Adolphe Crémieux og Rothschildklanen – 33dje grads frimurere

Del I

Som nær sagt vanlig, har jeg klart å spore av fra det jeg egentlig holdt på med. Noen ganger skyldes det at en finner stoff som interesserer så mye at man kommer ut av kursen man egentlig forsøkte holde. Andre ganger er det stoffet en forsøker sammenfatte så dystert og tungt selv for en garva historiegransker at en trenger ei pause fra det. Denne gang skyldes det begge deler. Jeg trøster meg med at alt henger sammen med alt, og at askenasikhazarenes forferdelige oppførsel i Russland beskrevet av Aleksandr Solsjenitsyn i hans bok bok Two Hundred Years Together (PDF, delvis oversatt) som jeg egentlig holdt å med for å koble Krimkrigen og revolusjoner til Rothschild-klanen og Benjamin Disraeli, handler om de samme sosiopatene jeg omtaler her.

Kritikken av en viss gruppe mennesker med oligarkene deres i spissen kan virke litt ensidig, men jeg kan forsikre at jeg ikke gjør annet enn å rette blikket så langt oppover som mulig. Minner igjen om at askenasikhazar hvermannsen ikke er mindre ofre for disse gale fanatikerne og drapsmennene enn folk flest. Kanskje ikke så merkelig, siden de er folk flest … Når det gjelder dette med å se oppover mot de høyeste sosiopattinder, så kan enhver med rimelig gangsyn få øye på andre der oppe enn de jeg vanligvis beskriver. Av taktiske årsaker holder jeg litt igjen når det gjelder disse menneskene, og håper på forståelse for det. De som ønsker finne ut hvem de er, vil kunne lese mellom linjene i flere av mine poster her på bloggen. Denne er intet unntak. Et hint skal dere få med det samme. Hvem har opp gjennom de siste hundreårene ansatt egne hoffjøder? Ikke noe er som folk er opplært til å tro. Absolutt ikke noe som helst.

Krimkrigen gikk ikke som ønsket for James Mayer og Lionel Nathan Rothschild

Da Rothschilds forsøk på å sette nasjoner opp mot hverandre for å tjene enda mer blodpenger under forsøket på å knuse Nikolaj I av Russland ikke gikk etter planen, selv ved hjelp av halvjøden Otto von Bismarck og den mulige heljøden Napoleon III, måtte de se seg om etter nye muligheter. De tjente som vanlig ufattelig mye penger, blant annet på å gi krigslån til ei slunken britisk krigskasse, men de to oligarkenes storhetsdrøm innbefattet både Russland og USA. Resten av Europa hadde de allerede i sin hule hånd.

Mainstream portvokteres historieoppfinnere forteller at Nikolaj foruten å være en fæl mann som hatet revolusjoner og ufred, og således fikk tilnavnet Europas politimann, enten døde fordi han var så dum at han ikke ville ta imot medisinsk hjelp da han ble forkjølet under krimkrigen, eller så begikk han selvmord. Cherep-Spirodovich er av en annen oppfatning, og sier at dette er absurde påstander. Nikolaj ble forgiftet og drept av de askenasikhazarske underståttene til familien Rothschild. Dette mulige drapet på et statsoverhode var ikke nok, og de to stormaktene Frankrike og Storbritannia, begge styrt av hver sin Rothschild, onkel James III (Nathan) i Paris, og nevø Lionel Nathan i London, begynte å sette større fart i renkespillet som førte til alle revolusjoner og kriger i den moderne verden de siste 200 årene. I dag ser vi renkespillet utspille seg i nye tragedier i området. Brødrene Rothschild hadde kontroll over både Napoleon III og Adolphe Crémieux, og de to sistnevnte var viktige brikker i det spillet som i årene etter Krimkrigen rettet blikket mot USA, Canada og Mexico, der de to bankoligarkene ønsket å ta over alle tre nasjoner, for deretter å dele dem broderlig mellom seg. Slik gikk det ikke, men en blodig borgerkrig fikk de ut av dette. En krig som handlet om hvem som skulle få den fullstendige makten over bankene og seddelpressingen i USA, og dermed hele nasjonen, og ikke hadde noe som helst med slaveriet å gjøre. Alternativ løsning var som nevnt å få hjelp av Frankrike og Storbritannia, men også hos de spanske oligarkene trakk Rothschild-klanen i følsomme strenger, og både Mexico, og senere Cuba, smertelig skulle få kjenne virkningen av.

Da James III Rothschild døde, tok hans sønn Baron Edmond Benjamin James de Rothschild over den franske avdelingen, og samarbeidet videre på samme spor med sin onkel Lionel i London. Baron Admond Benjamin James de Rothschild skal vi ta en grundig titt på senere. James III Rothschilds datter Charlotte de Rothschild, var så heldig at hun slapp å skifte etternavn da hun giftet seg med sin onkel Lionel i London. Foruten at de på denne måten bedrev det de trodde var genial eugenikk, altså å avle på det rene Gude-genet de var bærere av, var det også en enestående måte å holde kunnskapen de styrte verden med innad i familien.

Edmond James de Rothschild
Edmond Benjamin James de Rothschild
var en av de farligste og mest fanatiske
sionistene verden har sett

Først presenteres onkel og nevø Rothschild, og deretter blir det mer om Adolphe Crémieux og hans ikke ubetydelige rolle i begivenhetene, samt et forsøk på å vise at joda, sannelig henger alt sammen med alt. Så knytter vi dannelsen av staten Israel til sionistene og Edmond Benjamin James de Rothschild og hans britiske slektninger i Rothschild-klanen, og tar en nærmere titt på hvor viktig deres talmudsatanistiske kontroll over frimureriet er. Flere av de nevnte Rothschilds var topprankede frimurere, noe vi i del II skal se var med på å forme høyesterettsbygningen i Israel.

James Mayer de Rothschild i Frankrike

Det står ikke nevnt i Wikipediaartikkelen om James III at han var frimurer, men det var han så absolutt, 33dje-grads Stormester som han var.

Biography

James de Rothschild was born Jakob Mayer Rothschild on 15 May 1792 in Frankfurt-am-Main, then part of the Holy Roman Empire. He was the fifth son and youngest child of Mayer Amschel Rothschild (1744–1812).[1] Mayer sent each of his five sons to a prominent European commercial centre in order to found branches of the family banking empire; de Rothschild therefore moved to Paris in 1811 and in 1817 expanded the family banking empire to the city, opening De Rothschild Frères.

220px-James_de_Rothschild
James Mayer de Rothschild

An advisor to two kings of France, he became the most powerful banker in the country and following the Napoleonic Wars, played a major role in financing the construction of railroads and the mining business that helped make France an industrial power. Along the way, he added to his fortune with investments in such things as the importation of tea and the wine industry. A strong-willed and shrewd businessman, James de Rothschild amassed a fortune that made him one of the richest men in the world. Although his papers have never been disclosed, evidence suggests that in today’s money, James de Rothschild’s personal fortune (not including the wealth of his other family members) must have been at least five times the fortune accumulated by Bill Gates.

Her ser vi det altså igjen. Nok en askenasikhazar som er såkalt rådgiver for statsoverhodene i det landet de har blitt beordret å slå seg ned i for å utnytte til fordel for familien. De presset fram talmudsatanismen som ledestjernen i Den nye verdensorden. Det skulle være unødvendig å skrive særlig om hvor forsterket makt denne råtne grenen av Rothschild-klanen hadde gjennom sin ustyrtelige rikdom. Wikipediaartikkelen sitert over spekulerer bare over hans rikdom, så ta deres tall med ei stor klype salt, men for eksemplets skyld kan jeg jo nevne at hvis han etter datidens pengeverdi var omtrent fem ganger rikere enn Bill Gates, rådet han etter nåtidens pengeverdier sannsynligvis over mer penger enn det fantes i hele Frankrike. Ifølge Forbes-magasinets oppdaterte liste for 2015 over verdens rikeste mennesker, topper Bill Gates med sin formue på 79,2 milliarder dollar. Omregnet etter dagens kronekurs blir det helt vanvittige 647721360000 kroner, eller 647,7 milliarder kroner. Hvis James III Rothschild av Frankrike var fem ganger så rik som Bill Gates, satt han på verdier på 3,2 billioner kroner, eller 3,200,000,000,000 kroner. Og da snakker vi bare om ham. Den absolutte makten denne rikdommen ga dem, førte blant annet til at de bygget opp bolsjevismen som et verktøy for å nå sine mål. Noe mål om bedre kår for proletariatet hadde de aldri, og hvordan fortidens og nåtidens kommunister i Norge nå i dag ikke klarer innrømme for seg selv at det aldri dreide seg om noen ideologi for arbeidere og vanlige folk, ja det er meg ei gåte. Jeg skal ikke mistenkeliggjøre dem, men jeg anbefaler dem alle å lese seg opp på problematikken rundt kognitiv dissonans. Tiden er forlengst moden for å dra fingrene ut av ørene, åpne øynene, og slutte å hyle lalalalalalalala!

Lionel Nathan de Rothschild i England

Det er ingen grunn til å tro at hans engelske nevø Lionel de Rothschild med familie hadde mindre penger. Jeg håper disse uvirkelige tallene gjør det enklere å forstå hvor allmektige denne familien var og fortsatt er. De eier verden, kontrollerer sentralbankene, eier eller kontrollerer alle de private bankene av betdning, og hver eneste politiker som har noe som ligner på en vellykket karriere. De eier forlagsbransjen, filmindustrien, alle viktige mainstream aviser og og mediehus, telegrambyråer (NTB, Reuters etc.) og TV-stasjoner (Lamestream Media/De presstituerte). De styrer narkotika- og pornoindustrien, og de dominerer universiteter og læreplaner, og kontrollerer mainstream forskning, blant annet klimaindustrien, og alt som har med kraftproduksjon, olje- og gassvirksomhet. De eier gull-, mineral- og dimantbransjen, hvorav frimurer Cecil Rhodes var deres viktigste medhjelper for å få kontroll over den industrien i Sør-Afrika. De tjener seg fortsatt ustyrtelike rike for seg selv og sine gjennom kriger, og derfor har de også dominant makt og eierskap over alt som har med krigsindustrien å gjøre. Utover 1800-tallet kuppet de alle viktige frimurerlosjer, og fra da av og fram mot midten av 1900-tallet, etablerte de alt av e-tjenester.

Til tross for dette lærte ingen av oss noe som helst om denne familien i historietimene på skolen. Skal verden ha en meningsfylt framtid, må alle stille seg selv spørsmål om hvorfor vi ikke lærte noe om dem. Hvorfor er det forbudt å nevne dem? Hvorfor ønsker askenasikhazarske politikere i Europa og USA å forby all kritikk av askenasikhazarer (“jøder”), holocaust og alt annet som blir sett på som antisemittisk virksomhet? Det siste er jo det reneste sprøyt. Disse askenasikhazarene er ikke engang av semittisk herkomst!

Baron Lionel Nathan de Rothschild (22 November 1808 – 3 June 1879) was a British banker and politician. He became the first practising Jew to sit as a Member of Parliament in the United Kingdom.

Lionel_Nathan_de_Rothschild
Nei, det er ikke stortingsmannen
Carl Joachim Hambro, det er
Lionel Nathan de Rothschild

Life and career

The son of Nathan Mayer Rothschild and Hanna Barent Cohen, he was a member of the prominent Rothschild family. He was born in London, where his father had founded the British branch of the Europe-wide family. Like his father, he was a Baron of the Habsburg Empire, but unlike his father he used the title in British society.

Rothschild was responsible for raising large sums for the government, especially in the Crimean war.

Adolphe Crémieux – nok en Rothschild-protege som ble gjort mektig som takk for innsatsen

Adolphe Crémieux kom fra en styrtrik jødisk familie i Nîmes, og etter revolusjonen i 1830 flyttet han til Paris. Etter hvert, ved hjelp av James de Rothschild, havnet han i svært viktige politiske posisjoner, og skulle få stor innflytelse over det franske rettsvesenet, og ble senere fransk justisminister. Derfra er ikke veien lang til de jødisk-kuppede frimurerlosjene, og da han allerede i 1822 ble medlem av Grand Orient de France-losjen i Nîmes,  var veien kort til den mektige Suprême Conseil de France, hvor han ble Stormester av 33dje grad.

Han spilte på mange måter den samme rollen som James de Rothschild-protege i Frankrike, som Benjamin Disraeli spilte for Lionel de Rothschild i England. Som det står i Wiki-sitatet over om Lionel, spilte han en viktig rolle i forbindelse med Krim-krigen, der han sto bak tung finansiell støtte. Det dreide seg om å knuse de hvite russerne en gang for alle, men han og resten av Rothschild-klanen måtte den gang nøye seg med ett stykk død tsar, Nikolaj I.

250px-Adolphe_Crémieux_by_Nadar,_1856
Adolphe Crémieux

Alliance israélite universelle

I 1860 fikk han i oppdrag å starte det en kan kalle en forgjenger av sionismen, som ikke så dagens lys i det navnet før drøye 30 år senere. Navnet er som tittelen over sier, Alliance israélite universelle, og til tross for sionistenes kongress i Sveits, lever alliansen videre den dag i dag, med hovedkontor i Israel. Som vanlig er når noe blir gjort av jøder, dreide det seg om ren og skjær rasisme, og slagordet for dette tidlige sionistlauget er All Jews bear responsibility for one another. De har aldri gjort annet enn å mele egen kake, og hovedoppskriften for denne bakekunsten har hele tiden vært å suge råvarene fra “kveget”, de de foraktfullt kaller de hvite europeere, som ligner på mennesket (jødene), men bare er for ville dyr å regne.

Adolphe Crémieux kom med et rimelig dramatisk manifest, og jeg lar Cherep-Spiridovich fortelle om dette der han siterer fra en re-fortelling om dette i The Morning Post of London, 6. september 1920:

Adolphe Cremieux 1

Adolphe Cremieux 2

Det er skremmende lesing det som siteres fra avisartikkelen om Cremieux sitt manifest. Det dreier seg om at herrefolket skal stå sammen. Jeg tok med den delen der Cherep-Spiridovich nevner borgerkrigen i USA for å vise hvor selvfølgelig den ene udåden ble avløst av den neste, og hvor enkelt det var for ham å se disse sammenhengene. Det gjaldt for ham som for alle andre å ha kunnskap om den reelle historien, og da faller brikkene i verdenspuslespillet mye enklere på plass. Dessverre vet ikke folk flest noe om den reelle historien, oppvokst med den horrible luftspeilingen av den som de er. Nå tar jeg en sjanse på å sitere noe som en gang ble skrevet, uten å huske det hele ordrett, men jeg mener å huske at Aleksandr Solsjenitsyn sa noe lignende:

Vår (menneskehetens) historie er aldeles fantastisk. Så trist det er at den ikke er sann.

Frimurernes herrer dundrer videre inn i Israel

Fra tiden rundt det endelige finansielle kuppet gjennomført av Rothschild og andre askenasikhazarer på slutten av det syttende århundret, ble de europeiske frimurerlosjene viktigere og viktigere å få kontroll over for dem, stappfulle av kongelige, politikere og geistlige som de var. Ikke minst var losjene en genial oppsamlingsplass for etterretning. Det sier seg nærmest selv, når man tar en titt på klientellet. Det passet dessuten som hånd i hanske med tanke på deres “fetter” kabbalismen, som er en talmud-satanistisk versjon av noen av frimureriets enkelte deler.

Vi har sett at Adolphe Crémieux ble Stormester, og vi har tatt en liten titt på føringsoffiseren hans, James III Rothschild. Nå skal vi rette blikket mot sønnen til sistnevnte, Edmond Benjamin James de Rothschild, som er kort presentert tidligere i innlegget. I resten av innlegget kaller jeg ham for enkelhetsskyld Benjamin, eventuelt Benjamin Rothschild.

Benjamin valgte bort bank- og finanslivet, og endte opp som en politisk agitatør og lobbyist, hvilket ikke var særlig vanskelig for ham å bedrive med suksess, familiebakgrunnen og rikdommen tatt i betraktning. Når du er et fremtredende medlem av verdens mektigste familie, besitter du mer makt en de fleste statsledere gjør. Slike mennesker spiller bestandig én rolle for offentligheten, mens deres virkelige hverdag dreide seg om et helt annet spill om virkeligheten. Derfor dedikerte Benjamin utad sitt liv til kunst og kultur. Han ble som så mange Rothschilder, Rockefellere og andre styrtrike mennesker en filantrop. Jeg har tidligere advart på det sterkeste mot disse filantropene, for de viser seg alle som én å ikke tåle at noen drar deres skjulte virkelighet ut i sollys. Troll tåler som kjent ikke sollys særlig godt. Utad er de gavmilde mennesker som får fløyer av universiteter og sykehus oppkalt etter seg. Innad er de knallharde og kravstore, og gjør intet som fraviker fra deres agitatoriske livstil, og ofte ekstreme sluttmål.

Det var del I. I neste del skal vi følge sporet etter Benjamin, og blant annet ta en nærmere titt på frimurertempelet høyesterettsbygningen i Jerusalem, skjenket i gave av neste generasjon Benjamin.

Høyesterettisrael

Glemt ble han ikke, denne israelske landsfaderen. Her er erkesionisten på en 500-shekel:

Rothschild_500_shekel_bill

 

 

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/bill-gates-topper-aarets-rikingliste/a/23407057/
https://en.wikipedia.org/wiki/Adolphe_Cr%C3%A9mieux
https://en.wikipedia.org/wiki/Cr%C3%A9mieux_Decree

https://en.wikipedia.org/wiki/Alliance_Isra%C3%A9lite_Universelle
https://en.wikipedia.org/wiki/James_Mayer_de_Rothschild
https://en.wikipedia.org/wiki/Lionel_de_Rothschild
https://en.wikipedia.org/wiki/Edmond_James_de_Rothschild
https://en.wikipedia.org/wiki/Grand_Orient_de_France
https://en.wikipedia.org/wiki/Cognitive_dissonance
https://no.wikipedia.org/wiki/Ola_Tunander

5 1 vote
Article Rating
Subscribe
Notify of
guest

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

9 Comments
Oldest
Newest
Inline Feedbacks
View all comments
Ingrid
Admin
Ingrid
14. juli 2015 21:12

Fenomenalt! Ser fram til Del 2. Det du skriver om her er det veldig viktig at folk forstår. Ellers vil det være vanskelig egentlig å forstå særlig mye av hva som skjer i dag. Det er det samme banksystemet som nå gjør alt for å knekke Hellas.

vegtam borson
16. juli 2015 09:56

Godt Lesestoff som medisin mot den autoriserte utfjotting vi alle blir utsatt for.

vegtam borson
16. juli 2015 10:07

Hva kan det være jeg gjør galt siden jeg ikke kan dele på min nettside på vanlig vis?

vegtam borson
17. juli 2015 11:56

Når jeg ellers skal ‘dele’, dvs. legge artikkel ut på facebook-siden min, trykker jeg bare på f-symbolet, så blir artikkelen lagt ut på siden min. Det går ikke her hos deg. Jeg må kopiere fra adresselinja og legge inn på siden min manuelt. Og slik skal det vel ikke være? Men det er nok noe jeg ikke har forstått …

Brandulph
Brandulph
11. oktober 2015 18:22

Ja, hva annet er det å si her, Jostemikk, enn at du nok en gang har lagt fram en glimrende artikkel. Jeg har gått glipp av den tidliger, vel av den grunn at jeg var uten nett tilgang mye av sommeren. Imidlertid gjorde Astrid meg oppmerksom på den, og jeg tok meg friheten å legge den ut på min ‘fb’ side idag. Stå videre fram i manndom og villskap, min venn!

Haral Ængen
Haral Ængen
13. oktober 2015 12:59

Helt nødvendig historisk info. Supert og tøfft at du formidler dette. Takk.