NRK-helikopteret og gummibåten

Jeg fikk en trivelig Epost fra en leser i dag med spørsmål om dette med NRK-helikopteret og fadesen med Delta og gummibåten. Hadde jeg laget en sak om dette? Det har jeg jo ikke. De er kun nevnt i forskjellige sammenhenger. Her er noen tanker om saken.

NRK-helikopteret

Kunne flere vært reddet hvis NRK hadde tatt med seg en skarpskytter om bord i helikopteret i stedet for en fotograf? Svaret er muligens et tja, etterfulgt av et mer sannsynlig nei. Det var også rimelig uaktuelt fra starten av.

Skytteren på Utøya filmet fra NRK-helikopteret 6 – 7 minutter før han overga seg til Delta-mannskapet.

NRK disponerte et helikopter den 22. juli 2011, og dette ble sendt til Utøya med en fotograf ombord. Under følger et sitat fra 22. juli-kommisjonens rapport, og selv om man skal ta enkelte ting i den rapporten med ei stor klype salt, virker deres konklusjon om tidspunkter å stemme overens med de levende bildene NRK-fotografen fikk publisert via moderkanalen.

Fra 22. juli-kommisjonens rapport side 30, kapittel 2 om pågripelsen:

Pågripelsen

Den første enheten gikk i land på Utøya cirka kl. 18.27, samtidig med at et helikopter med en filmfotograf fra NRK om bord fløy inn over øya i 200 meters høyde. Noen ungdommer ropte at gjerningsmannen befant seg på Nordsiden av øya. De fire Delta-mannskapene rykket fram i den retningen.

Fra rapportens side 303, kapittel 12:

NRK rekvirerte tidlig et privat helikopter for å filme regjeringskvartalet og bybildet. Mens helikopteret var oppe, kom det meldinger om skyting på Utøya, og helikopteret ble sendt dit for å ta oversiktsbilder over Utøya. Ingen av de involverte kjente da til omfanget av tragedien. Basert på NRKs video har kommisjonen tidsfestet når helikopteret ankommer Utøya-området. Den første verifiserbare visuelle kontakten med Utøya på filmen er kl. 18.26.19. Avstanden er da under en kilometer. Det kan ikke utelukkes at lyden av helikopteret kunne vært hørt noe tidligere. Et drøyt halvt minutt etter det første bildet av øya kan man på filmen skimte at den første politipatruljen ankommer til øya. Helikopteret kommer derfor området cirka 10 minutter etter drapene ved pumpehuset. Breivik befant seg på dette tidspunkt ved sørspissen.

Fra 22. juli-kommisjonens rapport side 30, kapittel 2 om pågripelsen:

Omtrent klokken 18.34 ble Breivik pågrepet uten å sette seg til motverge.

Dette bør gi et akseptabelt svar for de som har lurt på om flere ungdommer kunne vært reddet hvis det innleide NRK-helikopteret hadde tatt med seg en skarpskytter fra politiet. Dette helikopteret svevde over Oslo for å filme i forbindelse med bombeeksplosjonen. Skulle de blitt tilkalt rett før de satte kursen mot Utøya, måtte de landet et sted i Oslo for å plukke opp skarpskytteren etter avtale med politiledelsen. Den ekstra tiden dette ville tatt, med kommunikasjon flere veier, mellom helikopterpiloten, NRK og politiet, ville tatt lenger tid enn de ca. syv minuttene som gikk mellom NRK-helikopterets ankomst ved Utøya og politiets arrestasjon av Anders Behring Breivik. Om han var der alene eller sammen med andre spiller ingen rolle, for skytingen stanset øyeblikkelig i og med arrestasjonen. Det er altså tidsbruken i forbindelse med å få plukket opp en skarpskytter fra politiet som ville ført til at det ikke ville gjort noen forskjell. Så vidt jeg kan forstå gikk ingen liv tapt på Utøya på grunn av at NRK-helikopteret ikke plukket med seg en skarpskytter. Politiledelsen virket svært motvillige til å vurdere alt som hadde med helikoptre å gjøre i denne forbindelsen. Dette står også nevnt i 22. juli-rapporten. De disponerte et eget helikopter, men det var visstnok ikke aktuelt på grunn av ferieavviklingen.

Gummibåten

Da Delta ankom Utvika på landsiden snaue 500 meter øst for Utøya, hadde de ikke med seg egen båt. De kom ikke ad vanlig kommandolinje, og var således et ørlite hår i suppa til politimesteren i Nordre Buskerud politidistrikt. De hadde nemlig ikke bedt om beredskapsstyrkens assistanse. Gummibåten tilhørte det nevnte politidistriktet og ble rekvirert av beredskapsstyrken da de trengte fartøy til transport av mannskapet til Utøya. Før vi går videre med dette, ser vi på hva NRK hadde å fortelle om denne konflikten etter å ha tittet på 22. juli-kommisjonens rapport i 2012. NRK.no – Avslo tilbud om hjelp.

Nordre Buskerud avslo tilbud om hjelp

Da nabodistriktet tilbød seg å sende politipatruljer for å bistå på Utøya 22. juli, svarte operasjonssentralen i Hønefoss først at det ikke var behov.

Da det begynte å komme inn nødmeldinger fra Utøya til Søndre Buskerud politidistrikt, tok de umiddelbart kontakt med operasjonssentralen i Nordre for å tilby sin hjelp.

Det var først da de selv insisterte, at ledelsen i Hønefoss takket ja til assistanse.

Reagerte på ordren fra operasjonsledelsen i Hønefoss

Flere polititjenestemenn reagerte på at de deretter ble beordret til å kjøre utrykningskjøretøyene til politistasjonen i Hønefoss, og eventuelt bli returnert hvis det ikke skulle være behov for dem.

Etter å ha blitt stående uvirksomme, valgte de likevel å kjøre videre til Storøya.

Ifølge kommisjonen kunne Søndre Buskerud politidistrikt ha vært på Utøya 29 minutter tidligere dersom de hadde latt være å følge ordre fra Nordre Buskerud Politidistrikts operasjonsleder.

For å gå dette grundig etter i sømmene, tar jeg med en forholdsvis lang tekst fra 22. juli-kommisjonens rapport, side 28 – 29, kapittel 2.

Kl. 17.38 reiste første patrulje, P-30, fra stasjonen i Hønefoss to mil nord for Utøya.12 Ordren gikk ut på å rykke ut i retning Utøya og observere. De to politibetjentene i patruljen var utrustet med verneutstyr, pistol og maskinpistol, og godkjent for innsats i skarpe oppdrag. De kjørte til Utøya brygge landsiden som ble utpekt til oppmøtested for politi og ambulanser.

Ytterligere to patruljer rykket raskt ut. P-31 hadde med seg distriktets politibåt på en henger. Patruljen besto av to mann, henholdsvis aksjonsleder og båtfører. Aksjonsleders plan var å sette båten, en gummibåt registrert for ti mann, ut ved Vanførehjemmet i Steinsfjorden og ta seg videre derfra til Utøya. Den siste patruljen, P-42, bestående av tre politibetjenter, rykket ut fra Hønefoss om lag kl. 17.53. Den fikk etter kort tid ordre om å begi seg til Vanførehjemmet og avgi to betjenter til P-31 for å inngå i aksjonsstyrken. I tillegg til disse patruljene rykket en siste tjenestemann, som var blitt innkalt hjemmefra, ut i en fjerde bil.

På dette tidspunkt, litt før klokken seks på kvelden, hadde i alt åtte trente og velutrustede mannskaper rykket ut fra Nordre Buskerud politidistrikt.

Den opprinnelige aksjonsplanen ble aldri iverksatt. Omlag kl. 17.57 hørte aksjonsleder Delta kommunisere på det lokale sambandet. Han forsto at de var i nærheten. Vissheten om dette fikk aksjonslederen til å justere sin opprinnelige plan. P-42, som i mellomtiden var ankommet til utsettelsesstedet ved Vanførehjemmet, fikk nå beskjed om å kjøre bil til Utøya brygge landsiden. Med færre folk om bord ville politibåten gå raskere. Aksjonslederen aktet nå å plukke opp dem som først ankom til Utøya brygge landsiden: lokale kolleger eller Beredskapstroppen.

Så snart båten var satt på vannet, kjørte båtføreren og aksjonslederen fra utsettelsesstedet i Steinsfjorden. Det var vindstille, og avstanden burde kunne tilbakelegges på ti minutter.

Den første lokale patruljen, P-30, hadde kjørt rett til oppmøtestedet, hvor de ankom kl. 17.52. Nede på brygga var det folketomt. De to betjentene, som hørte skudd og observerte røyk på Utøya, søkte dekning bak en container mens de forsøkte å danne seg et bilde av situasjonen. Slik de oppfattet det, kunne de best bidra ved å observere og rapportere. Dessuten ga aksjonslederen, da han forsto at Beredskapstroppen var på vei, patruljen beskjed om å forsøke å skaffe båter til Delta.

Delta var uvitende om valg av oppmøtested da de nærmet seg Tyrifjorden. Først kl. 17.57 greide én av de sju utrykningsbilene fra Oslo å få kontakt med operasjonssentralen på Hønefoss. Uten at det inngikk i en gjennomtenkt plan, ble oppmøtestedet nå fastsatt til «kaia ned mot golfbanen», det vil si broen ved Storøya, om lag 3,6 km nord for det opprinnelige oppmøtestedet ved Utøya brygge landsiden.

Klokken 18.04 kjørte en av de første Deltabilene ned til Utvika Camping. Da de forsto at de hadde kjørt feil, snudde de, og kjørte et par minutter senere opp på riksveien igjen. Operasjonsledelsen i Hønefoss var samtidig blitt varslet om at det var en båt tilgjengelig for politiet ved Utvika Camping. Denne informasjonen ble ikke videreformidlet i tide til at Delta eller lokalt politi greide å nyttiggjøre seg båten.

De to tjenestemennene i politibåten var ikke blitt informert om byttet av oppmøtested. De ble derfor overrasket da de, noen minutter senere, fikk øye på blålysene fra Beredskapstroppens biler allerede ved Storøya og ikke ved Utøya brygge landsiden, slik de selv hadde lagt opp til.

Først dette med den estimerte tidsbruken fra Vanførehjemmet til Utøya på 10 minutter. Det gir en gjennomsnittshastighet på i overkant av 52 km/t. Jeg vet dessverre ikke makshastigheten til denne gummibåten med to voksne personer under rolige vindforhold, ei heller hvor mange hestekrefter motoren hadde, men 52 km/t er ganske raskt, og tilsvarer snaue 30 knop. Som vi ser i sitatet fra Rapporten over, ble det forsinkelser også fra Nordre Buskerud politidistrikts side. Deretter kjører diverse utrykningskjøretøyer feil på grunn av dårlig kommunikasjon, og enden på visa er at de to fra NBP kjører båten til Storøya nord for Utøya, der Delta-mannskapet tar over kommandoen for bruken av gummibåten.

Figur 2.9 Kart over området Hønefoss-Sundvollen. Kilde: 22. juli-kommisjonen, samt redigert kartutsnitt fra Finn.no.

Jeg kjenner ikke til detaljene for denne båttypen, en Zodiac rib, men jeg antar at Veritas hadde jobben med å fastsette maks antall passasjerer, og at 22. juli-rapporten har dette på det rene da de sier at båten var for ti passasjerer, inkludert føreren. På bildene og videoene av Deltas ulykksalige ferd fra Golfbanen eller brygga ved Storøya mot Utøya, ser det ut til å være omtrent ti personer i båten. De var nok store disse gutta (og jenta?), og hadde mye tungt utstyr, for båten tok inn vann, vannet havnet i motoren, motoren stoppa. De øste nok rimelig febrilsk før de ble reddet av en privatperson som dukket opp i båt og kjørte Delta-styrken til Utøya. Det var vel også en annen privateid båt som fraktet resten av politistyrken? Gummibåten gikk ikke i snaue 30 knops hastighet på den turen, for å si det forsiktig.

Kanskje burde Delta-gjengen ha forstått at båten var overlesset før de satte kursen mot Utøya? Mye tyder på det, og dette var helt sikkert ikke Deltas stolteste øyeblikk. Det virker til tross for dette å være tidligere kommunikasjonsproblemer mellom NBP og NBP, altså rent interne beslutningsproblemer, og mellom NBP og Delta, muligens mellom NBP og politiledelsen i Oslo, som var hovedårsaken til at en eller annen avdeling fra politiet kom senere til Utøya enn de kunne ha gjort. Å legge ansvaret på Delta alene, virker unødvendig brutalt, og må ha føltes som en ekstra stor belastning for dette mannskapet. Selve havariet med gummibåten til NBP var ikke hovedårsaken til at politiet nådde seinere til Utøya enn de kunne ha gjort. Jeg gjentok denne påstanden bevisst. Så kan det diskuteres i det vide og brede, hvilket også er gjort til gagns annetsteds, om de forskjellige grenene av politiet skulle rykket ut fortløpende uten å vise hverandre hensyn, og om det ikke burde vært noen, kanskje det lyseste hodet blant dem, som fant ut at: – Se den flotte båten som ligger der, den rekvirerer vi sporenstreks! Det er alltid lett å være etterpåklok. Med de opplysningene jeg sitter med og tror at jeg forstår sånn noenlunde, gjentar jeg det jeg har skrevet tidligere. Det finnes ingen grunn til å tro annet enn at hvert eneste medlem av politiet som rykket ut for å stanse drapene på Utøya den 22. juli 2011 gjorde det beste de kunne.

6
Leave a Reply

avatar
3 Comment threads
3 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
4 Comment authors
VapausAnkiJostemikkSynnøve Recent comment authors

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

  Subscribe  
newest oldest
Notify of
Synnøve
Guest
Synnøve

Takk for flott innlegg! Har tenkt mye på dette, og det er godt å vite gangen i det, at det ikke var så kynisk som jeg forestilte meg:)

Anki
Guest
Anki

Hvis dette var det beste landets best trente kan levere, så er ikke jeg imponert. Spesielt når vi veit de “trente” på en terroraksjon som “var tilnærmet lik” i forkant OG samme fredag som det skjedde. Politiet bekreftet at øvelsen ble avsluttet kl. 1500. Hvis disse superpurkene kan virre rundt som huggærne høner i en kryssild av håpløse ordre – og bli parkert av grilldresskompaniet mht å redde unger – uten at de stusser – uten at de er involvert…..Nei. I mitt hode er det ikke mulig.

Vapaus
Guest
Vapaus

Dette er noe jeg også har brukt endel tid å tenke på, jeg siterer deg fra artikkelen, “Det finnes ingen grunn til å tro annet enn at hvert eneste medlem av politiet som rykket ut for å stanse drapene på Utøya den 22. juli 2011 gjorde det beste de kunne.” sitat slutt.

Enig, det er ikke lett, en får sine ordrer og reagerer en for mye mot dem, så er det raskt ut i kulda. “Brød og cirkus”, skal en ha brød så må en gjøre det en får beskjed om og ellers bukke og holde kjeft når “presten” preiker. Jeg er enig med deg Jostemikk, dette skurrer antagelig hos fler av dem.

Spørsmålet er jo: Hvem det lov å kritisere? jfr. Voltaire, vel det er tydeligvis lov å kritisere lavere tjenestemenn innen Politiet… Fokus bør nok rettes andre steder ja, hvem er det ikke lov å kritisere?