Opplysninger som har kommet fram i forbindelse med 22. juli-saken, samt en del som jeg eller andre ikke har skrevet om, har nærmest mot min vilje fått meg til å tenke på et slagord som promoteres rimelig heftig av blant andre Heimevernet. Det dreier seg om det fullstendige sammenbruddet i kommandolinjene i forbindelse med utbruddet av 2. verdenskrig, og hvordan Forsvaret nærmest ble de-konstruert de nærmeste årene før tyskerne innvaderte oss. Slagordet lyder Aldri mer!
Man mente, og sikkert med rette, at Norge ble fullstendig sviktet av politikerne i årene fram mot krigsutbruddet, og jeg har snakket med offiserer som har fortalt rett ut at de og andre følte og føler et bittert nag mot det de anså være et landssvik begått av de som besatt taburetter i regjeringskontorene og på Stortinget. Tankene har gått videre til flere forskjellige advarsler fra de som ønsker at Norge skal være klar til kamp både nå og i framtiden, og ikke minst, forskjellige påpekninger av svakhetene i det norske samfunnet i dag med tanke på mulige terroraksjoner. Slike mulige terroraksjoner har jo nærmest overtatt fokuset fra Sovjetunionen, senere Russland. Det er ikke lenger trusselen fra en statsmakt som truer samfunnet, men den forfalskede og oppbygde trusselen fra enslige ulver, i første rekke unge hvite menn, eller muslimske terrorgrupper som Vesten selv har bygget opp. Misfornøyde menn. Disse må vi beskytte oss mot for enhver pris, hvis ikke går det oss ille, og nødvendige tiltak må settes i verk, koste hva det koste vil hva gjelder innbyggernes frihet. Fakta er ikke lenger interessant, for disse kreftene, hvis intense ønske om å beskytte samfunnet mot farer, kan umulig erkjenne at farene de skal beskytte og advare oss mot ikke eksisterer. De kan leve like lite i et samfunn uten trusler om Dommedag som det bankene og krigsindustrien kan. Finnes ingen umiddelbar fare, produseres de på løpende bånd, dramatisk formidlet av De presstituerte. Etter de første forvirrende timene etter hendelsene blir det skrevet ymse, og alt er slett ikke ferdig regissert og enstemmig. I løpet av få dager forandrer dette seg raskt, og kort tid etter såkalte terrorhendelser er De presstituertes samstemthet total både nasjonalt og internasjonalt.
Noen ønsket i flere år å fortelle bevilgende politikere og det norske folk at faren var overhengende for at en kassebil ville kjøre inn på Einar Gerhardsensplass og parkere foran inngangen til Høyblokka. Se på denne sendingen fra NRK Østlandssendingen 12. september 2006 som Ole Dammegård har lastet opp på Youtube:
De som lever av å sikre nasjonen mot terror kan ikke leve uten at det finnes reelle trusler eller handlinger. Første gang jeg så denne videoen følte jeg meg dårlig lenge etterpå. Kanskje trengte de som sto bak terroren den 22. juli 2011 hjelp for å gjennomføre handlingene rent teknisk hva gjaldt eksplosjonen, og muligens ble denne hjelpen hentet fra en eller flere av verdens største utenlandske terrororganisasjoner (Mossad/CIA), men hva om det i tillegg er slik at the enemy lies within? I Offentlige øvelser samme dag som terrorhandlinger har skjedd skrev jeg:
Vi lever i en tid der det orwellske krig er fred, frihet er slaveri, uvitenhet er en styrke har blitt til virkelighet. Myndighetene og Lamestream Media/De presstituerte serverer befolkningen en forfalskning av virkeligheten. Et vrengbilde. En parodi. De som står bak terroren skaffer seg selv ekstra makt gjennom ekstra økonomiske bevilgninger, en stor økning i antall ansatte, og tillatelse til å få gjennomført innskrenkende lover for vanlige menneskers rettigheter ved å gjennomføre nettopp de terrorhandlinger de er satt til å beskytte oss mot. Dette er livsfarlige sosiopater, og skal verden og menneskeheten noen sinne komme på rett kurs igjen, må disse jævlene stoppes. Jeg vet ikke om noen annen mulighet til å få stoppet dem enn at stadig flere mennesker tør gå til anskaffelse av nok mot til å erkjenne for seg selv at de de tror beskytter dem, er nøyaktig samme mennesker som dreper dem og gjør verden til et forbasket utrivelig sted.
Verden kommer til å være et forbasket utrivelig sted helt til folk flest forstår hvem og hva Lamestream Media/De presstituerte er. Sånn er det med den saken. Så lenge de samme folk flest synes det er viktig å uttrykke seg i to-tre setninger i Tryneboka om at de var på helgetur for å shoppe i London, og de samme folk flest nærmest snubler over hverandre i iver over å trykke Liker på slike, hmm … selvrealiserende beskjeder, ser jeg ingen umiddelbar fare for De presstituerte og de egentlige terroristene i den vestlige verden har særlig å frykte.