Om politiets tidlige påstand om at ABB var alene på Utøya

Den største tabba politiet gjorde var å fastslå at det kun dreide seg om én gjerningsmann allerede den 25. juli 2011, tre døgn etter tragedien som utspant seg på Utøya.

Politimannen som var så lynraskt ute med denne meningsløse konklusjonen var daværende Kripos-sjef Odd Reidar Humlegård. Noen negativ påvirkning av Humlegårds karriere førte dette ikke til, for allerede i 2012 ble han utnevnt til ny politidirektør. Her er dokumentasjon på tidspunktet ved hjelp av en kort artikkel på TV2.no den 25. juli 2011, Kripos: Én gjerningsmann på Utøya:

Hans påstand om at det kun var blitt funnet to typer ammunisjon, ergo var det bare én gjerningsmann, er så fullstendig avslørende for null etterforskningskompetanse, at det er ufattelig at mannen har nådd de høye posisjonene innen politiet som han har. Det kan forklares på annen måte. At han har steget til maktens tinder fordi han har vært lydig. Begge forklaringer er av en slik art at enhver tenkende og samvittighetsfull person med noenlunde rettferdighetssans, raskt ville kunne konkludere med at slike folk vil vi ikke ha i maktposisjoner her i Norge.

En av de første dagene under førstegangstjenesten på Sessvollmoen dro 25 stykker av oss til skytebanen. Den gangen var AG3-rifla norske soldaters tjenestevåpen. Kaliberet er 7,62×51 NATO. Ammunisjonen ble delt ut til hver av skytterne i 20-skudds esker. Jeg husker ikke hvor mange skudd vi skjøt, men la oss si at hver soldat i gjennomsnitt skjøt 30 skudd. Da lå det igjen 750 tomhylser etter oss strødd bortover og framfor standplassene. Logikken til Humlegård er så brutalt feilaktig at hvis han selv skulle etterforsket hva som hadde skjedd på den standplassen etter at vi var tilbake i kasernen, ville han raskt fastslått at det kun hadde vært én skytter der, for det var jo bare én type ammunisjon. Fri og bevare oss alle for slik idioti. Senere får dere se dokumentasjon på at nok en av påtalemyndighetens topper benyttet samme argument.

Politimester Sissel Hammer i Nordre Buskerud politidistrikt var bastant på at alle visste at det kun var én skytter på Utøya.

Les hele saken i VG her.

Hvordan kunne hun og politiet vite dette med sikkerhet? Dette var i de kaotiske minuttene rett etter at politiet sendte ut de første varslene om at det foregikk skyting av folk på Utøya. Dette var på mange måter forløperen til Gjørvs 22. juli-rapport, som fastslo det samme som politimester Hammer, men da overført fra hva de regulere politimannskapene forventet å møte, til at dette gjaldt alt av politi, også beredskapstroppen. Denne påstanden slo nok ned som et sjokk blant medlemmene i Delta, og det er kommentert utførlig i Politiforum, og har også fått sin fortjente plass i boka På vår vakt (2017) av Malin Stensønes, der aksjonslederen på Utøya, Terje Klevengen, har uttalt seg etter de tragiske hendelsene den 22. juli 2011. Jeg har ikke lest boka, så her er et tips om julegave levert. Her er en av artiklene på Politiforum.no om dette.

Kritiserte politiet på mangelfullt grunnlag

22. juli-kommisjonen slår fast at politiet ikke kunne ha aksjonert på Utøya med et situasjonsbilde av flere gjerningspersoner. Nye opplysninger slår nå sprekker i kommisjonens konklusjon.


Da Alexandra Bech Gjørv la fram 22. juli-kommisjonens rapport den 13. august 2012, falt også dommen over politiets innsats den skjebnesvangre julikvelden et drøyt år tidligere. Rapporten, i sin omfangsrike grundighet, ble umiddelbart omfavnet av politikere og publikum. Dette var «sannheten» om hva som egentlig skjedde …

… Rapportens konklusjon – og Gjørvs standhaftige gjentakelse av denne – står i sterk kontrast til beskrivelsene fra flere involverte polititjenestemenn om sine opplevelser fra 22. juli 2011. Spesielt for de involverte fra Beredskapstroppen har dette vært et sårt punkt.

Før Beredskapstroppen gikk til aksjon på Utøya, var deres trusselbilde tre til fem gjerningspersoner med automatvåpen, og muligens bruk av eksplosiver. Det var dette som i flere omganger ble meldt ut fra Delta-Ko, styrkens kommandoplass, til aksjonsleder, som igjen formidlet trusselbildet videre til de ulike Delta-patruljene.

Det var med denne informasjonen de gikk til aksjon.

– Hele aksjonen vår var basert på dette, sier Terje Klevengen i boken «På vår vakt».

Klevengen var Beredskapstroppens aksjonsleder på Utøya.

– Da jeg forklarte meg for kommisjonen, var jeg krystallklar på at mitt situasjonsbilde var tre til fem gjerningsmenn. Det bildet fikk jeg før jeg nådde Sollihøgda, altså lenge før vi aksjonerte på Utøya. Jeg fikk ikke ett kritisk spørsmål om min situasjonsforståelse når det gjaldt gjerningsmenn da jeg var hos kommisjonen. Jeg ble aldri konfrontert med at den hadde et avvikende syn, fortsetter han.

Ikke noe av dette beviser noe som helst angående det som har å gjøre med om det var en eller flere skyttere på Utøya. Det dreier seg om hva politiet som gikk iland på Utøya trodde på det daværende tidspunkt. Det er allikevel slik at man ser en nærmest manisk forsvergelse fra enkelte av toppfigurene innen politi og påtalemyndighet. – Det var aldri mer enn én skytter på Utøya, og det var aldri noen som trodde det heller! Verken politiet, ungdommene på Utøya eller andre trodde noen gang at det var flere skyttere der!

Politiet, og da særlig Delta, synes å ha fått usedvanlig urettmessig kritikk når det gjelder en del av aviskriveriene og regjeringens hovedrapport om 22. juli-saken. Så er jeg sikker på at lederne og mannskapet i Delta og andre grener av politiet er enige med de som sier at ting kunne vært gjort bedre. Det er alltid rom for forbedringer. Og hvis noen synes jeg er for mild mot de som, samme hvordan man vrir og vender på saken, satte livet på spill for å stoppe forferdelighetene på Utøya, kan jeg forsikre at jeg kunne skrevet flere spaltekilometer med ramsalt kritikk av politiets oppførsel og prioriteringer på andre samfunnsområder. Men det er ikke det denne saken handler om.

Verdt å nevne må også være at daværende politimester Sissel Hammer, i det daværende, nå nedlagte Nordre Buskerud politidistrikt, ad en ørliten omvei havnet som seksjonssjef i politidirektoratet med Odd Reidar Humlegård som sjef. Uten at jeg vet om akkurat det er en forfremmelse eller ikke. Men der er hun nå, og den antatte maktinnflytelsen må i det minste ha økt.

Ungdommer som var på Utøya fortalte om flere skyttere

For snart tre år siden publiserte jeg saken De presstituerte gikk fra å publisere overlevendes vitnemål om flere skyttere til å kritisere bloggere som nevnte det samme. Jeg henter litt oppsiktsvekkende stoff derfra.

Hvor mange overlevende fra Utøya-massakren som fortalte om flere gjerningsmenn vet jeg ikke, men jeg har gått gjennom noen vitnemål, og det var en god del av dem som kunne fortelle at Anders Behring Breivik ikke var alene på øya den dagen. Lamestream media/De presstituerte gjenfortalte disse vitnemålene i dagene etter den 22. juli 2011, mens minnene var som sterkest hos de som hadde noe å fortelle.

Fra legitime vitnemål til noe obskjønt bare konspirasjonsteoretiske bloggere skrev om til sine lesere

Påtalemyndighetens mange deltakere kunne de første timene og dagene etter terroren på Utøya fortelle om at det var flere skyttere, kanskje fem, i det minste to-tre, men også kanskje bare én. Pressemeldingene var mange og varierte, og forvirringen var naturlig nok stor. Forholdsvis raskt dannet det seg et inntrykk av at politiet ville ha det til at det kun var Anders Behring Breivik som sto bak. Den enslige, hvite ulven. The Lone Gunman. Den single terroristen. Den høyreekstreme og blonde ultranasjonalisten. Dere vet, han som ingen kan beskytte seg mot, fordi han kan være hvem som helst, hvilket gjør det tvingende nødvendig å skjerpe overvåkningen av hele vårt samfunn. Vi er alle mulige terrorister, men vær trygge, PST vil bare hjelpe oss og hindre fremtidige tragedier. At vi alle blir overvåket er en liten pris å betale for at storebrors altseende øye skal gjøre livet trygt for vårt lands innbyggere.

Alle de største og mest kjente representantene blant De presstituerte gjenga vitnemålene til ungdommer som kunne fortelle om at det var fra to til fem skyttere/terrorister på Utøya den dagen. Noen kunne fortelle om en høy og blond skytter i politiuniform, mens andre kunne fortelle om sivilkledde voksne som de aldri hadde sett på øya tidligere, blant annet en kort, mørkhåret mann på ca. 170 cm. Noen fortalte at en mann med politiuniform kledde av seg uniformen, for deretter å gå ombord i en båt og enten forlate Utøya, eller kjøre rundt langs land, kanskje for å skyte ungdommer som gjemte seg i strandkanten. Et vitne som la på svøm, forklarte at en voksen mann la på svøm sammen med ham. Vitnet hadde aldri sett denne personen før.

Bergens Tidende hadde en sak om disse vitnemålene den 16. februar 2012, og journalisten etterlater ingen tvil. Ungdommene som kunne fortelle om flere gjerningsmenn tok feil, og bloggere som skriver om ungdommenes forskjellige vitnemål om flere gjerningsmenn, er bare noen gale, konspirasjonsteoretiske tullinger. At Bergens Tidende de første dagene etter terroren selv publiserte et slikt vitnemål, og at resten av Lamestream Media/De presstituerte gjorde det samme, blir forsøkt skjøvet under teppet. Redaksjonen i Bergens Tidende er villige til å gå langt for å fornekte virkeligheten. Så langt at de har fjernet sin egen artikkel om et av de viktigste vitnene. Men la oss først ta en titt på artikkelen der Bergens Tidende forteller sine lesere at alle som gjengir ungdommenes vitnemål om flere gjerningsmenn er en gjeng konspirasjonsteoretikertullinger. Her er et utdrag fra artikkelen:

ABB-fotografi BT

Politiet: Det var bare én skytter

Konspirasjonsteoriene om flere skyttere på Utøya florerer. Politiet håper å stanse teoriene.

Da skytingen begynte på Utøya, var flere av ungdommene overbevist om at det var flere gjerningsmenn på øyen.

Teoriene om flere gjerningsmenn florerer fortsatt i blogger. Flere medier har fått henvendelser fra privatpersoner som har analysert lyd- og videoopptak fra Utøya 22. juli.

De peker på at skuddene har forskjellig lydstyrke, og mener det beviser at flere personer skjøt samtidig på forskjellige deler av øyen.

Det er absolutt ingenting som tyder på at det var flere gjerningsmenn

«Dette opptaket har noe som kan være essensielt. To ulike skuddserier hvor det virker å være flere skyttere i sving», skriver en av dem i en e-post til BT.

Sjekket hylsene

Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby sier at alt tyder på at Anders Behring Breivik var alene om massakren.

- Vi har avhørt alle som var på øyen, og har gjort svært grundige tekniske undersøkelser. Det er absolutt ingenting som tyder på at det var flere gjerningsmenn, sier Kraby.

I avhør sier flere at de som var på Utøya at de trodde det var flere – alt fra to til fire-fem personer.

Mens Breivik gikk rundt, var ryktene i gang. Noen fortalte om folk i dykkerutstyr, andre hadde sett noen i grønne klær.

Bare en av dem som først trodde det var flere, forklarer i avhør at vedkommende fortsatt er sikker på at det var mer enn én skytter.

Grundig jobb

Kraby sier politiet gjør en mye grundigere etterforskning enn det som skal til for å avgjøre skyldspørsmålet under rettssaken.

-  Vi vil snu hver stein når det gjelder hovedspørsmålet: Var siktede alene, eller hadde han medvirkere?

-  Vi må ta høyde for at det i fremtiden vil komme nye konspirasjonsteorier og uavklarte spørsmål. Det er nå materialet er ferskt, og vi ønsker å gjøre jobben så grundig som mulig mens vi har muligheten, sier Kraby.

Både tekniske bevis og avhør peker i retning av at Breivik var alene:

Etterforskerne har sjekket samtlige tomhylser på øyen. Alle tilhører våpnene Breivik hadde med seg.

I avhør av overlevende har politiet spurt grundig om det kan ha vært flere skyttere.

- Noen av dem som snakket om flere gjerningsmenn i den tidlige fasen, har gått tilbake på det. Man må huske at dette var en ekstrem hendelse med mange unge mennesker i sjokk, sier Kraby.

- Mange merkelige folk

Kjetil Klakegg Bergheim fra Florø var en av dem som på Utøya følte seg sikker på at det var flere som skjøt. Kort tid etter at han kom hjem, sa han i et intervju at han var sikker på at det var flere gjerningsmenn.

Kjetil Klakegg Bergheim

Intervjuet er senere blitt brukt som sannhetsbevis av konspirasjonsteoretikere.

- I begynnelsen var det kjedelig. Nå bryr jeg meg ikke så mye om det. Det finnes mange merkelige folk der ute, sier han.

Noen av organisasjonene og nettstedene som har skrevet om konspirasjonsteoriene, er høyreekstreme.

Her hopper jeg ut av det beklagelig lange, men ytterst nødvendige sitatet over for å komme med en kommentar før vi går videre.

Under legger jeg ut kopi av en artikkel som BT publiserte. De intervjuet over nevnte Kjetil Klakegg Bergheim, som kunne fortelle om flere skyttere. Som man forstår når man leser fra BT over, har både redaksjonen og AUF-eren raskt fått beskjed om at her skulle det ikke snakkes noe mer om eventuelt flere skyttere. Jeg legger ved lenka til arvhive.org som var redningen når det gjaldt å finne denne artikkelen som BT slettet. Det oppsiktsvekkende er at de nå også har klart å få slettet artikkelen fra archive.org. Det skal mye til, og jeg har kun opplevd dette en håndfull ganger tidligere. Her er artikkelen via archive.org den gang de fortsatt hadde kopien av BT-artikkelen.

Var Bergens Tidende også høyreekstreme konspirasjonsteoretikere?

Ja sannelig var de det. De var faktisk så høyreekstremistiske at de trykket Kjetil Klakegg Bergheims vitnemål i en egen artikkel. Denne har de fjernet i ettertid, og en kan være fristet til å påstå at Bergens Tidende er selvdestruerende bokbrennere. Artikkelen sto på trykk her og her.

Der finnes det ikke lenger noe som helst. Redaksjonen i Bergens Tidende har sensurert seg selv for å slippe være høyreekstreme konspirasjonsteoretikere. Heldigvis fantes noen som tok vare på det som sto i artikkelen. Her kan dere lese hva Klakegg Bergheim hadde å fortelle før politiet klarte overbevise ham om at han ikke hadde hørt og sett det han hørte og så.


AV: per marifjæren
Publisert: 25.jul. 2011 (16:25) Oppdatert: 25.jul. 2011 (16:33)

Klakegg Bergheim var leiar for ungdomsorgansiasjonens fylkeslag i to år fram til 2009, og har vore på Utøya ei rekke gonger tidlegare. Han fortel den same dramatiske historia som så mange andre av dei som overlevde massakren. Klakegg Bergheim var blant dei som flykta hals over hovud frå hovudbygget då skytinga starta.

På plassen like utanfor bygget såg eg ein person urørleg på bakken, fortel han. – Eg sprang vidare over idrettsbana på øya og ned mot området der talane plar bli heldne. Oppe på bakken der passerte vi yttelegare to livlause kroppar på bakken.

Vel forbi sceneområdet passerte han ei løe, og han traff like etter ein bekjent frå fylkeslaget i Sogn og Fjordane. Ein flokk ungdommar kom springande mot dei, men Klakegg Bergheim drog med seg venen i motsett retning.

Eg meinte vi hadde betre sjanse til å gøyme oss dersom vi ikkje var så mange, seier Klakegg Bergheim.

Dei to gøymde seg først i eit buskas i ein skråning, ikkje så langt frå stien som går rundt øya. Etter kvart innsåg dei at ein person som kom på stien, lett ville oppdage dei. Derfor starta dei leitinga etter ein betre gøymestad, inne bak dei tette greinene på eit gammalt tre.

Greinene vaks liksom ned i jorda, og var eit brukbar skjulestad, seier han. – Eg fekk ringt far min, og vi heldt lina open i den tida vi sat der. Halvannan time var det, ifølgje telefonloggen.

Der inne i lauvverket sat dei to musestille og høyrde på dramaet og tragediane som utspant seg rundt om på øya. Faren fortalde at gjerningsmannen var iført politiuniform.

På eit tidspunkt kom også ein tredje person inn på gøymestaden deira. Klakegg Bergheim kjenner ikkje identiteten til vedkommande, men registrerte seinare at også han hadde klart seg.

I løpet av dei nesten to timane inne på gøymestaden var dei heilt overtydd om at det ikkje kunne vere berre ein gjerningsmann.

Eg høyrde tydeleg at det kom skot frå ulike sider av øya på same tid, fortel Kjetil Klakegg Bergheim. – Eg veit fleire som har registrert det same. Skrika kom også frå ulike retningar. Så eg er heilt overtydd om at det var to gjerningspersonar. Det må det ha vore.

I ettertid, etter å ha blitt fortalt sannheten om sine egne opplevelser, karakteriserer Kjetil Klakegg Bergheim alle som trodde på ham som merkelige folk, og Bergens Tidende, som altså selv satte hans fortelling på trykk, kaller de samme for høyreekstreme konspirasjonsteoretikere. Pål-Fredrik Hjort Kraby nevner i BT-artikkelen om gale høyreekstreme bloggere at politiet forlengst har bevist at det kun dreide seg om én skytter, og legger funnene av kun to typer tomhylser funnet til grunn for denne konklusjonen.

Der har vi den idiotiske påstanden igjen, denne gang fra F. H. Kraby. Det nærmer seg det tragikomiske.

Nok et vitnemål om flere skyttere på Utøya

Som allerede nevnt finnes flusst av eksempler på vitnemål om flere skyttere. Artikkelen i Bergens Tidende nevner nærmest forraktfullt at det nå kun er et slikt vitne igjen. Dette vitnet har tydeligvis nektet å la seg overtale av politiet til å samstemme med deres påstand om at det kun var én terrorist på Utøya den 22. juli 2011. Det eksemplet jeg legger ut nå har jeg valgt fordi jeg tror de færreste har sett det. Før dere hører hva dette vitnet hadde å fortelle, husk at politiet kan ha rett i at det bare var Anders Behring Breivik, eller kun én skytter. Det er gode grunner til å tro at ungdommen på Utøya ble forvirret i kaoset og redselen som oppsto, og det er mange mulige forklaringer på at de hørte skudd (smell) fra forskjellige retninger og/eller fra flere steder. Høyhastighetskuler (overlydshastighetsprosjektiler) fra 223-rifla smeller skarpt når de treffer, og det kan høres ut som et skarpt våpensmell. Så er det smellet fra selve våpenet, samt ekko fra trær, terreng og bygninger. Politiet (påtalemyndigheten) kan altså ha rett i sine påstander, men det er ikke det dette dreier seg om. Dette gjelder det faktum at mange ungdommer vitnet om at det befant seg flere gjerningsmenn på Utøya, og at politiet har valgt å se fullstendig bort fra disse vitnemålene. Til sammenligning har de lagt stor vekt på enkeltobservasjoner fra vitner som kunne fortelle at de hadde sett Anders Behring Breivik i Oslo etter at han gikk fra bilen ved Høyblokka. De bestemmer altså selv hva de vil legge vekt på og hva de vil forkaste når det gjelder de mange vitneobservasjoner den 22. juli. Her er et av disse vitnene, og intervjuet er hentet hos Aftonbladet. Han som lar seg intervjue er en tøffing, for det er tydelig at det kostet ham å la seg intervjue. Legg spesielt merke til at til tross for at han nevner flere skyttere, det er vel to, så lager han et viktig poeng ut av at det nok var fort gjort å ta feil i kaoset og redselen.

Så to forskjellige vitnemål fra videoer Hans Gaarder har laget og/eller lastet opp på Youtube, og som jeg ble minnet om av Vidar i en kommentar tidligere i dag.

Fra Dagbladet den 3. september 2011, som også oppførte seg som rabagaster fra “ytre høyre” i Utøya-vitner sier de så en annen gjerningsmann.

Vitner til massakren på Utøya sier i dommeravhør at de så en annen, mørkhåret gjerningsmann samtidig som de hørte skuddsalver et annet sted på øya.

Dagbladet kjenner til at det skal være to vitner som i dommeravhør, uavhengig av hverandre, beskriver to ulike gjerningsmenn under massakren på Utøya. Et tredje vitne skal i dommeravhør ha forklart at han svømte ved siden av en for ham ukjent, voksen person ut fra øya og til fastlandet.

Da politiets beredskapstropp, Delta, ankom Utøya 22. juli ble de møtt av livredde ungdommer som også beskrev flere ulike gjerningspersoner. Politiet var forberedt på å møte to til fem terrorister.

Fra Aftenposten den 28. august 2011, som også var blant de gale konspirasjonsteoretikerne og høyreekstremistene. Vitner beskrev flere terrorister etter at Breivik var pågrepet.

Etter at Anders Behring Breivik var pågrepet, fikk politiet en rekke meldinger om flere gjerningsmenn på Utøya.

«Tre til fem terrorister med tohåndsvåpen og kikkertsikte. Det kunne være sprengstoff på øya.» Slik har politiet i Nordre Buskerud og ledelsen i politiets beredskapstropp sagt at de så for seg situasjonen da de var på vei til Utøya 22.juli.

Nå viser det seg at dette var slik politiet trodde situasjonen var, ikke bare da de var på vei til Utøya, men også en god stund etter at Anders Behring Breivik var pågrepet.

Detaljer

Da de første mannskapene fra beredskapstroppen går i land på Utøya klokken 18.25, blir de, ifølge sentrale politikilder i Oslo politidistrikt, møtt av flere ungdommer som kommer med detaljerte beskrivelser av det de oppfatter som flere gjerningsmenn.

Vitnene beskriver utseende og hva de antatte gjerningsmennene har på seg.

NRK.no 22. juli 2011 – Det var flere skyttere på Utøya.

VG.no 29. august 2011 – Vitner beskrev flere terrorister etter pågripelsen.

Denne rekka med lenker kunne vært vesentlig lengre, men mitt poeng må være klinkende klart på dette tidspunktet.

Var det flere skyttere på Utøya?

Jeg vet ikke, og har tidligere argumentert for at det skal mye til å få mer enn en idiot til å bli så absurd gal at en kan få seg til å skyte ned unger og ungdom slik det skjedde på Utøya. Den forklaringsmodellen, samt manglende konkret dokumentasjon fra annet hold, bør være nok til at en bør være forsiktig med å gå for hardt ut og være bastant. At noe spesielt skjedde den dagen også på Utøya kan det ikke være tvil om for de som har studert vitnemål og skipsloggen til MS Thorbjørn, og Stoltenbergs forsnakkelse i beste sendetid på NRK-programmet Lindmo sist fredag, tyder på et indre bilde hos NATO-sjefen av flere deltakere i 22. juli-terroren enn bare Anders Behring Breivik. Det er mulig at den tidligere statsministerens tall- og bokstav-problemer kan ha gitt ham en slags form for verbal-dysleksi, men det skal mye til å si noe sånt uten at noe ligger bak. Denne hypotesen blir solid forsterket når man tar i betraktning det som skjedde på Johan Nygaardsvolds plass terrordagen. De mange mulighetene for ungdommene til å misforstå lydbildet i forbindelse med skytingen på Utøya har jeg nevnt over, uten at mine betraktninger trenger å være korrekte av den grunn.

5
Leave a Reply

avatar
5 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
4 Comment authors
FjellbergHalvor (Raknes)JostemikkAnki Recent comment authors

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

  Subscribe  
newest oldest
Notify of
Anki
Guest
Anki

Hehe – du kan vel være bra sikker på at man er inne på noe når hele papegøye-koret plaprer om konspi og høyreekstremister. Den merkelappen er etterhvert blitt så vassen og pjuskefidding-aktig at det er merkelig at de ikke kan fornye seg bittelitt. 22/7-versjonen fra det offentlige er like hysterisk som 9/11-utgaven…. Man skal ha god mage for å manøvrere forbi alle usannsynligheter, fysiske umuligheter og motstridende informasjon som den rigga forklaringen innehar, alternativt ha kobla fra de operative hjernecellene.

Halvor (Raknes)
Guest

Delt nok en fremragende artikkel i Facebook-gruppene July 22, 2011 Norway Attacks research group og 22. juli 2011 – research om hva som hendte.

Fjellberg
Guest
Fjellberg

Tre døgn til å finne svaret på hvor mange som skjøt på Utøya – med den massive politiefterforkningen – skulle være mer enn nok. Det var vel heller i overkant lenge, ville jeg sagt.

Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby sier at alt tyder på at Anders Behring Breivik var alene om massakren.

- Vi har avhørt alle som var på øyen, og har gjort svært grundige tekniske undersøkelser. Det er absolutt ingenting som tyder på at det var flere gjerningsmenn, sier Kraby.

Jeg ser ingen grunn til å tro at Kraby lyver om dette. På meg har han virket som en ærlig politimann.

Etterforskerne har sjekket samtlige tomhylser på øyen. Alle tilhører våpnene Breivik hadde med seg.

Mener Jostemikk Kraby sto og løy om dette foran TV-kameraene?
Hvis det er sant det han sa, hvilket jeg ikke tviler på, da var det kun én som skøt på folk på Utøya, nemlig ABB!

Det utelukker ikke nødvendigvis at det var andre uvedkommende der, kanskje som en reserve dersom ABB skulle ‘svikte’. ABB var på øyen i over en time. På den tiden var det nok ikke så vanskelig å skyte og drepe og skade ca. 100 av de vel 500(?) som var der ute.

Ungdommer i vill panikk og med dødsangst, noen i sjokk, er særdeles dårlige observatører. Ekko, rykter og innbilning, kan ha spilt mange et puss.

Så er det smellet fra selve våpenet, samt ekko fra trær, terreng og bygninger.

Trær demper smell. Men fjellskjæringene på innsiden av vegene på begge sider av fjorden reflekterte nok smellene på en utmerket måte som gir god ekko. Da ABB skjøt med få sekunders mellomrom, kan ekkoet fra det første skuddet ha blitt hørt like ved smellet fra neste skudd, og det kan dermed ha hørtes ut som skudd fra flere våpen samtidig.

Men for at jeg skal bli 100% overbevist om at ABB var den eneste terroristen der ute, må i alle fall den mystiske ferjeloggen og Bislett-kassebilen gis en holdbar forklaring. – Men at han var alene om å skyte – det var han nok.