Hvem og hva var langskallene i Sør-Amerika?

Var de en avart av mennesket, eller er det vi som er avarten?

Paracaskulturen er antatt å ha hatt tilhold på to steder i det som i dag er det sørlige Peru, der området rundt Titicacasjøen i sør-øst kanskje er det mest kjente. Eldre og nyere arkeologiske funn har avdekket en teknologisk høyutviklet steinbygger- og steinformingsteknologi, samt mengder med skaller med store anatomiske avvik. Det er det sistnevnte vi skal ta en nærmere titt på i dette innlegget.

Hvem var langskallene, og er det kun snakk om kranieforming gjort av mennesker?

Wikipedia og mainstream antropologer påstår standhaftig at langskallene er formet gjennom kunstig deformering. Mye tyder på at de tar feil.

Først en titt på kartet for å se hvor Paracaskulturen holdt til.

Et kort sitat fra Wikipedia:

Paracaskulturen utviklet seg i tidlig horisont fra 700 f.Kr. til omlag år 1 i det geografiske området mellom de to elvene Ica og Pisco i det som i dag er Ica-regionen i Peru, medregnet halvøya Paracas. Nordlig grense for kulturinnvirkning var dagens by Chincha, 200 km sør for Lima, mens sørlig grense var Yauca i Arequipa-regionen som ligger 150 km sør for Nazca.

Om innbinding/forming av skaller

At mennesker i forskjellige kulturer har formet skaller for å gi dem en høy/avlang fasong er ikke gjenstand for strid. Striden står om dette er årsaken til alle de forlengede skallene som er funnet i Afrika, Europa, Asia og Amerika, eller om noen av dem er skapt genetisk naturlig, og at enkelte primitive samfunn begynte med hodeforming for å gjenskape kranieformen til skapninger de anså være guder.

Hodeforming gir ikke større skallevolum

Mange av langskallene som er funnet i Peru har et vesentlig større innvendig volum enn det dagens mennesker har. Det fantes i 2013 ei egen nettsiden for naturmuseet til Caracaskulturen, men den har som så mange andre nettsider som tar opp omstridte (upopulære) temaer forsvunnet. Heldigvis har vi Archive.org/Wayback Machine, og rester av teksten av det som sto på nettsiden finnes derfor fortsatt.

https://web.archive.org/web/20130920085327/http://paracasculture.com/paracas-history-museum

The largest of the skulls have internal cranial capacity of 2000 to 2500 cubic cm., in contrast to the average modern human’s of 1300. This means that these Paracas ancestors may not have been normal humans, but in fact a subspecies, and they may have been the builders of the great megaliths of Tiwanaku, Puma Punku and Cuzco.

Menneskets skalleskjøter

Homo sapiens har flere identitetsmerker, og skallesuturer (skallesømmer/-skjøter) er et av dem. Her er bakhodet til mennesket:

Neste bilde viser bakhodet til det som ble funnet i Peru sommeren 2013. Vår type skallesøm fra bakhodet mot issen er fullstendig fraværende:

Den mangler enkelt og greit det som er et av “fingeravtrykkene” til vår rase. Her er skallen fra andre vinkler:

Fascinerende forsøk på å vise hvordan disse menneskene(?) så ut

Marcia K. Moore har laget noen fantastiske illustrasjoner av hvordan disse skapningene kan ha sett ut. Dette innlegget avsluttes med noen av dem, men vær vennlige å ta en titt på nettsiden hennes.

http://ciamarstudio.com/

2
Leave a Reply

avatar
2 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
2 Comment authors
JostemikkKjell Erik Midtgård Recent comment authors

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

  Subscribe  
newest oldest
Notify of
Kjell Erik Midtgård
Guest
Kjell Erik Midtgård

Den bibelske forklaringen er at de er Nefilimer. Første generasjon av disse var barna til englene (“Guds sønner”) som TOK seg hustruer av menneskenes døtre. Disse var kjempene på jorden, før syndfloden. De er kjent i tildømes gresk mytologi som “titanenes kamp.” Dette gentilskuddet i menneskearten gav seg også senere utslag, og stundom klarer man avle det inn igjen. Ønsker du vite mer, kan du se denne serien om deres tilbakekomst https://www.youtube.com/watch?v=E8dUQOaSmSE det er i alt tre foredrag i serien.