I går dukket det opp en trivelig og svært interessant E-post fra Sveinung Gihle Raddum. Hans bok om romerrikets behov for den norske jernmalmen har endelig funnet sin utgiver!
Metallurgen og historiegranskeren Sveinung Gihle Raddum fikk til slutt gitt ut ei bok om dette viktige historiske stoffet. Det handler om en del av historien til vårt land og folk som snur all tidligere lærdom på hodet. Romerne trengte stål, de ønsket høy kvalitet, og de trengte derfor jernmalm i svært store mengder. Kun i myrmalmen i Norge fant de nok råstoff av en slik kvalitet.
Denne industrielle revolusjonen førte med seg mennesker av forskjellig opprinnelse. Her trengtes fagfolk, slaver, soldater og administrasjon. Denne store arbeidsinnvandringen måtte nødvendigvis føre med seg en solid påvirkning av da- og nåtidens Kari og Ola. Dette nye folkets byggeskikk, sedvaner, språk – alt satte sine spor helt fram til våre dager.
Boka kan kjøpes her: Norli.no – Sveinung Gihle Raddum, Norge under Roma.
Med forfatterens tillatelse legger jeg ved en kopi av det vesentlige i E-posten. Har tatt med en illustrasjon fra hans tidligere elektroniske publikasjoner.
Hei Jostemikk.
Boka er nå kommet ut i papirformat for de som vil lese på sengen og heter «Norge under Roma». Den er basert på arbeid utført av en internasjonal gruppe.
Da jeg begynte på E.T.H. i Zürich høsten 1962 var en av de første forelesninger «Metallische Werkstoffe» med prof. Bickel. Til slutt innbød han interesserte til en ekstraforelesning der han forklarte hvordan de gamle prosesser for utvinning av jern hadde vært. Vi var bare 5 – 6 stykker.
Den direkte prosess og indirekte prosess
Han gjennomgikk den direkte prosess som egnet seg for malm brutt fra berg og ble brukt i Europa. Deretter den indirekte prosess utviklet i Kina der råmaterialet var myrmalm. I Europa fantes egnet myrmalm bare i Norge i store mengder. Til sist gjennomgikk han reduksjon av jernsand i digler der råstoffet var det samme som i den indirekte prosess. Denne prosessen går tilbake til 1500 f.Kr. i Norge.
Jernet og stålet man fikk med den indirekte prosess var fritt for slagginneslutninger. Kullstoffinnholdet kunne styres innen snevre grenser. Derfor er stål med den indirekte prosess av langt bedre kvalitet enn stål fra den direkte prosess. Dessuten leverer den indirekte prosess stål i store mengder.
Stål fra den direkte prosess inneholder slagginneslutninger som gjør stålet sprøtt. Samtidig er kullstoffinnholdet umulig å styre innen snevre grenser . Det gjør at hardheten på stålet varierer mye i samme gjenstand. 100 kg tørr myrmalm gir ca. 9 kg stål. Valg av prosess var enkelt for romerne.
Bickel fortalte at en gruppe forskere hadde undersøkt romerske våpen og rustninger fra Kr.F. til år 450. Mikrostrukturen i disse var uten unntak fritt for slagginneslutninger og kullstoffinnholdet var jevnt. Stålet var laget fra myrmalm med den indirekte prosess. Spørsmålet var hvor i deres vidstrakte rike denne malmen fantes i store mengder. Ifølge Bickel har romerne selv gitt svaret i det de har skrevet. Stålet kom fra Norge der malmen lå som dynger i myrene.
Nå spør dere sikkert hvorfor disse forskerne ikke kontaktet arkeologer og forskere i Norge. Det hadde de imidlertid gjort tidlig på 1950 -tallet. Men her var de uønsket. Den eneste man tok mot var Maria Gimbutas som fikk være med arkeolog Asbjørn Herteig til Gile for å se på alle gravhaugene, kurganene. Hun ble ønsket velkommen av Herteig. Derfor kjente gruppen igjen navnet mitt og ønsket kontakt med meg.
Det som hadde skjedde i Norge var at de gamle arkeologer, Shetelig, Grieg, Herteig o.s.v. som alle hadde sett en innvandring til Norge fra Kristi fødsel, et landnåm, var satt på sidelinja eller fjernet. Deres syn var erstattet med de tyske nazistens historiesyn. Det kom med tyskerne under krigen og ble innprentet i befolkningen. For å lettere kunne erobre oss sa tyske forskere at Nordmenn var Germanere. Slik var det slektninger som kom. Dette synet dominerer fremdeles. Men det er antagelig ikke riktig, noe jeg skal vise.
Bakerst i boken «Norge under Roma» finnes det jeg har kalt vedlegg. Der kan dere se at romerne selv forteller at stålet kom fra Norge.
Dette var grunnen til forskergruppens interesse for Norge. Det de manglet var kunnskap om rester etter produksjonen i form av ovner o.s.v. i Norge. To av funnstedene jeg hadde funnet på Totenåsen hadde ovnsrester som stemte med den indirekte prosess.
Norske arkeologer er ukjent med den indirekte prosessen. De har forsøkt å lage jern av myrmalm med den direkte prosess. For at denne prosessen skal lykkes må malmen inneholde 25% kvartssand. Myrmalmen i Norge inneholder bare 2 – 5 % kvartssand. Derfor har deres forsøk vært mislykket. Bare for å nevne det: 100 kg myrmalm inneholder 70 kg jern.
En annen i denne gruppen var prof. Böhler, som var av de som hadde arbeidet med å oversette de gamle skrifter. Ifølge ham var
Norge Romerrikets materialtekniske senter
Romerne trengte 30000-70000 tonn stål pr. år. Stålet ble skipet ut Oslofjorden, Sognefjorden, Nordfjord, Romsdalsfjorden og Trondhjemsfjorden til England og Europa der det ble rustninger, våpen og verktøy. Arkeologene har registrert 2280 ovner og skriver selv at det er en forsvinnende liten del av det antall som finnes. Dimensjonene viser at de produserte mellom 100 og 600 kg råjern pr. døgn. Etter frisking ble det 80 til 500 kg stål pr døgn.
Ståltransportene
For å sikre transporten mot plyndring og overfall erobret romerne den tyske Nordsjøkysten og den engelske østkysten kort etter Kristi fødsel. Jernmalmen i Norge avgjorde ikke bare Norges men Tysklands og Englands skjebner.
Det var ikke dyrkbar jord som lokket i Norge men verdifulle metallmalmer. Husk at stål var ca. 10 ganger mer verdt enn gull.
Romerne befolket Norge
Fra år 15 f.Kr. til 150 e.Kr. grunnla romerne samfunn for jern og stålproduksjon i Norge. Det startet med keiser Augustus som flyttet Hader til Norge og ble avsluttet med Trajans og Hadrians overføring av Ring- eller Rong-folk. Dette var Snorre’s Dier med en fortid som jernutvinnere i Kina. Da de kom til Norge var de endel av den gruppen romerne kalte Alaner. Det var disse som behersket den indirekte prosess og brakte den fra Kina til Norge.
Folk kom altså til Norge fra tre områder:
Hader fra Gallia Tilhørte Y-haplogruppe R1b
Ræter fra Alpeområdet Tilhørte Y-haplogruppe I1a
Rong/Ring-folk, opprinnelse i Vestkina Tilhørte Y-haplogruppe R1a
Da ca. 94 % av den mannlige norske befolkning i dag tilhører en av disse haplogrupper er det belegg for å si at Romerne befolket Norge. De fleste norske menn og kvinner har forfedre som kom hit i romertiden slik jeg har skrevet om i boken. Dette viser at vi ikke er germaner slik det hevdes.
Det jeg har skrevet har bla. grunnlag i de sveitsiske forskeres arbeid. I Norge karakteriserer ekspertene dette som pseudovidenskap. Dere spør kanskje hvorfor de ikke har gått ut med dette. Jeg spurte og om det samme. Svaret var at de ikke ville blande seg inn i et lands historie når det var uønsket.
Det kan leses mer om dette svært interessante stoffet i Pytheas seilas til Norge for 2300 år siden og Jernproduksjon for Romerriket i Gudbrandsdalen?
Interessant, boka er bestilt. 🙂
Samme her. Har selv for mange år siden fått omvisning på Gile gård med 55 gravhauger. Ser fram til spennende boklesing.
Kjempeflott ! Gihle har etter der jeg har hørt, vært i kontakt med en stor landeier i Skurdalen, (Geilo), Knut Sveinunggard, i forbindelse med Knuts funn på egen eiendom. Han har påvist plasser der jernutvinning og foredling må ha foregått lenge før historikernes påstander. Gjennom egne vandringer på Knuts store eiendom har jeg ved selvsyn erfart at det pipler jernholdig myrvann (rustvann) mange steder. Etter karbondateringer Knut har fått utført av egne funn, er det åpenbart at vår «etablerte»historie har mange feil og i beste fall «misstolkinger». Derfor synes jeg det er (som nevnt) kjempeflott at Gihle kan belyse og bekrefte dette. At jeg er imponert er forsiktig sagt……..
Veldig spennende! Håper Gihle Raddum får solgt mange bøker, slik at folk kan få kunnskap vi har manglet. Har forsøkt å gjøre litt reklame for boka.
Flott at noen bestiller. Takk til de som deler dette også. Det er fordømt viktig at innbyggerne i dette landet får muligheten til å lese det som blir skrevet om historien, for fram til nå har de fleste bare hatt muligheter til å lese det som har kommet fra «historikere» som har skrevet historien, ikke om den.
Den offentlig godkjente «historien» vår minner meg rett som det er om Protzen-metoden. Stadig oftere tenker jeg på det bedrøvelige faktum at mennesker som ikke vet noe om sin fortid, har små muligheter til å skape en god framtid. Hvordan skal man kunne gjøre det, når man ikke har tidligere hendelser og begåtte feil å forholde seg til?
Hei Jostemikk. ufa her. Det var på tide at noen begynte å lette også på dette sløret. Jeg bestiller 3 bøker i første omgang, og jeg tenker at dette kommer til å bli min julegave/bursdagsgaver til kjente og kjære i år, men Norli ber om personnummer og mobilnummer noe jeg sterkt misliker – og jeg lurte på om det var mulig å kjøpe bøkene direkte gjennom deg. Da med et påslag på kr. 200,- pr. bok for merarbeidet + porto. Jeg regner ikke med at det er mange som selger inn denne boken andre enn deg, og det er nå virkelig på tide at vi støtter det fantastiske arbeidet du gjør. Si fra om slik bestilling er mulig, så får jeg en bekjent til å vipse over penger til deg.
Du kan hoppe over personnummeret hos Klarna.
Ufa skrev:
Det er en uting, og verken Norli eller andre har noen rett til å kreve personnummer av sine kunder.
Hvis du med å selge inn mener å promotere, så vet jeg sannelig ikke. Håper da at flere gjør det. Takk for gode ord om det jeg har gjort, men akkurat når det gjelder denne boka, verken er eller skal fortjenesten være min. Jeg fattet interesse for Gihle Raddums arbeide om disse temaene for en god del år siden, og er bare glad for at jeg har muligheten til å gjøre min lille del for å gjøre folk oppmerksomme på at det finnes en annen historie. Den vi aldri lærte på skolen.
Flott at du ønsker å kjøpe noen eksemplarer! Boka vil være en særdeles god julegave. Skal se hva jeg får gjort. Antar at det vil være mulig å få tak i den uten å måtte oppgi personnummer. Må bare forhøre meg litt først.
Kampen mot klima,kampen mot narkotika,kampen mot terror med mer handler alltid om det motsatte.En våt drøm er å gjøre arktis isfritt,da åpnes nye markeder for kampen om mer makt og verdier.Og vi betaler klimaskatter som igjen gjør smeltingen mulig.Er det mulig?,javisst,chemtrails har et formål,foruten at slaveeierne våre ikke bryr seg et døyt om deg og meg,bryr de seg veldig mye om seg selv.Det er den statsløse kapitalen som herjer,den er zionistisk og ond.
I dag fikk jeg det opprinnelig tenkte forordet til boka med forfatterens medsendte tanke om at dette kanskje kunne være av interesse. Det er det så absolutt, og her er det:
————————————————————————
Norge under Roma
Innføring. Av S. G. Raddum.
De første massovner i den vestlige verden produserte råjern fra myrmalm i Norge. De var i drift fra år 120 e.Kr.. De største produserte 600 kg. råjern pr. døgn i en kontinuerlig prosess. Etter frisking ble det 500 kg stål. Et anlegg bestående av reduksjonsovn og friskegrøft produserte opptil 90 tonn stål på en sommersesong. Mange hundre anlegg var i drift samtidig.
2280 jernvinneanlegg er registrert på Østlandet ifølge boken Varia side 96,
Jernvinneundersøkelser. Faglig prog. Bind 2 av arkeolog Jan H. Larsen.
I avsnitt 3.8.5. Jernvinna i tall side 96 står det :
I kulturminneregisteret Askeladden finnes opplysninger om over 2200 jernvinneanlegg og mer enn 18000 kullgroper på Østlandet: en forsvinnende liten del av det som finnes.
Hvor mye stål et anlegg produserte vet ikke arkeologene. Prosessen som ble kjørt er ukjent. Det finnes to alternativer som var i bruk på denne tiden.
1. Den direkte prosess ble brukt for reduksjon av malm brutt fra berg, i Europa.
2. Den indirekte prosess ble brukt for reduksjon til jern av myrmalm, i Kina.
Da jeg begynte på E.T.H. i Zürich høsten 1962 tok en gruppe forskere kontakt. De hadde arbeidet med å avsløre hvor romerne hentet sitt stål etter at stålimporten fra Kina stanset. Ved å undersøke mikrostrukturen i romerske våpen fra perioden var det slått fast at romernes stål stort sett var produsert fra myrmalm. Strukturen i våpenmaterialet var fritt for slagginneslutninger, og kullstoffinnholdet var relativt jevnt. Prof. Bickel, professor for ”Metallische Werkstoffe”, forklarte prosessene og forskjellene i en ekstraforelesning.
1. Den direkte prosess egnet seg for malm brutt fra berg som inneholdt relativt store mengder kvarts. Stålet man fikk har normalt 2 – 4 % slagginneslutninger i strukturen, som gjør stålet sprødt. Kullstoffinnholdet var vanskelig å styre. Hardhet og styrke i materialet varierte derfor mye. Når det gjelder utbytte ga 100 kg malm i beste fall 9 kg stål. Resten av jernet i malmen ble igjen i slaggen og havnet i slagghaugene. Derfor er det t.o.m. startet jernverk der råstoffet har vært slagg fra den gamle produksjonen, slik som på øya Elba.
En jernklump, lupp, ble løftet ut av ovnen med tang og måtte smies gjentagne ganger for å fjerne mest mulig av slagget som var innestengt i strukturen. Metoden var arbeidskrevende og ineffektiv.
2. Den indirekte prosess var utviklet i Kina for produksjon av stål fra myrmalm. Reduksjonsovnene hadde innvendig en geometri som kalles rast. Den gjorde at chargen ble holdt oppe i ovnen. På toppen fyllte man inn tørket myrmalm og kull. Ut fra ovnsbunnen tappet man flytende råjern som består av jern med 3,2 – 4,5 % kullstoff. Råjernet blir flytende over 1150 grad. C. og dryppet ned fra undersiden av rasta til bunnen av ovnen. Ca 6.5 – 7,0 gram i døgnet pr. kvadratcentimeter tverrsnittsareal ved inngangen til rasta. Råjernet ble med jevne mellomrom tappet ut av ovnen og rant ut ned i en friskegrøft. Der ble det meste av kullstoffet brent opp, og en fikk stål. Kullstoffinnholdet ble styrt av hvor lenge en frisket. Jo lenger en frisket jo mer C ble brent opp.
Dette var en kontinuerlig prosess og slike anlegg produserte stål så lenge en hadde myrmalm og kull å fylle inn på toppen av ovnen. Metoden var effektiv.
100 kg tørr malm består av 2-4 kg sand, 70 kg Fe, jern og 30 kg surstoff, O. Det ga 50 – 60 kg stål som var fritt for slagginneslutninger. Og kullstoffinnholdet kunne styres innen relativt snevre grenser.
For romerne var valg av prosess enkelt. Besatte de Norge kunne de kjøre en prosess som ga 6 ganger mer stål fra 100 kg malm enn ellers, og med bedre kvalitet. Malmen lå i dynger, ifølge Plinius. Produksjonen foregikk innen rikets grenser med kort vei til våpensmiene som produserte for legionene. Men prosessekspertise og slaver som utførte alt arbeidet måtte sendes inn.
De arkeologiske utgravinger på Dokkfløy har resultert i nøyaktige beskrivelser av anleggenes lay-out. Dette er grundig og forståelig dokumentert i heftet:
Jernvinna ved Dokkfløyvatn av arkeolog Jan Henning Larsen.
Arkeologiske undersøkelser 1986 – 1989. Utgitt av Oldsaksamlingen, inst. for arkeologi, kunsthistorie og numismatikk, Universitetet i Oslo.
Lay-outen viser at anleggene er tilpasset den indirekte prosess. Anlegg og ovner stemmer og med anlegg og ovner gjenfunnet i Kina. Jeg siterer litt fra det arkeologen har skrevet, se s. 78. Uthevingene er gjort av meg :
Et interessant trekk er de grøftene som er påvist mellom ovn og slagghaug. Slaggrennene har ført ut i grøfta, men dimensjonene tyder på at den må ha hatt andre funksjone … På DR 262 var grøfta delvis gjenfylt, og dette må ha skjedd mens anlegget var i bruk …
En slaggrenne fører fra bunnen av ovnen ut i en grøft. Men denne malmen var svært ren, inneholder bare 2-4% sand, og ga derfor minimalt med slagg. Det som rant her var flytende råjern. Grøftas funksjon er ukjent for arkelogene. Men dette var en friskegrøft/friskeovn der råjernet ble frisket til stål.
Med den indirekte prosess var det flytende råjern som rant gjennom renna ut i grøfta. Det besto av 95,5 – 97,0 % jern, resten kullstoff, og var flytende over 1150 grader. I stedet for slaggrenne var dette en råjernsrenne, og grøfta ble det meste av kullstoffet i råjernet ble brent opp. Tilbake lå stål som ble fisket opp og smidd til barrer.
Slaggmengden i slagghaugen sier intet om hvor mye stål som ble produsert. Slagghaugen ved anleggene er bestandig små. De store slaggblokkene som finnes ved anleggene er fuktsperrer som lå under bunnen av ovnen og hindret fuktighet i å trenge opp i ovnen. De ble skiftet foran hver sesong
Ovnene på Dokkfløy og ellers på Østlandet i romertiden var de første massovner som produserte i Europa og den vestlige verden. Prosessen var utviklet i Kina før midten av det siste årtusen før Kristus, av Dier. Råjernet var Dienes metall, som først ble brukt til å støpe gjenstander.
Dier og Rong kom fra Yamnakulturen, det indoeuropeiske kjerneområdet. De vandret østover via Afanasievo til Tuva-området og derfra til Nordvestkina 2000 år før Kristus. I kinesiske kilder kalles Rong også Ring.
I Europa var det bare i Norge den indirekte prosess ble driftet, det var bare her store mengder av myrmalm fantes. Overalt ellers ble jern produsert fra bergmalm med den direkte prosess.
En annen i den sveitsiske gruppen var prof. Böhler som hadde deltatt i oversettelsen av det romerne hadde skrevet om dette. Jeg fikk en kopi av ham som er gjengitt som vedlegg bakerst i boken ”Norge under Roma”.
Romerne forteller at de var i Norge fordi det var dynger av malm av samme type som Sererne/kineserne brukte når de laget stål. Böhler fortalte i en personlig samtale at romerne hadde 3 provinser i Norge: Maxima Caesariensis, Flavia Caesariensis og Valentia Caesariensis, og at deres behov for stål til legionene kan ha vært ca. 30000 tonn pr. år.
Går vi til anleggene på Dokkfløy hadde de 5 største ovner en innvendig diameter på ca. 1,2 m ved inngangen til rasta. Dette er samme diameter som de største ovnene i Kina. Pr. døgn produserte hver av disse ca. 600 kg råjern som etter frisking ble 500 kg stål i døgnet. Hvis vi forutsetter at de produserte halve året ga hver av dem 90 tonn stål. Til sammen produserte de 5 største anlegg 450 tonn stål på 6 måneder.
Nå var det totalt ca. 90 ovner med diameter mellom 0,4 og 1,2 meter på Dokkfløy. Gjør vi den forutsetning at de 85 andre i snitt produserte tredjedelen av det de største ovnene produserte, blir kvantumet for hver av disse 30 tonn. Totalt har anleggene på Dokkfløy årlig kunnet produsere 3000 tonn stål av førsteklasses kvalitet hvis alle ovner ble driftet samtidig. Med anlegg som har vært i Norge kunne det romerske behov for stål til legionene antagelig dekkes.
Det romerne har skrevet sammenholdt med ovnene arkeologene har gravd frem, og det kvantum stål disse anleggene produserte er en sterk indikasjon på at romerne hentet sitt stål i Norge. Hvem ellers hadde behov for alt stålet.
Prof. Böhler uttrykte det slik:
Norge var romerrikets senter for produksjon av stål.
Bosetningshistorien på Øst- og Vest-landet. Arkeologene i mellomkrigstiden, Haakon Shetelig, Sigurd Grieg og Asbjørn Herteig vurderte bosetningshistorien på Øst- og Vest-landet. Fra utgravinger hadde de en begrunnet oppfatning av når menneskene bosatte seg i disse områder. Andre arkeologer som Rygh og Brøgger støttet deres syn.
Herteig skriver i Jernalderens Busetningshistorie på Toten:
Vi finner ingen spor etter busetning før romertidens landnåm setter inn ved midten av og utover i det 2.dre århundre e.Kr.. Da møter vi plutselig en høytstående kultur.
Sigurd Grieg beskriver i Hadelands eldste bosettingshistorie lignende forhold:
Funn fra 700 f.Kristi fødsel til vår tidsregnings begynnelse mangler helt på Hadeland. Vender vi oss derimot til den romerske tid, fra Kristi fødsel til år 400, blir bildet et annet. Fra omkring år 200 og fremover får vi en rekke funn gjort på gårder som ligger tett ved hverandre.
Håkon Shetelig hadde gjort utgravinger på Bømlo, Karmøy, Os og Gloppen. Han så et sørvestnorsk rike med nokså faste grenser som var ferdig utviklet i løpet av romertiden.
Disse arkeologene så et landnåm på bred front i Sør-Norge i romertiden, fra Kristi fødsel til år 400. Shetelig tenkte seg flokker av germaner som vandret nordover. De andre hadde ingen formening om hvem innvandrerne var.
Spørsmålet vi kan stille blir: Hvilken ressurs fikk mennesker til å innvadere Østlandets og Vestlandets fjord og fjellstrøk i århundrene etter Kristus? Det var neppe jord som lokket i Norge. Jernmalmen kan ha vært ressursen, og stormakten som flyttet mennesker hit kan ha vært romerriket.
Befolket romerne Sør-Norge?
Fra romersk historie vet vi at romerne deporterte og flyttet store folkegrupper. Keiser Augustus overførte Hader fra Bibracte til Britannia orientalis år 14 f.Kr.. Fra år 43 e.Kristus overførte keiser Claudius Räter til samme område. År 120 stagnerte innvandringene etter at Dier og Rong-folk kom til Skandinavia under keiserne Trajan og Hadrian, i en vandring som kan ha vært ledet av Odin. Snorres Dier sammen med Rong var stålprodusenter som brakte den indirekte prosess for produksjon av stål fra myrmalm til Norge.
DNA-analyse har avklart mye om folkegruppers vandringer i Eurasia. Folk kom til Norge fra tre områder og tilhørte følgende Y-haplogrupper:
Hader fra Gallia. Tilhørte Y-haplogruppe R1b
Ræter fra Alpene Tilhørte Y-haplogruppe I1a
Rong/Ring/Dier. Oppr. Kina Tilhørte Y-haplogruppe R1a.
Da over 90 % av den mannlige norske befolkning i dag tilhører en av disse
Haplogrupper, etterslekter, er det belegg for å si at romerne befolket Norge. De fleste norske menn og kvinner har forfedre som kom hit i romertiden. Det viser at vi neppe er germaner. Fagfolk på folkenes vandringer og slektskap er de som best kan vurdere dette. Ca. 40 % av norske menn tilhører den rætiske haplogruppe I1a. Slik sett er vi mer i slekt med alpenes befolkning enn med germanerne.
Jeg er blitt spurt hvorfor de sveitsiske forskere ikke tok kontakt med norske fagfolk. Svaret er at de gjorde det tidlig på 1950-tallet. Men et besøk var uønsket. Man tok imot var Maria Gimbutas. Hun var med til Gile for å bese gravhaugene, de asiatiske kurganer. Fra hennes besøk kjente man navnet mitt.
Norges tidligste historie
For norske historikere har den store produksjonen av jern og stål her i romertiden vært ukjent. Dette må det tas hensyn til når en vil forstå vår eldste historie. 30000 tonn stål pr. år for legionene kan ha blitt skipet ut norske fjorder til romerske våpensmier. Det er innlysende at områdene der råvaren fantes måtte legges inn under riket.
Myrmalmen beseglet Norges, Englands og Tysklands skjebner. Nordtyske kystområder ble erobret rundt Kristi fødsel og Englands østkyst ble erobret fra år 43 e.Kr. for å trygge transportrutene fra Norge. Husk og at stålet på denne tiden var 10 ganger mer verdt enn gull. Norge var den gang tynt befolket av jegere, fiskere og noen få primitive bønder i kystnære områder. Landet var ingen stat som kunne motstå innrykket av de som ble våre forfedre.
For å bevare og utvide herredømmet i Europa og Asia måtte rom ha det beste stål i soldatenes våpen. ”Norge under Roma” forteller hva som kan ha foregått da romerne gjennomførte en langsiktige strategiske investering og bygget opp stålproduserende samfunn i Norge. De første mass-ovner i den vestlige verden produserte her fra år 120 e.Kr..
Boken siterer fra det som skrevet om Norge i siste årtusen f.Kr.. Den forteller hvordan romerne kan ha bygget opp samfunn for stålproduksjon i Norge i det 1.ste og 2.ndre århundre e.Kr.. Slip av materialer fra ovnenes renner og grøfter viser at det var råjern som rant ut av reduksjonsovnene.
Fig.1. Viser slip av klump fra en råjernsrenne jeg fikk av en av utgraverne i 86-87.
Takker. Har akkurat fått tilsendt boka nå og gleder meg til å få satt av tid til å kaste meg over lesingen.
Da har du mye å glede deg til, Vapaus. Er snart ferdig med boka, og S. G. Raddum har satt sammen en fortelling om vår historie som er svært interessant. Når det gjelder jernproduksjonen, som kun er en del av det hele, har han forholdt seg til noe som de fleste historikere og arkeologer ser ut til å sky som pesten, og det er empiri. Det er skammelig hvordan våre «historikere» og «arkeologer» har tråkket i den samme revesaksa som «klimaforskere» og annet rask. Når kartet ikke stemmer med terrenget, forsøker de å forandre terrenget for å tilpasse det til det rådende politiske paradigmet.
Boka er nå lest fra perm til perm. Det ble en bedrøvelig kort reise vi fikk sammen i direkte kontakt. Trøsten får være at den store mengden med ny kunnskap som ble meg som leser til del vil være med meg framover i det meste jeg tenker og gjør hva gjelder vår opprinnelse og historie. Sveinung Gihle Raddums fortelling har allerede sendt mine tanker ut i nye retninger. Jeg har begynt å følge nye spor, disses sidespor og ytterligere små avgreininger. Det eneste jeg må passe på nå er at jeg ikke får en fullstendig hjernefysisk nedsmelting.
Takk til forfatteren for en unik fortelling om vår opprinnelse! Endelig føler jeg at egne røtter sitter solid plantet i Gamle Mor Norge!
Tiltredes
Den siste påstanden trenger knapt noen dokumentasjon, men følg med. De som har lest boka forstår at NRK og Ekko som vanlig er helt ko-ko.
Da innledningen til programmet lød som følger:* Da Romerriket kom til Hadeland – Hvordan havnet romerske sverd, vinglass og bronsekjeler i Norge? Arkeologene har svaret, og det er ikke vikingtokt. * – trodde jeg i et svakt øyeblikk at det var Sveinung Gihle Raddum som var gjest..
https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25015619/07-08-2019
Takk for det jeg mener er en helt korrekt betraktning av situasjonen, 2Q11. Jeg har ikke hørt det radioprogrammet, men jeg leste overskriftene i avisene da denne saken først kom ut. Hvis man ønsker det, kan man vri sin egen form for fakta/sannhet i nøyaktig den retningen man ønsker. Har noen en agenda, vris den alltid vegg fra sannheten, ikke mot den.