilhenger av at USA skulle opptre nøytralt overfor nasjonene som deltok i 1. verdenskrig. Så går det et par år, Tyskland kommer med sitt fredsforslag som offentliggjøres den 14. desember 1916, og Woodrow Wilson snur skremmende raskt om fra å være nøytral passifist, til å bli en krigshisser av rang. Her fra hans tale til Kongressen, det som senere er kalt Wilsons Declaration of War, 2. april 1917:

http://wwi.lib.byu.edu/index.php/Wilson’s_War_Message_to_Congress

… It is a distressing and oppressive duty, gentlemen of the Congress, which I have performed in thus addressing you. There are, it may be, many months of fiery trial and sacrifice ahead of us. It is a fearful thing to lead this great peaceful people into war, into the most terrible and disastrous of all wars, civilization itself seeming to be in the balance. But the right is more precious than peace, and we shall fight for the things which we have always carried nearest our hearts — for democracy, for the right of those who submit to authority to have a voice in their own governments, for the rights and liberties of small nations, for a universal dominion of right by such a concert of free peoples as shall bring peace and safety to all nations and make the world itself at last free. To such a task we can dedicate our lives and our fortunes, everything that we are and everything that we have, with the pride of those who know that the day has come when America is privileged to spend her blood and her might for the principles that gave her birth and happiness and the peace which she has treasured. God helping her, she can do no other.

President Wilson (demokrat) sjokkerte sine landsmenn med denne krigserklæringen, og to av de vantro, republikkanerne Robert La Follette fra Wisconsin, og George Norris fra Nebraska, uttrykte raseri og svarte i en tale til Kongressen bare to dager etter Wilsons krigserklæring. La Follette sa blant annet:

http://historymatters.gmu.edu/d/5017/

… Is it not a remarkable democracy which leagues itself with allies already far overmatching in strength the German nation and holds out to such beleaguered nation the hope of peace only at the price of giving up their government? I am not talking now of the merits or demerits of any government, but I am speaking of a profession of democracy that is linked in action with the most brutal and domineering use of autocratic power. Are the people of this country being so well-represented in this war movement that we need to go abroad to give other people control of their governments?

Will the President and the supporters of this war bill submit it to a vote of the people before the declaration of war goes into effect? Until we are willing to do that, it becomes us to offer as an excuse for our entry into the war the unsupported claim that this war was forced upon the German people by their government “without their previous knowledge or approval.”

Who has registered the knowledge or approval of the American people of the course this Congress is called upon to take in declaring war upon Germany? Submit the question to the people, you who support it. You who support it dare not do it, for you know that by a vote of more than ten to one the American people as a body would register their declaration against it.

220px-Robert_M_La_Follette,_Sr
Senator Robert La Follette var
illsint på president Wilson over
hans krigserklæring mot Tyskland

Jeg minner om at Balfour-deklarasjonen ble datert 2. november 1917, som takk til sionistene v/Rothschild for at USA nå sto med begge beina godt planta midt i Europa og den 1. verdenskrig.

Mange historikere (og politikere) har påstått at senkingen av RMS Lusitania (mai 1915) og det senere så berømte Zimmermann-telegrammet (januar 1917), var årsaken til at USA “ble tvunget inn i krigen”. Begge deler er rent sludder og pølsevev. Om Lusitania-senkingen (tysk U-båt) uttalte den amerikanske utenriksminister William Jennings Bryan:

https://no.wikipedia.org/wiki/RMS_%C2%ABLusitania%C2%BB

Transport av krigsmateriell må forbys på passasjerskip med passasjerer … Det er akkurat som å putte kvinner og barn foran seg på slagmarken når man konfronterer en fiendtlig hær.

USAs Disraeli?

Han påståes å ha sagt, eller det er sagt om ham, at han var USAs Disraeli. Benjamin Disraeli var ikke annet enn Baron Lionel de Rothschilds protege, altså en som tjente en bakgrunnsmakt, og således fikk hjelp av denne skjulte makten til å nå sine egne mål og ambisjoner gjennom konspirasjoner. Disraeli nådde langt med Rothschilds hjelp. Han ble statsminister i Storbritannia Hadde dette dreid seg om etterretningstjeneste, hvilket det på en måte vel også gjorde, kunne vi sagt at Disraeli hadde en føringsoffiser. Hvem var føringsoffiseren til Bernard Baruch? Det finnes ingen grunn til å tro annet enn at også Baruch var ledet av de europeiske Rothschild. Muligens ikke så direkte som Benjamin Disraeli ble, men det var da heller ikke nødvendig. De (Rotschild-dynastiet) hadde jo allerede Loeb, Warburg, Shiff og Wall Street et al trygt plassert i USA, og det var ingen tilfeldighet at Bernard Baruch kom fra Wall Street-miljøet.

Disraeli
Benjamin Disraeli, Lord Rothschilds
protege, forfatter, og britisk stats-
minister.

Den norske Wikipediasiden om Benjamin Disraeli nevner ikke navnet Rothschild én eneste gang. Nok en gang, det blir som å skrive en biografi om Roald Amundsen, uten å nevne Sydpolen. Som å presentere Helge Ingstads liv fra A til Å uten å nevne boka Pelsjegerliv, samt å utelate å nevne hans funn av vikingtufter på New Foundland eller at han var sysselmann på Svalbard. Nå står Rothschild rett nok nevnt i den engelske Wiki-utgaven, men det er en skremmende nedtonet versjon. Slik blir historien skrevet, ikke skrevet om, og portvokterne og bokbrennerne går i Norge og resten av verdens vestlige nasjoner under karakteristikken mainstream historikere. Det er triste greier, dette. Ille leit. Egentlig verre enn tragisk. Jeg tenker stadig oftere over denne, og hvem som egentlig uttalte disse kloke ordene spiller ingen rolle, for det ligger en sylkvass advarsel og en like skarp virkelighet i dem.

To determine the true rulers of any society, all you must do is ask yourself this question: Who is it that I am not permitted to criticize?

Da jeg de første gangene forsøkte gjøre folk oppmerksom på at det faktisk fantes en familie som het Rothschild, kalte jeg dem De unevnelige, og De som ikke må nevnes med navn. Jeg siterte også fra den smule interessante B-filmen End of Days.

Den mest geniale Satan har gjort, er å overbevise menneskeheten om at han ikke finnes.

En gang jeg får tid skal jeg skrive et innlegg om Disraelis hovedverk innen forfatterkunsten. Han skrev ei bok om hvem som var verdens keiser. Hvor den egentlige makten var plassert. Dere vil ikke tro det dere får se.

Bernard Baruchs samtidige askenasikhazarer i maktposisjoner

Baruchs familie var askenasikhazarer, og kom derfor selvfølgelig fra Tyskland. Det samme var brødrene Warburg. Det samme var like selvfølgelig de gigantiske bankoligarkene Loeb, Shiff og Rothschild, bare for å ha nevnt noen. Fantes andre som kan ha hatt en innvirkning på den amerikanske politikken som førte til deres deltakelse i 1. verdenskrig, samt denne fordømte Balfour-erklæringen? Vi må ta en nærmere titt på noen av dem, og vi begynner med, og nei det er ikke Henrik Wergeland, det er Louis Marshall:

Marshall

Louis Marshall var Wall Street-advokat, og han var en av grunnleggerne av datidens AIPAC, American Jewish Committee. Om AIPAC burde vært skrevet mye, men jeg velger i stedet å presentere denne allmektige sionistiske lobbyistgruppen ved hjelp av ordene til en tidligere CIA-offiser:

Michael F. Scheuer – Wikipedia

– Al Qaida var ikke noe problem da bin Laden levde. Al Qaida er ikke noe problem nå når han er død.

– Problemet er det jødiske samfunnet i USA som påvirker og korrumperer Kongressen.

– Amerikanske myndigheter kriger mot en fiende som ikke eksisterer.

michael-scheuer

Michael F. Scheuer (born 1952) is a former CIA intelligence officer, American blogger, historian, foreign policy critic, and political analyst. He is currently an adjunct professor at Georgetown University’s Center for Peace and Security Studies and an Expert at Wikistrat.

In his 22-year career, he served as the Chief of the Bin Laden Issue Station (aka «Alec Station»), from 1996 to 1999, the Osama bin Laden tracking unit at the Counterterrorist Center. He then worked again as Special Advisor to the Chief of the bin Laden unit from September 2001 to November 2004.

Da vet dere hvor landet ligger med hensyn til AIPAC og dets forgjenger American Jewish Committee, og kan bare håpe at det blir enklere og enklere å forstå disse sammenhengene for hver gang jeg re-siterer Scheuers uttalelser. Som Gro Harlem Brynolf sa det. Alt henger sammen med alt. Louis Marshalls foreldre innvandret fra Tyskland, og den sannsynlige årsaken nevnes av Wikipedia. Husk det jeg har skrevet i tidligere innlegg om at askenasikhazarene har stått bak alt som finnes av revolusjoner og kriger. Dette ble støttet av Winston Churchill, og senere gjort til en stor sak av Adolf Hitler, som sikkert så på Churchill som en autoritet. Fra samme Wiki-link som over:

Marshall’s father, Jacob Marshall, had arrived in New York City at 19 years of age on September 1, 1849, from Neidenstein, Bavaria, Germany; his mother arrived from Wurttenburg, Germany, in 1853. According to Louis Marshall, the family name had been spelled “Marschall”, with a “c”, in “Rhenish Bavaria … near the French boundary”. Marshall’s friend and colleague, Cyrus Adler noted in his remembrances of Marshall that the latter’s “father migrated to the United states in 1849, the year which marked the beginning of migration from Germany following the failure of the revolutionary movements of 1848.”

Deres revolusjon slo feil, og bakmennene og andre måtte flykte til andre land. Dette minner meg om noe. Hva annet av historisk betydning skjedde rundt 1850? Og ja, denne gangen er det Henrik Wergeland.

220px-Wergeland_daguerreotype

Henrik Wergeland spilte en viktig rolle i forbindelse med opphevelsen av den såkalte jødeparagrafen. Den ble opphevet i 1851. Wergeland skrev og skrev, og askenasikhazar Bonnier trykket og trykket, distribuerte og distribuerte. En tilfeldighet? Neppe.

11
Leave a Reply

avatar
6 Comment threads
5 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
3 Comment authors
Etterkrigstidens JØDISK DIKTERTE «omskoleringsprogram» og vedvarende sannhetsembargo i Vesten. – Norgesaksjonen6 millioner jøder, allerede i 1839? – Et zionist-talmudisk okkult mantra gjentatt i offentlighet ad nauseam fra 1839 og frem 1945 for å kick-starte mytene om «anti-semittisme» og folkemord på 6 millioner jøder? – NorgesaksjonenIngridBrandulph ChristophersenJostemikk Recent comment authors

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

  Subscribe  
newest oldest
Notify of
Ingrid
Admin
Ingrid

Jüri Lina produserte for noen år siden denne videoen:
In the Shadow of Hermes
Videoen er med svensk tale og engelsk tekst. Den er en god bekreftelse på hva du skriver. Dersom sannheten fortelles ofte nok av mange nok, vil den etter hvert sive inn, selv om den smerter – gjentakelsens kraft, som så perfeksjonert måte brukes mot oss av de som kontrollerer oss 😉

Brandulph Christophersen
Guest

Takk for nok en glimrende artikkel, Jostemikk! Det mye å ta tak i her, så foreløpig, et stort TAKK, min venn.

Ingrid
Admin
Ingrid

Litt om Disraeli.

Jeg har begynt å lese en bok jeg lastet ned på Kindle litt tidligere. Den er skrevet av M.S. King, og heter “The War Against Putin: What the Government-Media Complex Isn’t Telling You About Russia”. Slik det nesten alltid skjer, leder det ene til det andre, som leder til det tredje osv. når man begynner å lese en bok. Det KAN være en av grunnene til at jeg har problemer med å lese ferdig en bok 😉

Disraeli once wrote to Queen Victoria of his plan to: “clear central Asia of Muscovites (Russians) and drive them into the Caspian Sea.”

(Dette bekreftes til og med gjennom Wikipedia.)

Gjennom å følge en søketråd i fotnotene (“Disreali Rothschild”), kom jeg over denne artikkelen: The Jew in Benjamin Disraeli, The Earl of Beaconsfeld

Det er mye interessant å lese i den artikkelen, og dette avsnittet finnes et godt stykke ned på siden:

I have no doubt that Disraeli gained all this knowledge from his next door neighbor for 40 years, Moses Montefiore, who devoted much of his efforts to making peace in Eretz Yisrael between Sephardim and Ashkenazim! The fact that Jews already plan for a return to their land, which he mentions, means that he knew of the early migrations of the Chassidim and “Perushim” (Disciples of the Gaon of Vilna) which had taken place before 1840, the “Messianic” year. Maybe he saw himself as that Messiah, who could bring about the Restoration he had dreamt about since his childhood.

I helgen priste jeg det vakre været ved å sitte ut og lese ferdig første kapittel i Aleksandr Solsjenitsyns bok “Two Hundred Years Together”. Solsjenitsyn vant Nobels litteraturpris i 1970, men etter at han skrev nevnte bok, ble han bannlyst. Boken rakk å bli oversatt til tysk og fransk, men aldri til engelsk. Det var ingen forlagseier som ville eller fikk tillatelse til å gi ut boken. En av de som virkelig brukte sin makt for å stoppe boken, var Zbigniew Brzezinski. Imidlertid har de fleste av kapitlene nå blitt oversatt til engelsk av frivillige, og det som hittil er oversatt kan lastes ned her som pdf: “200 Hundred Years Together”.

Jeg har altså lest første kapittel, og må bare tilstå at det ga meg skikkelige frysninger! Skal man forstå hva som skjer i dag, må man faktisk vite litt om den virkelige historien som ligger bak. Det finnes en gruppe mennesker som aldri burde komme i en maktposisjon! Dessverre har det motsatte skjedd Gråtefjes

trackback

[…] mer relatert i følgende artikkelkommentar over hos bloggeren […]